Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[him]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ja, men nå skrev jo Berglijot om relasjonene til de man har rundt seg? Og de er jo ikke noe bare utenfor en selv, men noe man i høyeste grad er en del av og påvirkes av?

Jeg tror at folk blir påvirket av alt som skjer rundt seg, men jeg tror ikke det er det som er avgjørende for hvilken sinnstemning man er i. Jeg tror feks ikke at det at man har flotte barn garanterer for lykke.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tror at folk blir påvirket av alt som skjer rundt seg, men jeg tror ikke det er det som er avgjørende for hvilken sinnstemning man er i. Jeg tror feks ikke at det at man har flotte barn garanterer for lykke.

Hva legger du i flotte barn, da? For meg er det en trygghet som gir meg lykkefølelse når jeg ser at ungene har det godt. At de trives i eget selskap. At de tilegner seg ny kunnskap med glede. At de har tillit til andre mennesker, både andre voksne og venner. At de ser sine sterke sider og vet å bruke dem. At de vet at de ikke kan være best i alt, men at man kan prøve på ting man ikke tror man mestrer.

Jeg snakker om hva det gir meg og hva jeg legger i tingene. At andre mener annet er helt greit så lenge de er voksne nok til å ha respekt for meg og mine meninger.

[Harriet Vane]

Det er ingenting som garanterer lykke. Hverken materielle eller relasjonelle faktorer. Fint hus er materielt. Ville et mindre hus, et styggere hus eller en leilighet gjort noe med lykken din? Er lykke indrestyrt eller styrt av fargekodet familie, pene gardiner og en lekker bil? Måten du formulerer deg på, Berglijot, får deg til å virke overfladisk og krampaktig fasadefokusert. Du mener sikkert ikke det, men det er slik det du skriver virker. Sånn femtitallshusmor med valium og gin innabords og et stivt smil. "Happyhappyhappy"

Lykke er etter min mening et ekstremt krav. Å kunne se lyst og positivt på livet, derimot, det er jo noe man kan ha god bruk for. Det kan læres. Lykkefølelse kan ikke læres. Å kreve lykke er også en svært egoistisk ting, for det gjør det enkelt for foreldre. "Jeg vil jo bare at du skal være lykkelig", er det en replikk som åpner opp for at man kan innrømme at man IKKE er lykkelig? Hvor ulykkelige er ikke fjortiser innimellom? Blir du skuffet over at de ikke kan være happy hele tiden?

Hårfarge er irrelevant, og jeg synes det er viktigere med dygd, vidd og evne til å kunne ta vare på seg selv og andre.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er ingenting som garanterer lykke. Hverken materielle eller relasjonelle faktorer. Fint hus er materielt. Ville et mindre hus, et styggere hus eller en leilighet gjort noe med lykken din? Er lykke indrestyrt eller styrt av fargekodet familie, pene gardiner og en lekker bil? Måten du formulerer deg på, Berglijot, får deg til å virke overfladisk og krampaktig fasadefokusert. Du mener sikkert ikke det, men det er slik det du skriver virker. Sånn femtitallshusmor med valium og gin innabords og et stivt smil. "Happyhappyhappy"

Lykke er etter min mening et ekstremt krav. Å kunne se lyst og positivt på livet, derimot, det er jo noe man kan ha god bruk for. Det kan læres. Lykkefølelse kan ikke læres. Å kreve lykke er også en svært egoistisk ting, for det gjør det enkelt for foreldre. "Jeg vil jo bare at du skal være lykkelig", er det en replikk som åpner opp for at man kan innrømme at man IKKE er lykkelig? Hvor ulykkelige er ikke fjortiser innimellom? Blir du skuffet over at de ikke kan være happy hele tiden?

Hårfarge er irrelevant, og jeg synes det er viktigere med dygd, vidd og evne til å kunne ta vare på seg selv og andre.

At du misforstår meg får være ditt problem. Jeg kan leve med at du ikke forstår meg i og med at du er et menneske som ikke betyr noe i mitt liv. Jeg lurer dog på om det er mine formuleringer i denne tråden eller generelt du reagerer på.

Og jeg håper at du er så humørfull at du forsto at jeg spøket med hårfargen? Viss ikke synes jeg virkelig synd på deg.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

At du misforstår meg får være ditt problem. Jeg kan leve med at du ikke forstår meg i og med at du er et menneske som ikke betyr noe i mitt liv. Jeg lurer dog på om det er mine formuleringer i denne tråden eller generelt du reagerer på.

Og jeg håper at du er så humørfull at du forsto at jeg spøket med hårfargen? Viss ikke synes jeg virkelig synd på deg.

Apropos humørfull, så fremstår du ikke som det i dette innlegget Berglijot. På meg virker det surmaget og kjipt.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Apropos humørfull, så fremstår du ikke som det i dette innlegget Berglijot. På meg virker det surmaget og kjipt.

Åh. Jeg prøver å være saklig og ikke fjase slik at Mim ikke skal misforstå meg enda mer.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Måten du formulerer deg på, Berglijot, får deg til å virke overfladisk og krampaktig fasadefokusert.

Må bare si meg helt uenig med deg her.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hårfarge er irrelevant, og jeg synes det er viktigere med dygd, vidd og evne til å kunne ta vare på seg selv og andre.

...og her.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å kunne se lyst og positivt på livet, derimot, det er jo noe man kan ha god bruk for.

Dette kan for meg være én måte å være lykkelig på.

Jeg syns ellers ikke at det er så vanskelig å forstå hva Berglijot mener, og syns heller ikke at det er et umenneskelig krav - eller ønske (hun krever det vel strengt tatt ikke). Ingen kan vel eie definisjonen av det å være lykkelig? Slik jeg ser det er lykkefølelse en subjektiv greie som det ikke er så merkelig å håpe på at ens barn skal få være så heldige å kjenne.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tror at folk blir påvirket av alt som skjer rundt seg, men jeg tror ikke det er det som er avgjørende for hvilken sinnstemning man er i. Jeg tror feks ikke at det at man har flotte barn garanterer for lykke.

Selvsagt ikke.

Men det å se at man har flotte barn og klare å glede seg over det kan være en god egenskap å ha. Lykke har mye med hvordan man forholder seg til resten av verden. Og leser jeg Berglijot rett her så er det nettopp dette hun ønsker for sine barn. At de skal evne å forholde seg til sine omgivelser på en god måte og å endre det som ikke funker for dem.

Og for å presisere; Jeg snakker selvsagt ikke i forhold til psykiske problemer som depresjon etc. Det blir noe annet.