Er man tolerant?

Det er en umulighet at et menneske - selv et übertolerant et - liker alt alle andre gjør og liker. Det er dessuten ganske kjedelig med mennesker som bare smiler og nikker anerkjennende til all verdens ulikheter. Det må være lov å engasjere seg og være uenig - ja endog mislike! I min verden står og faller det på hvordan man uttrykker seg og i hvilken grad man faktisk er i stand til å skille mennesket fra den enkelte smaken, interessen osv. Dersom en av mine venner elsket Amcars og viet all sin fritid til det ville jeg uten tvil synes at det var harry. Jeg ville likevel kunne like denne vennen kjempegodt og trives godt i hans selskap (forutsatt at denne harry hobbyen ikke tok så mye tid at han ikke hadde tid til meg, da ) Jeg tror at det springende punktet for mange er hvor sterk/ trygg identitet de har. Når alfaCharlie ikke bryr seg det spøtt om andre syns at forball er harry så har det sannsynligvis med at hun har en sterk identitet som ikke lar seg rokke ved av slike bagateller. Jeg tror også at toleranse henger nøye sammen med hvor trygg man er på sin egen identitet. Jo stødigere man står i egen identitet, jo lettere kan man akseptere mangfoldet hos andre.