Er man tolerant?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner hva du sier, og er enig i at man kan ta det personlig på den måten at man blir "fornærmet på bokens vegne". Poenget mitt er at jeg ville ikke se det som et angrep på meg, men på boken (eventuelt som et uttrykk for den andre personens idioti eller skrekkelig dårlige smak ). Jeg ville ikke følt meg krenket eller utsatt for intoleranse, selv i de tilfellene der noe er så viktig for meg at jeg blir sur på alle som ikke liker det.

Så du synes ikke at hvis du elsker en bok og andre synes den suger at de også (indirekte selvflølgelig) sier noe om din smak når det gjelder bøker? Jeg blir heller ikke sur på folk som ikke liker de samme bøkene som meg, men hvis de sier noe ala: "Å, man må jo være idiot hvis man synes at "Historien om Norge" er interessant." (<- Jeg er forresten offisiell "Historien om Norge" hater, så det er ikke meg selv jeg illustrerer. )

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda

Jeg mener derimot at selv om noen skulle reagere slik, må det likevel være "lov" til å si at man synes en sang eller genre er svulstig eller dårlig. (Og med "lov" mener jeg vel egentlig "akseptabelt" - altså at man må kunne si dette uten å dermed være nødt til å godta å bli beskrevet som "intolerant".)

Ja, her synes jo jeg at det er irriterende at folk proklamerer sine egne subjektive meninger som om de var fakta. Og jeg synes man er lite tolerant hvis man går rundt og tror at ens egne subjektive oppfattning av verden er den eneste "godkjente" måten å oppleve verden på. (For meg er det det som er toleranse.) Kommentaren min over var mer et apropo til at jeg tror det er godt mulig å oppleve sin personlige smak som en del av seg selv. Jeg tror faktisk det er veldig vanlig å oppleve sine personlige preferanser som en del av seg selv, og "forsvare" dem ovenfor "angrep".