Spinoff fra Mims myter om barnevernet

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er skeptisk til den høye andelen folk som selv har barnevernserfaring på dette studiet, jeg mener det *kan* være problematisk å ha en haug med barnevernsfolk som ikke selv vet på kroppen hva en god oppvekst er, fordi man instinktivt kan legge listen for lavt. (det er jo slik omsorgssvikt arves, bare se på NM og alle "slik gjorde min mor og det gikk bra med meg").

Og jeg mener man burde følges opp mye mer!

Som Irma sier: en vei å gå er å integrere barnevernet i helsestasjonens arbeid, gjøre barnevernet synlig og utadrettet, pøse inn midler så de attpåtil kan være oppsøkende og drive informasjonsarbeid i barnehager og skoler, både blant barn og foreldre.

Et tydelig, synlig og tilstedeværende barnevern ville senket terskelen for å snakke med dem, hente inn råd og hjelp, og også si fra om det var noe.

Jeg har klippet litt i innlegget ditt. For det aller meste enig, men disse tingene ville jeg si litt om.

Til det første: jeg syns ikke det er verken galt eller skummelt om folk som selv har hatt kontakt med barnevernet velger å jobbe i barnevernet. Jeg syns det er positivt, nettopp fordi de har opplevd dette på kroppen selv, og vet hvordan det er å være "barneverns-barn". Det å ha egen erfaring når det er så vanskelige og følsomme temaer ser jeg på som en stor fordel. Den største faren ved det er at man tror at alle andre er som en selv og reagerer som en selv gjorde, men den risikoen har man jo også med de som kommer fra velfungerende hjem.

Til de andre utklippene mine. Jeg er skeptisk. Jeg er skeptisk til at man skal følge opp foreldrene mer enn man gjør. Jeg tror ikke at de fleste foreldre ønsker "coaching", ei heller har de behov for det. Barnevernet vil aldri bli en "supernanny" som kommer hjem til folk og hjelper dem med treårstrass. Barnevernet vil alltid være en institusjon for de barna som trenger et VERN.

Når det gjelder å senke terskelen så er jeg positiv. Men jeg er redd for at å integrere barnevernet med helsestasjonen vil øke folks terskel for å oppsøke helsestasjonen heller enn å senke terskelen for å oppsøke barnevernet. Jeg syns det er viktig at helsestasjonen ER der, sånn som den er, hvor folk kan be om hjelp til grensesetting, leggerutiner, generell oppdragelse og andre hverdagslige ting. Veldig mange vil kvie seg hvis de på helsestasjonen møter barnevernspedagoger. Helsesøster derimot er ufarlig.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Til det første: jeg syns ikke det er verken galt eller skummelt om folk som selv har hatt kontakt med barnevernet velger å jobbe i barnevernet. Jeg syns det er positivt, nettopp fordi de har opplevd dette på kroppen selv, og vet hvordan det er å være "barneverns-barn". Det å ha egen erfaring når det er så vanskelige og følsomme temaer ser jeg på som en stor fordel. Den største faren ved det er at man tror at alle andre er som en selv og reagerer som en selv gjorde, men den risikoen har man jo også med de som kommer fra velfungerende hjem.

Jeg synes det så absolutt kan være skummelt. Jeg tror at den største feilen man kan gjøre er å tro at andre tenker og reagerer som en selv, bare fordi en har opplevd tilsvarende ting (det gjelder i alle sammenhenger, ikke bare innenfor barnevernet). Dette kan bli ekstra ille om de tingene man selv har opplevd ikke er tilstrekkelig bearbeidet slik at man har en nyansert og distansert forhold til de vanskelige opplevelsene. Det at noen bruker en barnevernfaglig utdannelse og jobb for å bearbeide egen traumatisk barndom tror jeg ikke er en god ting, hverken for dem selv eller for de de skal jobbe med. Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men jeg hadde nok en 2-3 stykker i kullet mitt.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg synes det så absolutt kan være skummelt. Jeg tror at den største feilen man kan gjøre er å tro at andre tenker og reagerer som en selv, bare fordi en har opplevd tilsvarende ting (det gjelder i alle sammenhenger, ikke bare innenfor barnevernet). Dette kan bli ekstra ille om de tingene man selv har opplevd ikke er tilstrekkelig bearbeidet slik at man har en nyansert og distansert forhold til de vanskelige opplevelsene. Det at noen bruker en barnevernfaglig utdannelse og jobb for å bearbeide egen traumatisk barndom tror jeg ikke er en god ting, hverken for dem selv eller for de de skal jobbe med. Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men jeg hadde nok en 2-3 stykker i kullet mitt.

Det er veldig viktig. Det vil ikke si at man for alltid skal være ekskludert, men egne greier bør være bearbeidet.

[Mams]

Jeg tror nok at noe av grunnen til at folk har en høy terskel for åkontakte barnevernet er redselen or at de kan miste barna.
Uansett hvor usannsynlig det er ligger det nok en liten innbeygget redsel hos folk når det gjelder barnevernet.
Noe kommer nok fra ensidig vinkling i media, som gir folk inntrykk av at BV gjør som det passer seg selv. Noe ligger også i skrekkhistorier man får høre om vi andre kanaler.
Dessverre er det så godt som aldri man leser om alle de sakene hvor barnevernet har vært inne og gjort en strålende jobb.
De sakene er det flest av, men de man hører minst om.