Formell og uformell

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Og for å bryte mitt eget løfte... Hvorfor er det sånn at menn oftere omtales med kun etternavn, mens kvinner oftere omtales med kun fornavn?

Fordi kvinnen er mannens lille frue, og mannen er selve navnet i familien.
Neida.

Det kan kanskje henge sammen med at mannen alltid har tittelen Herr uavhengig av om han er gift eller ugift. Kvinner er frøken frem til de er gift. Bare en tanke - ikke noe jeg vet helt sikker.

[Toffskij]

På min videregående skole var det en innbitt kultur for å kalle ALLE lærere ved etternavn, både mannlige og kvinnelige, og også unge og uformelle kvikkaser som egentlig gjerne ville gå under "Thomas" eller "Jorunn". For oss ble de "Svendsen" og "Sørli" åkke som. Det var i grunnen ganske morsomt. Det er jo litt sånn på universitetet også. Deilig formelt.

[Polyanna]

Tante M. (100 år) kaller sine venninner for "søster Katrine", osv. De er venner fra da de var sykesøstre sammen. For meg som aldri har møtt "søster Katrine" så er hun likevel helt levende for meg, dels takket være den tittelen, tror jeg.

(Det er hun som pleier å utbryte takknemlig at "å, så fint det er når gud går foran!" (= gud ordner opp), når det egentlig er hun selv som har vært driftig og fikset ting. Som da hun gikk ut på gata og ynding stoppet den første sterkt utseende unge mannen som kom forbi og fikk ham til å hjelpe henne å flytte flygelet hennes. "Han får no litt hjelp og, av og til" sier tante M. nøkternt da. )

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Fordi kvinnen er mannens lille frue, og mannen er selve navnet i familien.
Neida.

Du skulle SETT hvordan min rødstrømpemamma freste når det kom post til henne der hun tituleres som "Fru Ola Nordmann". Jeg kjenner jeg sjøl også blir mektig irritert når det kommer brev der det står "herr og fru Ola Nordmann". I år tror jeg at jeg skal sende julekort til disse der det står "herr og fru Kari Nordmann". Hah!

Ellers ville jeg aldri titulert forfattere med fornavn, verken døde eller levende. Muligens med unntak av Ari.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Du skulle SETT hvordan min rødstrømpemamma freste når det kom post til henne der hun tituleres som "Fru Ola Nordmann". Jeg kjenner jeg sjøl også blir mektig irritert når det kommer brev der det står "herr og fru Ola Nordmann".

Du og jeg, LR. Du og jeg. (Og moren din.)

Og dessuten blir jeg usaklig irritert hver gang noen sender brev til Frøkna og bruker Teomannens etternavn på henne. Hmpf.

[Skilpadda]

Så søte dere er, rødstrømpene. Jeg skjønner jo at man blir irritert når man blir tillagt feil navn, da.

(Men det har slått meg et par ganger at det er vanskelig å adressere julekort til familier der alle har ulike etternavn. Mye lettere med "Familien Hansen" enn med "Kari Figenschow Hansen, Ola Klippeberg Fredriksen, Magnus Klippeberg Hansen og Ida Figenschow Fredriksen", liksom. )

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Så søte dere er, rødstrømpene.

HVA!? Sier du at jeg er søt når jeg er usaklig irritert!?

[tink]

Takk for mange gode svar. Ser at jeg formulerte meg litt feil.

Prøver på nytt:
Jeg synes det er et typisk tegn på manglende likestilling når en ofte ser kvinner og menn med like stor status/rang, hvor kvinnen omtales konsekvent med fornavn mens mannen fortsatt får beholde den ekstra respekten som ligger i omtale med etternavn. Hvilken av ekspertene ville du satt din lit til? Kari-Anne, eller Hendrikzen?

Julekort sender jeg til fam. Klippenberg Figenshow Fredriksen. Eventuelt Kompis Nilsen med familie.

Og ja rødstrømpa tink har greit å banke inn i hodet etternavnet til lilletink papsens tinkedal.

[Skilpadda]

tink: Jeg er helt enig i at det du beskriver er et tegn på manglende likestilling, altså. Det bør være noenlunde samsvar når det gjelder fornavnsbruk og kompetanse/stilling. (Og jeg skriver vanligvis julekort til Kompis Nilsen med familie, jeg også.)

Jeg sa forresten noe til mannen min en gang om at det ble vanskeligere å vite hva som skulle stå på dørskiltet når man (som vi) har forskjellige etternavn. Han sa "tøys, det kan stå Vokt Dem for tigeren!". Og det er i grunnen en god idé - alle kommer helt sikkert til å huske det, og pizzaen blir aldri levert feil.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Så søte dere er, rødstrømpene. Jeg skjønner jo at man blir irritert når man blir tillagt feil navn, da.

(Men det har slått meg et par ganger at det er vanskelig å adressere julekort til familier der alle har ulike etternavn. Mye lettere med "Familien Hansen" enn med "Kari Figenschow Hansen, Ola Klippeberg Fredriksen, Magnus Klippeberg Hansen og Ida Figenschow Fredriksen", liksom. )

Praktisk. Det var det jeg gikk for da jeg bestemte at vi skulle hete det samme alle sammen. Praktisk.

Min venninne syntest det var UTROLIG irriterende at jeg gjorde noe så gammeldags som å skifte navn, og kalte meg en stund konsekvent for fru sivinøkonom "Ola Nordmann" (altså min manns tittel, til og med )

Til gjengjeld sender jeg julekort til "familien Ola Nordmann" til dem. Vi har det jammen koselig!

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og dessuten blir jeg usaklig irritert hver gang noen sender brev til Frøkna og bruker Teomannens etternavn på henne. Hmpf.

Ja ER ikke det irriterende! Det er ingen (i hvert fall ikke tantene til mannen min) som reflekterer over at barna våre muligens ikke har hans etternavn men mitt. Ja, nå tror de jo også at jeg har hans etternavn, så da ville det muligens vært litt rart om ungene het noe annet.

Jeg synes det viser mangel på respekt å ikke titulere folk ved deres rette navn. Mens noen mener de VISER respekt - i min mors tilfelle var det en del av hennes gamle tanter som mente at det å titulere henne som "fru Ola Nordmann" var en slags ... hedersbetegnelse, om dere skjønner hva jeg mener. En gift kvinne, liksom.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg synes det viser mangel på respekt å ikke titulere folk ved deres rette navn. Mens noen mener de VISER respekt - i min mors tilfelle var det en del av hennes gamle tanter som mente at det å titulere henne som "fru Ola Nordmann" var en slags ... hedersbetegnelse, om dere skjønner hva jeg mener. En gift kvinne, liksom.

Noen bruker det fortsatt og det er utelukkende de som har menn med titler av noe slag.

I damebridgeklubben på Notodden opplevde jeg at en dame titulerte seg som fru sivilingeniør xxx. Det var ikke hennes tittel. Ansiktsuttrykket hennes var alldeles ubetalelig da hun seinere på kvelden så NTH-ringen min og skjønte at jeg var frøken sivilingeniør.

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Du og jeg, LR. Du og jeg. (Og moren din.)

Og dessuten blir jeg usaklig irritert hver gang noen sender brev til Frøkna og bruker Teomannens etternavn på henne. Hmpf.

Samme her!

Jeg har mamma sitt etternavn og folkeregisteret (!) skiftet etternavnet mitt da mamma og pappa giftet seg. Da mamma full av krutt ringte og spurte hvordan de kunne ta seg sånne friheter sa de ganske enkelt: du skal da være glad for at barnets far ville gifte seg med deg så barnet kan få farsnavnet sitt
Jeg fikk på samme time tilbake morsnavnet mitt og har det fremdeles!

[tink]

Skal innrømme at feministen i meg slites mot familiemora som har vokst fram de siste par årene.

Det er faktisk litt hyggelig at hele familien har samme navn. Vurderer å legge til sambos etternavn dersom han kan ta mitt også. Og heldigvis har likestillingen kommet så langt at alle jeg kjenner og omgås allerede ser på meg som meg (personlighet, utdanning, jobb etc.) og ikke som sambo-damen. Jeg velger å ikke se det som et tilbakeslag at gifte damer tar mannens etternavn når de likevel har sin egen karriere.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Skal innrømme at feministen i meg slites mot familiemora som har vokst fram de siste par årene.

Det er faktisk litt hyggelig at hele familien har samme navn. Vurderer å legge til sambos etternavn dersom han kan ta mitt også. Og heldigvis har likestillingen kommet så langt at alle jeg kjenner og omgås allerede ser på meg som meg (personlighet, utdanning, jobb etc.) og ikke som sambo-damen. Jeg velger å ikke se det som et tilbakeslag at gifte damer tar mannens etternavn når de likevel har sin egen karriere.

Jeg kommer ikke til å skifte navn når jeg gifter meg med Kjære. Jeg har vært gift før, og selv om jeg beholdt mitt eget og het Madam Mim Eksmannsnavn, ble det fort bare Madam Eksmannsnavn. Jeg er for gammel til å skifte navn nå. Alle kjenner meg som Madam Mim, og det har ikke avstedkommet store problemer for noen av oss at Lille har mitt og hans etternavn og vi har hvert vårt.

Jeg angrer forøvrig litt på at Lille ikke ble kalt Lille Kjæresdatter Mim. Det ville vært veldig flott. Men jeg var altfor i ammetåke til å komme på det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg angrer forøvrig litt på at Lille ikke ble kalt Lille Kjæresdatter Mim. Det ville vært veldig flott. Men jeg var altfor i ammetåke til å komme på det.

Det er jo ikke noe problem å legge til Kjæresdatter nå. (Men kanskje "unødvendig" hvis hun har hans etternavn også?)

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg kommer ikke til å skifte navn når jeg gifter meg med Kjære. Jeg har vært gift før, og selv om jeg beholdt mitt eget og het Madam Mim Eksmannsnavn, ble det fort bare Madam Eksmannsnavn. Jeg er for gammel til å skifte navn nå. Alle kjenner meg som Madam Mim, og det har ikke avstedkommet store problemer for noen av oss at Lille har mitt og hans etternavn og vi har hvert vårt.

Du og jeg, Madam!

Bortsett fra at Sneipen heter Sneipen Butler, ikke O‘Hara. Vi har så like etternavn at det bare hadde vært komisk å ta begge, sånn type Butler Buller. Grunnen til at jeg "ga meg" var a) det var rett og slett viktigere for ham og b) jeg ville at alle skulle umiddelbart skjønne at de var far og sønn (det er vel fremdeles slik at barnet OFTEST bor hos mor ved evt. samlivsbrudd).

Fru disponent Jørgensen er helt utrolig tåpelig. Er det virkelig noen som velger det frivillig?