Formell og uformell

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Skal innrømme at feministen i meg slites mot familiemora som har vokst fram de siste par årene.

Det er faktisk litt hyggelig at hele familien har samme navn. Vurderer å legge til sambos etternavn dersom han kan ta mitt også. Og heldigvis har likestillingen kommet så langt at alle jeg kjenner og omgås allerede ser på meg som meg (personlighet, utdanning, jobb etc.) og ikke som sambo-damen. Jeg velger å ikke se det som et tilbakeslag at gifte damer tar mannens etternavn når de likevel har sin egen karriere.

Jeg kommer ikke til å skifte navn når jeg gifter meg med Kjære. Jeg har vært gift før, og selv om jeg beholdt mitt eget og het Madam Mim Eksmannsnavn, ble det fort bare Madam Eksmannsnavn. Jeg er for gammel til å skifte navn nå. Alle kjenner meg som Madam Mim, og det har ikke avstedkommet store problemer for noen av oss at Lille har mitt og hans etternavn og vi har hvert vårt.

Jeg angrer forøvrig litt på at Lille ikke ble kalt Lille Kjæresdatter Mim. Det ville vært veldig flott. Men jeg var altfor i ammetåke til å komme på det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg angrer forøvrig litt på at Lille ikke ble kalt Lille Kjæresdatter Mim. Det ville vært veldig flott. Men jeg var altfor i ammetåke til å komme på det.

Det er jo ikke noe problem å legge til Kjæresdatter nå. (Men kanskje "unødvendig" hvis hun har hans etternavn også?)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er jo ikke noe problem å legge til Kjæresdatter nå. (Men kanskje "unødvendig" hvis hun har hans etternavn også?)

Ja, jeg tenkte Kjæresdatter i motsetning til hans etternavn. Men jeg tror det er for sent nå.

[TGM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ja, jeg tenkte Kjæresdatter i motsetning til hans etternavn. Men jeg tror det er for sent nå.

Tror ikke det er for sent, spørsmålet er vel heller om dere vil endre på det nå.


Jeg hadde en lærer på videregående som titulerte seg selv som fru overlege xxx. Hun har vel så vidt gått av med pensjon nå, så så gammel er hun ikke. Tittelen var nok mest ment som å vise status, selv om vi syntes hele dama ble litt i rareste laget.


Det ville aldri falt meg inn å kalle Ibsen for bare Henrik. Det kan jo som Mim sier oppstå misforståelser.
Men det minner meg litt på en som bodde i samme gang som oss på Kringsjå. Han hadde konsekvent brukt han om en forfatter som viste seg å være en hun.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av TGM, her.

Tror ikke det er for sent, spørsmålet er vel heller om dere vil endre på det nå.

Det er ikke formelt for sent, men hun er fire og et halvt. Jeg tror hun selv ville synes det var teit nå.

[Angelique]

Ang. etternavn, vår minste har mitt etternavn og sin fars etternavn som mellomnavn.
Fars etternavn er det ca 60.000 av i Norge og mitt i underkant av 10.000
Om vi gifter oss, kommer jeg ike til å bytte etternavn , ei heller ta hans som mllomnavn.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg kommer ikke til å skifte navn når jeg gifter meg med Kjære. Jeg har vært gift før, og selv om jeg beholdt mitt eget og het Madam Mim Eksmannsnavn, ble det fort bare Madam Eksmannsnavn. Jeg er for gammel til å skifte navn nå. Alle kjenner meg som Madam Mim, og det har ikke avstedkommet store problemer for noen av oss at Lille har mitt og hans etternavn og vi har hvert vårt.

Du og jeg, Madam!

Bortsett fra at Sneipen heter Sneipen Butler, ikke O‘Hara. Vi har så like etternavn at det bare hadde vært komisk å ta begge, sånn type Butler Buller. Grunnen til at jeg "ga meg" var a) det var rett og slett viktigere for ham og b) jeg ville at alle skulle umiddelbart skjønne at de var far og sønn (det er vel fremdeles slik at barnet OFTEST bor hos mor ved evt. samlivsbrudd).

Fru disponent Jørgensen er helt utrolig tåpelig. Er det virkelig noen som velger det frivillig?

[Polyanna]

Jeg har aldri klart å opparbeide noen feministisk indignasjon over at kvinnen bytter etternavn. For meg er det utelukkende en praktisk sak. Og for meg, som har et relativt uvanlig fornavn, har det vært uproblematisk å bytte etternavn. Folk vet hvem jeg er på fornavnet. I tillegg så klinger min manns etternavn veldig likt mitt "pikenavn", så det var ikke en dramatisk forvandling. Jeg kan godt forstå at en "Lene Smith" vil syns hun blir en litt annen "person" hvis hun skulle bytte navn til "Lene Kringlebotn", for eksempel.

For meg var det eneste som talte i retning å beholde etternavnet mitt, den tilknytningen det gir meg til hjemstedet. Derfor har jeg beholdt det som et mellomnavn jeg sjelden bruker, men det ER der. Ungene har fått slippe. De to navnene er så like, og veldig tunge av skarre-R-er, så det blir FOR kronglete å belemre barn med dem.

Så for meg er dette bare en vektskål med ting som teller på begge sider, og så får det være opp til hver enkelt hva som veier tyngst.

Men feministen i meg gir blaffen.

[Nenne]

Godt sagt Polyanna.

Jeg er også blant dem som har byttet navn. Jeg ville helst at mannen min skulle ha tatt mitt, men den ene innvendingen han hadde på det var grunn god nok for å gjøre det motsatt: Han greide ikke å uttale etternavnet mitt og det er jo ikke godt å gå gjennom livet å hete noe man ikke kan si.

Jeg synes det er utrolig ryddig og greit at en familie heter det samme alle sammen. Det er samhørighet i det også synes jeg.

[Skilpadda]

Jeg deler den manglende indignasjonen over jenter som bytter navn. Navn betyr ulike ting for folk; noen synes det er viktigere å beholde den navn-messige tilknytningen til slekten, andre synes det er viktigere å ha navn-messig tilknytning til sin egen kjernefamilie. Så lenge folk føler at de har et reelt valg, så lar jeg meg ikke hisse opp over at det fremdeles er veldig vanlig at kvinner skifter navn, og veldig lite vanlig at menn gjør det. (Jeg kjenner forresten to menn som har skiftet til sin kones etternavn, så helt uhørt er det ikke.)

Og jeg ble ganske irritert over en jeg kjente fra Usenet som sa en gang at han alltid spurte kvinner som hadde skiftet til sin manns navn hvorfor de hadde gjort det, og at han "forventet" en god begrunnelse. Utrolig frekt og nedlatende, syntes jeg, og det sa jeg fra om også.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg deler den manglende indignasjonen over jenter som bytter navn.

Jeg kaller heller ikke kvinner som skifter etternavn for fiender av likestilling. Men for meg betyr navn mye, og jeg synes det er rart at folk bytter sånn uten videre. Særlig de som bytter fra et utrolig kult etternavn til noe ikke fullt så kult.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Men for meg betyr navn mye, og jeg synes det er rart at folk bytter sånn uten videre.

Jeg synes også det er rart at folk bytter, men det er kanskje nesten fordi navnet mitt ikke betyr så mye for meg. Jeg synes det er for styrete å skifte navn og å venne seg til et nytt navn, og jeg synes ikke etternavnet mitt spiller så mye rolle at det er verdt bryet. Men jeg tror kanskje at en del som bytter navn gjør det litt fordi de synes navn betyr mye. At det er viktig for dem å hete det samme som mannen (og barna).