Gaver med ulik verdi til egne barn

[Gaia]

Jeg er faktisk litt uenig med mange av dere. Jeg er oppdratt til at man får gaver som koster omtrent like mye. Resultatet er blitt at broren min og jeg, som voksne, unner den andre gaver utenom det vanlige fra foreldrene våre, fordi vi vet at de passer på at det jevner seg ut over tid. Javel, så har broren min måttet arve mine ski, mens jeg har fått praktiske gaver. Men det har da vært ting jeg har ønsket meg. Og han har måttet "slite" med brukt utstyr, noe som ikke alltid er like morsomt.

Nå er jeg ikke så pinlig nøyaktig at jeg henger meg opp i kroner, og kan godt finne på å slingre med +/- 100 kroner, men i prinsippet gir jeg for like mye til alle tantebarn, søsken og foreldre. Og kommer til å praktisere det samme hvis jeg får flere barn. Mannen er for øvrig helt enig, noe som jo også gjør det mye enklere å vite hvor mye julegavene kommer til å koste hvert år, da budsjettet er klart i forkant.

Jeg har aldri opplevd det som vanskelig både å kjøpe for omtrent like mye OG finne noe barna ønsker seg.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

J
Nå er jeg ikke så pinlig nøyaktig at jeg henger meg opp i kroner, og kan godt finne på å slingre med +/- 100 kroner, men i prinsippet gir jeg for like mye til alle tantebarn, søsken og foreldre. Og kommer til å praktisere det samme hvis jeg får flere barn. Mannen er for øvrig helt enig, noe som jo også gjør det mye enklere å vite hvor mye julegavene kommer til å koste hvert år, da budsjettet er klart i forkant.

Jeg har aldri opplevd det som vanskelig både å kjøpe for omtrent like mye OG finne noe barna ønsker seg.

Så det du da mener er at det blir feil å gi utstyr som koster nærmere 3000 til den ene og noe som koster mindre til de andre? Hvis jeg skal kjøpe noe som koster omtrent det samme til alle sammen så kan ikke min eldste få nye ski, jeg har ikke sjangs i havet til å kjøpe julegaver til ungene mine for 9000 kr. Det er nesten hele lønna mi det og jeg er alene med de små.

Jeg ser prinsippet og hvis jeg ikke kjøper ustyr så ligger summen på omtrent det samme til de, men jeg kjøper ikke noe til 3000 til de to minste bare fordi at summen skal bli lik. Her i huset er det uansett mellomste som har mest utstyr, leker og klær siden hun arver og hele tiden får nytt.

[Mams]

Jeg er nok av de som kjøper til ca. samme sum.+/- 200 ca. Med unntak når de er veldig små.
Den første julen har ingen av mine fått julegave av oss.

Men jeg følger ikke det med ca samme pris slavisk, er dt noe de trenger og/eller noe de virkelig ønsker seg går det foran pris.

Mine foreldre sleit lenge med litt dårlig sammvittighet fordi de hadde gitt gaver i forskjellig prisklasse et år. Eldste fikk fritt velge et spill til Playstation, mellomste fikk sykkel til 1300,- og minsten fikk traktor i julegave til 1300,-
Men i høst skulle eldste på leirskole og trengte et litt skikkelig regntøy (skulle på seilbåten Mathilde og dermed være veldig mye ute) Fant et regntøy til 600,- og det betalte da mamma for at det skulle jevne seg ut.
(jeg skulle egentlig kjøpe regntøy og syntes dette var for dyrt, men mamma var ikke enig og ville gjerne få betale det)

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Så det du da mener er at det blir feil å gi utstyr som koster nærmere 3000 til den ene og noe som koster mindre til de andre? Hvis jeg skal kjøpe noe som koster omtrent det samme til alle sammen så kan ikke min eldste få nye ski, jeg har ikke sjangs i havet til å kjøpe julegaver til ungene mine for 9000 kr. Det er nesten hele lønna mi det og jeg er alene med de små.

Jeg ser prinsippet og hvis jeg ikke kjøper ustyr så ligger summen på omtrent det samme til de, men jeg kjøper ikke noe til 3000 til de to minste bare fordi at summen skal bli lik. Her i huset er det uansett mellomste som har mest utstyr, leker og klær siden hun arver og hele tiden får nytt.

Jeg ser poenget ditt, det er ikke det. Men jeg tror også du da bør være veldig nøye med at det jevner seg ut over tid, slik at barna ikke føler at du har forfordelt noen av dem i oppveksten. Har du dårlig råd, og det er aktuelt, kan det jo være en idé å lage spleiselag med andre familiemedlemmer ut av dyre utstyrsgaver.

Nå trenger ikke det gjelde for din familie, men jeg kjenner dessverre til mer enn ett tilfelle hvor det er mye sårhet mellom søsken som voksne, fordi de har følt på at den ene er blitt favorisert på en eller flere måter. Nå har ikke den type pinlig nøyaktighet spesielt mye for seg når barna er veldig små, men det er rart hvor tidlig de blir oppmerksomme på hvor mye ting koster, og hva andre søsken får.

Hvor mye som skal brukes på gaver er ikke så lett. Jeg syns Busymoms svigerforeldre gjør det på en veldig klok måte. Javel, så kan det oppfattes en smule firkantet, men det er i alle fall ingen fare for at noen "alltid" får mer enn andre. Jeg håper bare at de er like flinke til å følge det opp på andre områder, f.eks. i forhold til hvor mye tid som brukes på barnebarna når de er små.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg syns Busymoms svigerforeldre gjør det på en veldig klok måte. Javel, så kan det oppfattes en smule firkantet, men det er i alle fall ingen fare for at noen "alltid" får mer enn andre. Jeg håper bare at de er like flinke til å følge det opp på andre områder, f.eks. i forhold til hvor mye tid som brukes på barnebarna når de er små.

Syns du virkelig? Jeg syns det virker helt håpløst firkantet, og altfor fokusert på pengeverdien.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av gurgle, her.

Uten at jeg har stått obenfor problemstillingen enda, så vil jeg tro at ski og sykler ol. er ting vi kjøper uavhengig av bursdager og sånn.

Hos oss er dette typiske bursdag og julegaver.

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Syns du virkelig? Jeg syns det virker helt håpløst firkantet, og altfor fokusert på pengeverdien.

Helt enig.

[Señora]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg syns Busymoms svigerforeldre gjør det på en veldig klok måte. Javel, så kan det oppfattes en smule firkantet, men det er i alle fall ingen fare for at noen "alltid" får mer enn andre. Jeg håper bare at de er like flinke til å følge det opp på andre områder, f.eks. i forhold til hvor mye tid som brukes på barnebarna når de er små.

Hvilken tid? Min yngste har sett farfar to ganger på 16 måneder. Han er en særing. Han har selv tre sønner, hvorav min mann er i midten av disse. Eldstemann er en typisk ungkar, som kommer antakeligvis til å forbli det for alltid. Min mann er den som har klart seg best så langt. Yngstemann er gullegutt, og det har de aldri lagt skjul på. Han er den som har fått mest hjelp av alle.

Da vi flyttet til vårt første hus, kunne han ikke være med og hjelpe til fordi han hadde lyst å kjøre en liten tur. Jeg var gravid og kunne ikke bære pga. bekkenet mitt. Jeg har uendelig mange historier om disse rare menneskene, men jeg forteller bare bits and pieces, ellers ville dere fått sjokk. Svigermor følger han. Når han reiser på jobb (sjømann) dukker hun opp med en eneste gang, og så hører vi ikke noe mer før neste gang han reiser igjen. Så nei, gavene med kroner i julekortene kunne de bare latt være. Rettferdig skal det være liksom, men hallo, tiden når barnebarna er små er mye viktigere.

Min eldste vil ikke være med farmor når hun en sjelden gang spør (det har skjedd en eneste gang etter lillemann ble født. Han eldste ignorerte hun helt da mini var nyfødt og hun kom på besøk

Skyld ikke på meg iallefall. Den familien er bare sånn dessverre.

[Muad'Dib]

Bursdags- og julegaver er egentlig litt av et ikke-tema her i huset. Begge gutta får fortløpende det de trenger og ønsker seg, og storebror opptjener kryss på en kalender, som etterhvert blir innløst for Nintendospill o.l.

Så til bursdager og jul blir det ikke mere enn 1 mindre gave til hver, og jeg har aldri hørt noen klager. Bedsteforeldrene sender kort til bursdage - svigers sender også penge til den eldste - og det blir også et par gaver til jul. Jeg har dog aldrig tenkt på, å fordybe meg i, for hvor mye vores barn hver især får, og ennå mindre har jeg sett på, hva de fikk sammenlignet med deres fætre og kusiner.

Så Busymum, jeg er vel stort sett på linje med deg !

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Busymum, her.

Hvilken tid? Min yngste har sett farfar to ganger på 16 måneder. Han er en særing. Han har selv tre sønner, hvorav min mann er i midten av disse. Eldstemann er en typisk ungkar, som kommer antakeligvis til å forbli det for alltid. Min mann er den som har klart seg best så langt. Yngstemann er gullegutt, og det har de aldri lagt skjul på. Han er den som har fått mest hjelp av alle.

Da vi flyttet til vårt første hus, kunne han ikke være med og hjelpe til fordi han hadde lyst å kjøre en liten tur. Jeg var gravid og kunne ikke bære pga. bekkenet mitt. Jeg har uendelig mange historier om disse rare menneskene, men jeg forteller bare bits and pieces, ellers ville dere fått sjokk. Svigermor følger han. Når han reiser på jobb (sjømann) dukker hun opp med en eneste gang, og så hører vi ikke noe mer før neste gang han reiser igjen. Så nei, gavene med kroner i julekortene kunne de bare latt være. Rettferdig skal det være liksom, men hallo, tiden når barnebarna er små er mye viktigere.

Min eldste vil ikke være med farmor når hun en sjelden gang spør (det har skjedd en eneste gang etter lillemann ble født. Han eldste ignorerte hun helt da mini var nyfødt og hun kom på besøk

Skyld ikke på meg iallefall. Den familien er bare sånn dessverre.

Uff. Ja da kunne de nesten ha spart seg "rettferdighet" i form av gaver, ja. Men jeg syns ikke det i utgangspunktet er håpløst firkantet, med mindre det brukes til å "skjule" seg bak. Svigerfar har 14 barnebarn og gjør det på den måten for å sikre at det ikke gjøres forskjell. Og det syns alle barna hans er helt greit.

Man har jo forskjellige erfaringer, og bygger egne holdninger basert på disse erfaringene. Jeg baserer mine synspunkter på hvordan vi i min familie gjør i forhold til tantebarn og hvordan våre foreldre har gjort det i forhold til oss. (Men jeg opplever også at tiden med tante og onkel og besteforeldre er minst like viktig som hva de får. Og vi prøver derfor (også) å bidra med tid og opplevelser.)

Mange barn i våre dager får jo voldsomt mye ting. Det er derfor jeg syns det virker som en god idé å ha spleiselag på store gjenstander.