Er man tolerant?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men jeg hadde blitt irritert hvis noen hadde disset yndlingsforfatterne mine, der opplever jeg smaken min som "en del av meg selv". Hvordan kan jeg la være? Hvis jeg har grått når jeg har lest en bok, hvordan kan jeg unngå å ta det personlig om noen sier den er platt?

Jeg skjønner hva du sier, og er enig i at man kan ta det personlig på den måten at man blir "fornærmet på bokens vegne". Poenget mitt er at jeg ville ikke se det som et angrep på meg, men på boken (eventuelt som et uttrykk for den andre personens idioti eller skrekkelig dårlige smak ). Jeg ville ikke følt meg krenket eller utsatt for intoleranse, selv i de tilfellene der noe er så viktig for meg at jeg blir sur på alle som ikke liker det.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Og slik er det vel med de som elsker musikk også? Hvis de opplever musikken som en del av dem selv, hvordan kan de unngå å bli personlig berørt av at noen karakteriserer yndlingsmusikken deres som "pompøs", "svulstig" eller rett og slett "dårlig"?

Jeg skal slett ikke påstå at det ikke går an å bli personlig berørt på denne måten, eller at det er "galt" å reagere slik du skisserer. Jeg mener derimot at selv om noen skulle reagere slik, må det likevel være "lov" til å si at man synes en sang eller genre er svulstig eller dårlig. (Og med "lov" mener jeg vel egentlig "akseptabelt" - altså at man må kunne si dette uten å dermed være nødt til å godta å bli beskrevet som "intolerant".)

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner hva du sier, og er enig i at man kan ta det personlig på den måten at man blir "fornærmet på bokens vegne". Poenget mitt er at jeg ville ikke se det som et angrep på meg, men på boken (eventuelt som et uttrykk for den andre personens idioti eller skrekkelig dårlige smak ). Jeg ville ikke følt meg krenket eller utsatt for intoleranse, selv i de tilfellene der noe er så viktig for meg at jeg blir sur på alle som ikke liker det.

Så du synes ikke at hvis du elsker en bok og andre synes den suger at de også (indirekte selvflølgelig) sier noe om din smak når det gjelder bøker? Jeg blir heller ikke sur på folk som ikke liker de samme bøkene som meg, men hvis de sier noe ala: "Å, man må jo være idiot hvis man synes at "Historien om Norge" er interessant." (<- Jeg er forresten offisiell "Historien om Norge" hater, så det er ikke meg selv jeg illustrerer. )

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda

Jeg mener derimot at selv om noen skulle reagere slik, må det likevel være "lov" til å si at man synes en sang eller genre er svulstig eller dårlig. (Og med "lov" mener jeg vel egentlig "akseptabelt" - altså at man må kunne si dette uten å dermed være nødt til å godta å bli beskrevet som "intolerant".)

Ja, her synes jo jeg at det er irriterende at folk proklamerer sine egne subjektive meninger som om de var fakta. Og jeg synes man er lite tolerant hvis man går rundt og tror at ens egne subjektive oppfattning av verden er den eneste "godkjente" måten å oppleve verden på. (For meg er det det som er toleranse.) Kommentaren min over var mer et apropo til at jeg tror det er godt mulig å oppleve sin personlige smak som en del av seg selv. Jeg tror faktisk det er veldig vanlig å oppleve sine personlige preferanser som en del av seg selv, og "forsvare" dem ovenfor "angrep".

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så du synes ikke at hvis du elsker en bok og andre synes den suger at de også (indirekte selvflølgelig) sier noe om din smak når det gjelder bøker?

Jovisst gjør de det. Men det går jo begge veier - jeg sier jo (uttalt eller ikke) like mye om deres smak. (Jeg antar f.eks. også at folk som går i klær jeg synes er skikkelig stygge, også synes at mine klær er skikkelig stygge. Det er en av grunnene til at jeg aldri orker å hisse meg opp over at andre har stygge klær eller stygg hårfrisyre.)

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Kommentaren min over var mer et apropo til at jeg tror det er godt mulig å oppleve sin personlige smak som en del av seg selv. Jeg tror faktisk det er veldig vanlig å oppleve sine personlige preferanser som en del av seg selv, og "forsvare" dem ovenfor "angrep".

Jeg vet også at dette er mulig. Med å si at jeg kanskje er "naiv eller fjern når det gjelder dette", mente jeg jo å signalisere at jeg innser at selv om jeg synes det er "rart" å reagere slik, så kan andre folk reagere slik, og at siden jeg ikke reagerer slik selv, er jeg kanskje ikke den rette til å si noe om hvorvidt det er "intolerant" å si ting som folk reagerer slik på. (Nå tror jeg dette ble en veldig rotete setning, men jeg er ganske trøtt. )