Er man tolerant?

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis jeg sier "det er harry å elske fotball", betyr ikke det utsagnet nettopp at de som elsker fotball er harry, og at du dermed er det? Kan man egentlig "skille sak og person" da? Ikke at jeg skal kritisere noen for å spikke fliser, naturligvis, men jeg greier ikke å synes at forskjellen mellom å si "det er harry å like fotball" og "folk som liker fotball, er harry" er stor nok til å utgjøre forskjellen mellom akseptabel og intolerant. I det første utsagnet er det jo implisert at det er folk som gjør dette og som dermed er harry - det å like fotball er jo ikke noe som skjer av seg selv, det må være noen som gjør det, og som utsagnet dermed handler om, ikke sant?

Selvfølgelig kan man skille sak og person. Det er jo kjempeforskjell mellom å like noe som er harry, og det å være harry selv.

Det er dumt å drikke, men folk som drikker er ikke dumme. Man kan ikke stemple et helt menneske basert på en enkelt hendelse. Dersom jeg kjeftet på ungen min i morges for at han hadde tisset på seg (nei, jeg gjorde ikke det), så var det en dum ting å gjøre. Men jeg er ikke dum fordi om. Dersom jeg liker å spise taco, og noen (tydeligvis) synes det er Harry, så betyr ikke det at jeg er en harry person. Dersom jeg er redd og tar avstand fra noe og har en fremtoning som får meg til å virke veldig arrogant i en setting, så betyr ikke det at jeg er en arrogant person, og som alltid vil være arrogant i alle settinger. Alle har vi litt av alt i oss, og man kan ikke stemple en person som det ene eller det andre (selv om man kan antyde at det er overvekt av det ene eller det andre, men det i seg selv er jo ikke noen hyggelig ting å gjøre dersom det er noe negativt).