Barneombudet er ute

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Ja, det er nok en veldig god begrunnelse til at han ikke fikk forlenget åremålsstillingen. Og jeg er helt sikker på at den ikke er ”politisk” motivert. (Og det er egentlig det jeg vil si om den saken.)

Ramin Osmundsen sa senest i går at hun ikke kjenner Kraby personlig, men at hun har truffet henne. Nå har jeg ikke sett søkerlisten, men jeg antar at hun er den mest kvalifiserte av de 23 søkerne siden pressen ikke har gjort noe nummer ut av at det er andre som er ”forbigått” i søkerprosessen. Jeg er ikke i tvil om at Kraby kommer til å gjøre en glimrende jobb som barneombud. Ikke fordi hun er kvinne eller jurist, men fordi hun har et genuint engasjement. Og fordi hun er tøff nok til å si hva hun mener.

En person som innehar en åremålsstilling har formelt sett ingen forrang når en ny periode utlyses, men hvis man velger en ny person som det er gjort i denne saken, vil dette tolkes som indirekte kritikk av Hjermann sett i lys av de kontroversene det har vært mellom barneombudet og regjeringen.

Hvis man ønsker et barneombud som er tøff nok til å si hva man mener synes jeg ikke Kraby nødvendigvis er mer opplagt enn Hjermann. Ramin-Osmundsen trakk selv frem Krabys juridiske bakgrunn, som om det ikke finnes nok juridisk kompetanse ved barneombudets kontor. Jeg synes ikke Ramin-Osmundsen har vært flink nok til å argumentere hvorfor hun mener Kraby er mer kompetent enn Hjermann. Jeg kjenner ikke godt nok til verken Krabys eller Hjermanns bakgrunn til å vurdere kompetanse og jeg tar heller ikke stilling hvem av dem som er best egnet. Jeg synes bare denne saken viser så altfor tydelig hvor uheldig det er med regjeringsutnevnte vaktbikkjer.

Jeg synes det er skremmende at ikke regjeringen selv ser at det fort kan bli en interessekonflikt her. En helt annen sak, men senest i forrige uke avslo regjeringen opposisjonens krav om en uanhengig gransking av omstendighetene rundt terroraksjonen i Kabul, under påskudd av at UD klarer dette selv. Jeg synes dette understreker manglende fokus på habilitet og uavhengighet, som er bærebjelker for å bli tatt seriøst.