Er man lat hvis man ansetter vaskehjelp/hushjelp?

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Det var en professor i samfunnsøkonomi som nylig uttalte at han mente at et virkelig bidrag til u-hjelp var å ta imot fattige arbeidere som fikk gå i lære i Norge, og som senere kunne dra tilbake til sitt eget land med verdifull fagkompetanse, i tillegg til at de hadde mottatt norske lønninger. Da naturligvis ikke som vaskehjelper, men mennesker som kunne utdanne seg innen viktige felt som medisin, agronomi (ville jeg tippet), teknologi etc. Jeg mener å huske at han mente å gi både utdannelse og arbeidserfaring. Jeg synes det er en spennende tanke.

Det er vel ikke akkurat nytt? Jeg vokste opp i nærheten av en studentby med masse utenlandske, og eksotiske i mine øyne, studenter. De var på slike programmer, og tanken var nettopp at de skulle lære kompetanse mens de (midlertidig) var i Norge for at denne kompetansen så skulle komme U-landet til gode når de reiste hjem igjen. Det var bare det at de oftest ikke ville tilbake etter endt studium; og det kan jeg egenlig godt forstå.

[Tammen]

Synes det kommer ann på. Vil si at de to friske, 21 år gamle kameratene mine som studerer faller innunder kategorien lat da de har ansatt vaskehjelp
Er selv student og vet det kan være hardt altså, men come on!?

Ellers har jeg svært få innvendinger med at folk har vaskehjelp. Spesiellt i en travel hverdag med arbeid og barn.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tammen, her.

Synes det kommer ann på. Vil si at de to friske, 21 år gamle kameratene mine som studerer faller innunder kategorien lat da de har ansatt vaskehjelp
Er selv student og vet det kan være hardt altså, men come on!?

Det er vel ikke "verre" å ha vaskehjelp om man studerer enn om man gjør noe annet. Jeg brukte i alle fall ikke noe mer tid på husarbeid da jeg var student enn da jeg begynte å jobbe. (Eller jo, forresten, i eksamensperioden, men det blir liksom noe annet. )

[Tammen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er vel ikke "verre" å ha vaskehjelp om man studerer enn om man gjør noe annet. Jeg brukte i alle fall ikke noe mer tid på husarbeid da jeg var student enn da jeg begynte å jobbe. (Eller jo, forresten, i eksamensperioden, men det blir liksom noe annet. )

Nei det er sant, men man har som regel ikke så mange andre forpliktelser som student og burde ha enklere for å kunne feie litt over eget dritt( hvertfall gjelder dette disse gutta som har masser av tid) Tenker ikke på alle studenter. men disse er late! Jeg vil si det er latskap å ha vaskehjelp fordi man ikke gidder uavhengig av tid og krefter.

Om det er fyfy at andre er late skal jeg i grunnen ikke legge meg bort i da jeg til tider tar 1.premie i latskap og sikkert ikke hadde takket nei til en vaskehjelp selv.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Tammen, her.

Jeg vil si det er latskap å ha vaskehjelp fordi man ikke gidder uavhengig av tid og krefter.

Hvorfor det? Latskap kan være så mangt, det, det er vel nokså subjektivt. Jeg har ingen problemer med å forstå at disse vil bruke tiden til noe annet, f.eks. kitesurfing, slektsgransking eller hva søren som helst. Jeg kjenner mange JEG vil definere som late på enkelte områder, men de er ikke meg og må få lov å leve et annerledes liv! Jeg er sikkert også lat på mange områder, selv om jeg liker å rydde og tildels også vaske.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tammen, her.

Jeg vil si det er latskap å ha vaskehjelp fordi man ikke gidder uavhengig av tid og krefter.

Hvis du bytter ut "gidder ikke" med "liker ikke", så har du meg. Jeg bruke tiden min på andre ting.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det er vel ikke akkurat nytt? Jeg vokste opp i nærheten av en studentby med masse utenlandske, og eksotiske i mine øyne, studenter. De var på slike programmer, og tanken var nettopp at de skulle lære kompetanse mens de (midlertidig) var i Norge for at denne kompetansen så skulle komme U-landet til gode når de reiste hjem igjen. Det var bare det at de oftest ikke ville tilbake etter endt studium; og det kan jeg egenlig godt forstå.

Ja, det er sikkert ikke noe nytt i form av studenter. Men her var det mer snakk om arbeidsinnvandring. Både i form av utvikling av verdifull kompetanse, i tillegg til norske penger, eller human- og finansiell kapital, som professoren sier det.

Sitat:

Arne Jon Isachsen trekker frem noen momenter fra nyere forskning som fremhever mulighetene som arbeidsinnvandring inviterer til.
Barrierer for flytting av mennesker mellom land har ikke blitt bygget ned i samme tempo som tollmurer er blitt revet, og hindringer for flytting av kapital mellom land er blitt tatt bort.
En konsekvens av sterkere begrensninger på arbeidskraftens bevegelighet er at prisforskjeller over land er enormt mye større for arbeidskraft enn for varer og kapital. Samme type arbeidskraft betales fort vekk ti-tolv ganger så meget i rike land som i fattige land.
Ut fra rene effektivitetsbetraktninger er det mer å hente ved økonomisk integrasjon dess større prisforskjellene er i utgangspunktet.
Når det nå er slik at forskjeller i priser på arbeidskraft til de grader overskygger andre prisforskjeller, betyr det store gevinster i samlet produksjon om man åpnet opp for fri vandring av folk mellom land.

Forslag til ny modell

- Hvorfor ikke da lempe på reglene og gjøre det lettere for folk å flytte fra fattige til rike land?, spør Isachsen.
Professor Dani Rodrik ved Harvard University har ifølge Isachsen pekt på at om man satset på midlertidig innvandring, dvs. gav oppholds- og arbeidstillatelse for bare tre til fem år, ville innvandring være mer akseptabelt for mottakerlandene. Arbeiderne kommer stort sett alene. De reiser hjem før de blir pensjonister.
Men også for innvandrernes hjemland mener Rodrik at en slik modell har noe for seg:
Initiativrike arbeidstakere får impulser og læring i et annet miljø. Som de tar med seg hjem. For å sikre at de reiser tilbake til hjemlandet antyder professoren at man kunne holde igjen en viss prosent av lønnen. Som den enkelte fikk utbetalt ved returen. Da vil arbeidstakeren ikke bare ha med seg ny humankapital hjem, med også finansielle ressurser av et visst omfang.

Og essensen:

Sitat:

En annen fordel ved å legge til rette for gjestearbeidere fra fattige til rike land er den økte pengestrømmen som da vil gå motsatt vei. Man sender penger hjem.
- Disse midlene har en annen karakter enn u-hjelp. Det er penger tjent i sitt ansikts sved. Sannsynligheten for at de blir sløst bort eller forsvinner i feil lommer, som så ofte skjer med u-hjelpsmidler, er således langt mindre, mener Isachsen.
Han understreker at det primære poenget her ikke er Norges behov for arbeidskraft. – Poenget er denne arbeidskraftens behov for å tjene sine egne penger og å utvikle nye og nyttige kunnskaper og ferdigheter.