Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Harriet Vane]

Det er ingenting som garanterer lykke. Hverken materielle eller relasjonelle faktorer. Fint hus er materielt. Ville et mindre hus, et styggere hus eller en leilighet gjort noe med lykken din? Er lykke indrestyrt eller styrt av fargekodet familie, pene gardiner og en lekker bil? Måten du formulerer deg på, Berglijot, får deg til å virke overfladisk og krampaktig fasadefokusert. Du mener sikkert ikke det, men det er slik det du skriver virker. Sånn femtitallshusmor med valium og gin innabords og et stivt smil. "Happyhappyhappy"

Lykke er etter min mening et ekstremt krav. Å kunne se lyst og positivt på livet, derimot, det er jo noe man kan ha god bruk for. Det kan læres. Lykkefølelse kan ikke læres. Å kreve lykke er også en svært egoistisk ting, for det gjør det enkelt for foreldre. "Jeg vil jo bare at du skal være lykkelig", er det en replikk som åpner opp for at man kan innrømme at man IKKE er lykkelig? Hvor ulykkelige er ikke fjortiser innimellom? Blir du skuffet over at de ikke kan være happy hele tiden?

Hårfarge er irrelevant, og jeg synes det er viktigere med dygd, vidd og evne til å kunne ta vare på seg selv og andre.