Det å takke for seg - avsporing

[him]

Elin:

Det minner meg forresten om ei jeg kjenner som jobbet i Thailand. Der var det direkte uhøflig å ikke svare på direkte spørsmål så det måtte man alltid gjøre - selv når de ikke ante hva svaret var. Hun ble sendt i alle mulige retninger når hun lette etter veien (siden folk svarte uansett om de visste hvor x og y var).

Jeg må humre litt for det er typisk norsk tror jeg. At ærlighet verdsettes langt over høflighet. Jeg er slik selv også. Hvis folk blir så høflige at det går utover ærligheten så blir jeg sjokkert og irritert og kategoriserer de straks som noen falske typer.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg må humre litt for det er typisk norsk tror jeg. At ærlighet verdsettes langt over høflighet. Jeg er slik selv også. Hvis folk blir så høflige at det går utover ærligheten så blir jeg sjokkert og irritert og kategoriserer de straks som noen falske typer.

Ja. Jeg tenker litt sånn; hva har jeg mest bruk for av en totalt fremmed? Hans eller hennes beundringsverdige ærlighet eller vedkommendes høflighet? Høflighet til meg, takk. Når det gjelder nære og kjære setter jeg pris på ærlighet, det må til i nære relasjoner. Men i forhold til folk jeg ikke kjenner godt eller ikke kjenner i det hele tatt, klarer jeg meg stort sett fint hvis de opptrer noenlunde høflig. Jeg blir rett og slett ille til mote av åpenhjertighet og brutal ærlighet i tide og utide

[him]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Men i forhold til folk jeg ikke kjenner godt eller ikke kjenner i det hele tatt, klarer jeg meg stort sett fint hvis de opptrer noenlunde høflig. Jeg blir rett og slett ille til mote av åpenhjertighet og brutal ærlighet i tide og utide

Ja, jeg mener ikke at jeg setter pris på at folk jeg ikke kjenner stopper meg på gata og sier hvor fæl jeg ser ut!
Men, hvis folk på direkte spørsmål velger å være høflig fremfor ærlig så synes jeg det er lite hyggelig. I ettertid lurer jeg alltid på når vedkommende snakker sant og ikke.

For meg trenger ikke relasjonen å være så veldig nær heller. Jeg blir usikker uansett. Hvis jeg feks hadde vært hos legen med et symptom som kunne ha passet på en alvorlig sykdom og på en bagatell, så hadde jeg direkte mislikt det hvis h*n på direkte spørsmål hadde sagt at "Nei, det er ikke mulig at det er det!". Samme med kollegaer som skryter ovet middels bra utført jobb. Jeg merker med meg selv at det første jeg tenker er: "Hva er det h*n er ute etter?"

Men jeg mener (i motsetning til deg?) at man godt kan være ærlig uten å være brutal. Jeg mener heller ikke at man må være totalt ærlig helt uoppfordret. Jeg hadde feks blitt sjokkert hvis jeg gikk til legen med et symptom og uten direkte spørsmål så hadde legen konstatert at: "Ja, dette kan jo være kreft, så da må vi ta noen ekstra blodprøver." Da er man ikke ærlig, man er bare grusom.

For å sitere min bestemor:
"Alt man sier skal være sant, men man skal ikke si alt som er sant."

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men jeg mener (i motsetning til deg?) at man godt kan være ærlig uten å være brutal. Jeg mener heller ikke at man må være totalt ærlig helt uoppfordret. Jeg hadde feks blitt sjokkert hvis jeg gikk til legen med et symptom og uten direkte spørsmål så hadde legen konstatert at: "Ja, dette kan jo være kreft, så da må vi ta noen ekstra blodprøver." Da er man ikke ærlig, man er bare grusom.

For å sitere min bestemor:
"Alt man sier skal være sant, men man skal ikke si alt som er sant."

Jeg er nok på linje med din bestemor. Selvsagt skal det være ærlighet i situasjoner der ærlighet er naturlig. Som ditt legeeksempel. Jeg tenker på situasjoner der det, for meg, ville være mest naturlig med høflighet. Som for eksempel hvis man mottar en gave man ikke synes er så fin. Eller der man får en invitasjon som man kanskje kunne vært foruten. Man spør noen hva klokken er, og vedkommende svarer på en ordentlig måte (selv om h*n kanskje føler for å ignorere spørsmålet) - hverdagslige situasjoner. Så det jeg tenker på er vel egentlig sosiale antenner og normal høflighet vs. egoisme og retten til å uttrykke sin innerste følelse i enhver situasjon.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ja. Jeg tenker litt sånn; hva har jeg mest bruk for av en totalt fremmed? Hans eller hennes beundringsverdige ærlighet eller vedkommendes høflighet? Høflighet til meg, takk.

Jo, enig i det! Men henger det ikke litt sammen da synes du? Det synes jeg.

Jeg har litt vanskelig for å gi mitt vakreste smil, overveldende høflighet og varmeste velkomst når elektrikeren som vi lagde avtale med ikke kommer etter at vi har purret flere ganger, nye avtaler laget, nok en gang ikke dukker opp, ogs så kommer han endelig, på en ettermiddag da vi IKKE har avtalt og uten å ringe eller varsle først.

Jeg synes nemlig oppførselen hans ikke er spesielt høflig når han driter i avtalene han har laget, langt mindre unnskylder seg for at han kommer flere dager for sent. Det hjelper ikke å fortelle meg om kulturforskjeller da altså.... Jeg må tilpasse meg her i dette landet ja, men de skal respektere min tid også.