Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg er lykkelig, det betyr ikke at jeg befinner meg i en euforisk tilstand hvor alt er fryd og gammen. Jeg har gode og mindre gode dager, men på det jevner er lykkefaktoren høy. Jeg har en flott mann, jeg har tre flotte unger, vi har mange gode stunder sammen, god økonomi, ett godt hjem, familie og venner som vi setter pris på og som setter pris på oss. Jeg trives ikke fantastisk i jobben, men jeg har flotte kollegaer og det gjør arbeidsdagen god. Jeg har en kropp som ikke er på lag med meg, men den duger stortsett og jeg kunne jo vært mye sykere. Vi reiser vi voksne alene og hele familien og trives godt sammen.

Men det er jo mange som har det som deg (flott mann, flotte barn, god økonomi og grei jobb) som ikke er lykkelige? Folk som er deprimerte og suicidale har også ofte flotte folk rundt seg. Jeg tror at lykke er noe som ikke kan "tvinges frem" av en ytre "setting" - uansett hvor flott den "settingen" er.