Er man tolerant?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men jeg hadde blitt irritert hvis noen hadde disset yndlingsforfatterne mine, der opplever jeg smaken min som "en del av meg selv". Hvordan kan jeg la være? Hvis jeg har grått når jeg har lest en bok, hvordan kan jeg unngå å ta det personlig om noen sier den er platt?

Jeg skjønner hva du sier, og er enig i at man kan ta det personlig på den måten at man blir "fornærmet på bokens vegne". Poenget mitt er at jeg ville ikke se det som et angrep på meg, men på boken (eventuelt som et uttrykk for den andre personens idioti eller skrekkelig dårlige smak ). Jeg ville ikke følt meg krenket eller utsatt for intoleranse, selv i de tilfellene der noe er så viktig for meg at jeg blir sur på alle som ikke liker det.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Og slik er det vel med de som elsker musikk også? Hvis de opplever musikken som en del av dem selv, hvordan kan de unngå å bli personlig berørt av at noen karakteriserer yndlingsmusikken deres som "pompøs", "svulstig" eller rett og slett "dårlig"?

Jeg skal slett ikke påstå at det ikke går an å bli personlig berørt på denne måten, eller at det er "galt" å reagere slik du skisserer. Jeg mener derimot at selv om noen skulle reagere slik, må det likevel være "lov" til å si at man synes en sang eller genre er svulstig eller dårlig. (Og med "lov" mener jeg vel egentlig "akseptabelt" - altså at man må kunne si dette uten å dermed være nødt til å godta å bli beskrevet som "intolerant".)