Fireåring innestengt på kott (Dagbladet)

[Heiko]

Elin jeg synes ikke man skal bortforklare eller unnskylde de handlingene som er gjort over for dette barnet, eller andre som blir utsatt for tilsvarende. Det som alikevel kan være intressant er å prøve å forstå hva som kan være årsaken til at noen behandler sine medmennesker på måter som for de fleste av oss oppleves som grusomme og onde.
Jeg tror ikke at noen mennesker er født onde, men at de opplevelsene og erfaringene (eller rettere sagt mangelen på gode erfaringer) vi gjør oss gjennom livet fører til at noen utfører handlinger som er grusomme. Jeg velger og prøve så godt jeg kan på å skille handlinger ut fra mennesket. Dette for å kunne se også positive aspektre med de som utfører mange handlinger som jeg opplever som fæle. Foreldrene til de barna jeg møter på i jobben min har stort sett hatt et jævlig liv, alikevel vil de sine barn vel, men de vet ikke hvordan de skal gjøre de bra tingene. Jeg ønsker å møte dem med respekt og defor må jeg se kvaliteter ved deres person, ikke bare alt det vonde de har påført sine barn.

Mulig jeg skriver meg helt bort her, men dette er en av mine hjertesaker. Det å se hele mennesket er for meg så viktig, det er ikke enten eller, det er både og (ikke bare snill eller bare slem, men litt av begge).

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Elin jeg synes ikke man skal bortforklare eller unnskylde de handlingene som er gjort over for dette barnet, eller andre som blir utsatt for tilsvarende. Det som alikevel kan være intressant er å prøve å forstå hva som kan være årsaken til at noen behandler sine medmennesker på måter som for de fleste av oss oppleves som grusomme og onde.
Jeg tror ikke at noen mennesker er født onde, men at de opplevelsene og erfaringene (eller rettere sagt mangelen på gode erfaringer) vi gjør oss gjennom livet fører til at noen utfører handlinger som er grusomme. Jeg velger og prøve så godt jeg kan på å skille handlinger ut fra mennesket. Dette for å kunne se også positive aspektre med de som utfører mange handlinger som jeg opplever som fæle. Foreldrene til de barna jeg møter på i jobben min har stort sett hatt et jævlig liv, alikevel vil de sine barn vel, men de vet ikke hvordan de skal gjøre de bra tingene. Jeg ønsker å møte dem med respekt og defor må jeg se kvaliteter ved deres person, ikke bare alt det vonde de har påført sine barn.

Mulig jeg skriver meg helt bort her, men dette er en av mine hjertesaker. Det å se hele mennesket er for meg så viktig, det er ikke enten eller, det er både og (ikke bare snill eller bare slem, men litt av begge).

Greit nok. Men noen ganger er det ikke nok for et barn at foreldrene VIL det beste når de ikke kan gi dem en trygg oppvekst.
De fleste foreldre er glad i sine barn, og gir dem kjærlighet. Det gjør selvfølgelig osgå de som har det vanskelig i livet sitt.
Klart foreldre trenger hjelp hvis de ikke har ressurser nok i seg selv til å klare det.

Men i dette tilfellet hadde jo foreldrene ressurser nok til å gjøre kriminelle handlinger. Med andre ord var der andre "gjøremål" i livet deres som var viktigere enn å gi barnet trygghet.

For barn som opplever slikt er det opplagt at de har det bedre andre steder, når forholdene i deres eget hjem er slik.
Man må hele tiden fokusere på at det er barna som skal ha det godt. Det er viktigere enn at foreldrene har det bra. Brutalt men sant.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Elias, her.

Greit nok. Men noen ganger er det ikke nok for et barn at foreldrene VIL det beste når de ikke kan gi dem en trygg oppvekst.
De fleste foreldre er glad i sine barn, og gir dem kjærlighet. Det gjør selvfølgelig osgå de som har det vanskelig i livet sitt.
Klart foreldre trenger hjelp hvis de ikke har ressurser nok i seg selv til å klare det.

Selvsagt er det langt fra nok å ha et ønske om gjøre det beste for barna sine, man må også evne å sette det ut i praksis. Innlegget mitt var ikke ment
for å unnskylde foreldrene overfor barnet, men å prøve å sette ting i et annet perspektiv for forumistene på FP.

Sitat:

Men i dette tilfellet hadde jo foreldrene ressurser nok til å gjøre kriminelle handlinger. Med andre ord var der andre "gjøremål" i livet deres som var viktigere enn å gi barnet trygghet.

Den synes jeg er drøy, det blir litt det samme som å si at foreldrene kan men ikke vil, eller?

Sitat:

For barn som opplever slikt er det opplagt at de har det bedre andre steder, når forholdene i deres eget hjem er slik.
Man må hele tiden fokusere på at det er barna som skal ha det godt. Det er viktigere enn at foreldrene har det bra. Brutalt men sant.

Det er ikke gitt at det er opplagt for barn som opplever grov omsorgssvikt at de har det bedre andre steder. Det er mange som aller helst ønsker å være sammen med foreldrene sine, også etter at de har flyttet fra mor og far. Det at barna har opplevd grov omsorgsvikt er ikke det samme som at de ikke har opplevd også gode ting og at de er veldig glade i foreldrene sine.

Når det gjelder hvem som skal ha det bra synes jeg at man skal holde to tanker oppe samtidig. Jeg synes at både barn og voksne skal ha det bra, og jeg tror at det er mulig. Det er ikke det samme som at barna skal bo hos foreldrene sine, men at også foreldrene bør få hjelp paralelt med barna. På den måten kan foreldrene kanskje få litt mer orden i livet sitt, få det litt bedre med seg selv og dermed få mulightene til å være en støtte for barna etter at de har flyttet på institusjon/fosterhjem. Den sørgelige realiteten er at det ofte kun er biologisk familie barna sitter igjen med av nettverk etter at de er ute av barnevernsystemet, og da er det jo fint om også mor og far har fått hjelp underveis.

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Når det gjelder hvem som skal ha det bra synes jeg at man skal holde to tanker oppe samtidig. Jeg synes at både barn og voksne skal ha det bra, og jeg tror at det er mulig. Det er ikke det samme som at barna skal bo hos foreldrene sine, men at også foreldrene bør få hjelp paralelt med barna. På den måten kan foreldrene kanskje få litt mer orden i livet sitt, få det litt bedre med seg selv og dermed få mulightene til å være en støtte for barna etter at de har flyttet på institusjon/fosterhjem. Den sørgelige realiteten er at det ofte kun er biologisk familie barna sitter igjen med av nettverk etter at de er ute av barnevernsystemet, og da er det jo fint om også mor og far har fått hjelp underveis.

Selvfølgelig er det kjempeviktig at også foreldre som sliter får hjelp parallelt med at noen gir barnet omsorg. De må absolutt ikke glemmes. Og det er sant som du sier, at når barnevernets omsorg er over, så er det for mange ungdommer biologisk familie som blir deres nettverk (det gjelder spesielt for de som kom seint inn under barnevernets omsorg. For de som er små når de kommer i fosterhjem er det veldig ofte motsatt, dvs. at de får en tilknytning i fosterhjemmet som kan vare livet ut).

Det er vel ingen som ønsker å forsømme biologiske foreldre. Men barnevernet skal vel, etter det jeg sorstår, jobbe for å ta vare på BARNET. Foreldrene skal og bør bli ivaretatt av folk som kan hjelpe dem ut av problemene. Selvfølgelig er ingenting bedre enn det.
Men man kan aldri la hensynet til foreldre som forsømmer barna sine gå foran barnets behov for trygghet og omsorg. For ellers kan det godt hende at problemene går i arv.

Veldig vanskelig tema, dette. Og jeg har ikke fasitsvaret på det. Beklager hvis jeg var litt for krass i det jeg skrev først. Veldig mye fornuftig i det du skriver også, synes jeg.