Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er klart. Men det at det ikke nødvendigvis er bra å væres noe så mye som mulig, betyr ikke at det ikke er bra eller viktig å ha egenskapen - det aller meste er best i passe mengder. Det med "lykkelig" er jo åpenbart heller ikke entydig - jeg synes heller ikke det nødvendigvis er slik at "jo mer lykkelig, jo bedre" dersom man med "lykkelig" mener å være konstant blid og smilende og ikke tro eller gå med på at det finnes problemer.

Lykkelig er for meg entydig med å ha det bra. Ha et godt liv. Trives. Hva som skal til for at den enkelte trives er så forskjellig. Noen må ha "drømmejobben", ellers blir de ikke helt fornøyde. Noen vil alltid strebe etter noe mer - kanskje uten å helt vite hva det er de ønsker seg. Det å ha det bra, være lykkelig, er for meg en følelse av tilfredshet. En følelse av at livet gir mer bra enn dårlig.

Man vil vel aldri oppleve udelt lykke. Sorg og lykke går hånd i hånd. Men når de gode dagene er flere enn de vonde, da kan man ha det godt.

Siden jeg ikke vet hva som vil gjøre mine barn lykkelige, kan jeg ikke peke ut empati eller selvhevdelse, familielykke eller karriere som viktige faktorer for dem.

Det eneste jeg faktisk ønsker er at barna mine skal ha det bra. (Og det gjelder selvsagt både nå som de er barn, og når de blir voksne). Når de blir voksne ønsker jeg at de kan leve liv som passer for dem. Enkelt og greit.