Er du en merkefreak?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Signerer denne - jeg synes det er litt snålt at det er noen som helst glede i at ungene skal gå i klær som "ingen andre har"?

Jeg liker å kle ungene mine i klær som ikke alle andre har. Det er kanskje snålt for noen, men sånn er det. Jeg synes det er gøy å handle klær, og elsker å finne litt mer unike klær enn "Hello Kitty" o.l. Det samme gjelder meg selv, jeg prøver ikke å kopiere stilen til alle på jobb. For å komme med et eksempel.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg liker å kle ungene mine i klær som ikke alle andre har. Det er kanskje snålt for noen, men sånn er det. Jeg synes det er gøy å handle klær, og elsker å finne litt mer unike klær enn "Hello Kitty" o.l. Det samme gjelder meg selv, jeg prøver ikke å kopiere stilen til alle på jobb. For å komme med et eksempel.

Jeg har faktisk nesten ikke sett andre i de samme klærne som ungene mine, utenom noe barnehagetøy, og det driter jeg i. Men annet er det sjeldent, det er tross alt ganske mye utvalg på de store kjedene. Jeg synes også det er gøy med klær som ikke alle andre har i bursdager eller ved finere anledninger, men det har ikke vært et problem hitill. Nå får vi en del sydd, arvet og noe merketøy fra fadder som driver dyr barnebutikk også, så det er en fin blanding. Jeg velger sjeldent sånt tøy med store merker på heller da, jeg liker ensfarget.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg liker å kle ungene mine i klær som ikke alle andre har. Det er kanskje snålt for noen, men sånn er det. Jeg synes det er gøy å handle klær, og elsker å finne litt mer unike klær enn "Hello Kitty" o.l. Det samme gjelder meg selv, jeg prøver ikke å kopiere stilen til alle på jobb. For å komme med et eksempel.

Jeg kopierer ikke stilen til alle på jobb - eller andre forøvrig. Finner mine basisklær rundt omkring - og har ikke opplevd (unntatt i ett tilfelle) å treffe på andre damer i samme antrekk.

Nå dreide imidlertid dette seg om barn da - og det er jo stor forskjell på å kjøpe kostbare klesplagg til barn som vokser ut av de etter et år (eller knapt det) og et klesplagg til meg som skal vare i flere år.

Jeg synes det er snålt at man kjøper de dyre merkeklærne til ungene. Likevel - enhver får styre seg selv - men jeg blir bare ikke imponert over foreldre som kler opp ungene sine som små moteløver...

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Men har du noen ganger opplevd å møte 14 damer med samme klær som deg?

Nei, men det er fordi jeg velger klær som de færreste har.

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Erfaringen min er ihvertfall at det skal en god del til at de som har kjøpt samme plagg som en, faktisk har på seg det plagget på samme tid som meg.

Greit at det ikke er på samme tidspunkt, men jeg syns ikke noe om klær som jeg ser haugevis av hele tiden.

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Kjøpte forøvrig en ganske spesiell kåpe på salg hos Noa-noa for to år siden. Noa-noa er vel et merke vel? Jeg har ALDRI før opplevd å møte så mange med samme kåpe samtidig - det var tydelig at flere bekjente/naboer/kollegaer hadde kjøpt denne for å være litt annerledes - med det resultatet at det så rimelig dumt ut med like kåper...

Alt som selges er jo merker, H&M er også et merke. Som jeg skrev tidligere i tråden, jeg er ikke opptatt av selve merket, jeg er opptatt av kvalitet, og at jeg syns det er fint. Jeg går fort lei av noe alle andre har, som du sier selv, det ser rimelig dumt ut når alle har like kåper. Derfor er jeg ikke spesielt glad i merker som kun skriker "JEG HAR PENGER!" heller.

Jeg har haugevis av basisklær fra kjedene, men jeg prøver å sprite det opp med plagg av ukjente designere, hjemmelaget eller relativt ukjente merker. Dette gjelder både meg selv, og Glitterbarnet. Jeg bruker heller ikke spesielt mye penger på klær, du kommer aldri i verden til å se utvalget til Fru Lyng på mitt barn, f. eks.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Erfaringen min er ihvertfall at det skal en god del til at de som har kjøpt samme plagg som en, faktisk har på seg det plagget på samme tid som meg.

Jeg vil helst at ingen skal eie det jeg eier. Aller helst skulle det vært hjemmelagd eller funnet på loppemarked eller lagd av min egen hemmelige designer. Jeg synes det er morsomt å kle meg i noe ikke alle andre har. Ikke bare i noe ikke alle andre har på seg samtidig.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Alt som selges er jo merker, H&M er også et merke. Som jeg skrev tidligere i tråden, jeg er ikke opptatt av selve merket, jeg er opptatt av kvalitet, og at jeg syns det er fint. Jeg går fort lei av noe alle andre har, som du sier selv, det ser rimelig dumt ut når alle har like kåper. Derfor er jeg ikke spesielt glad i merker som kun skriker "JEG HAR PENGER!" heller.

Jeg har haugevis av basisklær fra kjedene, men jeg prøver å sprite det opp med plagg av ukjente designere, hjemmelaget eller relativt ukjente merker. Dette gjelder både meg selv, og Glitterbarnet. Jeg bruker heller ikke spesielt mye penger på klær, du kommer aldri i verden til å se utvalget til Fru Lyng på mitt barn, f. eks.

Jeg er veldig enig med deg Glitter - mitt utgangspunkt i denne diskusjonen var først og fremst klær til barn. Klær til voksne har lenger levetid, og det er helt greit for meg at mange velger å kjøpe klær fra dyrere merker da (for som du sier - alt er jo merkeklær).

Når det gjelder klær til barn - så mener jeg fremdeles at det er rart med foreldre som KUN kjøper dyre klær til ungene fordi de skal ha noe som andre ikke har. Det er forskjell på å kjøpe hele kolleksjonen på Fru Lyng, eller fra Katvig eller andre hippe merker, og på det å kjøpe noen spesielle plagg. Graden av hvor mye av plaggene som er spesielle vil variere fra foreldre til foreldre. Jeg bruker lite syre/spesielle plagg, men overlever fint med at andre er mer jålete på barna sine vegne.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Jeg kopierer ikke stilen til alle på jobb - eller andre forøvrig. Finner mine basisklær rundt omkring - og har ikke opplevd (unntatt i ett tilfelle) å treffe på andre damer i samme antrekk.

Nå dreide imidlertid dette seg om barn da - og det er jo stor forskjell på å kjøpe kostbare klesplagg til barn som vokser ut av de etter et år (eller knapt det) og et klesplagg til meg som skal vare i flere år.

Jeg synes det er snålt at man kjøper de dyre merkeklærne til ungene. Likevel - enhver får styre seg selv - men jeg blir bare ikke imponert over foreldre som kler opp ungene sine som små moteløver...

Ikke imponert? Små moteløver? Og ellers?

[Apple]

Tror da at man ønsker at barna skal se "pene" ut enten man handler på HM eller dyrere plasser. Man er vel ikke nødvendligvis mer moteløve om man betaler mer for klærne? Man kan da vitterlig stæsje barna med HM-klær også.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ikke imponert? Små moteløver? Og ellers?

Nei, jeg blir ikke spesielt imponert over foreldre som kler opp ungene sine som små moteløver. Hva er rart med det? Er det rart at jeg ikke synes noe om forbrukssamfunnet vårt? Eller er det rart at jeg hevder at dette ikke er for ungene sin del, og derfor styrt av foreldres ønske om å kjøpe dyre og spesielle ting? Eller er det rart at jeg heller ønsker at barn skal bli bevisste på hvem de er som personer, istedenfor at vi har en tendens til å fokusere på at de har "nye, flotte klær - som ingen andre har"? Eller er det rart at jeg ikke har så stort fokus på hvordan klær "ser ut" men heller på klærs funksjon?

Eller er det generelt rart for deg at jeg har andre meninger enn deg? Hva slags diskusjon vil du ha da? En - diskusjon?

Bare for å presisere litt - jeg snakker om klær til barn. Klær som har kort brukstid fordi barn vokser fort. Klær som skal være funksjonelle og ikke kostbare moteplagg...

[Ke@]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Nei, jeg blir ikke spesielt imponert over foreldre som kler opp ungene sine som små moteløver. Hva er rart med det? Er det rart at jeg ikke synes noe om forbrukssamfunnet vårt? Eller er det rart at jeg hevder at dette ikke er for ungene sin del, og derfor styrt av foreldres ønske om å kjøpe dyre og spesielle ting? Eller er det rart at jeg heller ønsker at barn skal bli bevisste på hvem de er som personer, istedenfor at vi har en tendens til å fokusere på at de har "nye, flotte klær - som ingen andre har"? Eller er det rart at jeg ikke har så stort fokus på hvordan klær "ser ut" men heller på klærs funksjon?

Eller er det generelt rart for deg at jeg har andre meninger enn deg? Hva slags diskusjon vil du ha da? En - diskusjon?

Bare for å presisere litt - jeg snakker om klær til barn. Klær som har kort brukstid fordi barn vokser fort. Klær som skal være funksjonelle og ikke kostbare moteplagg...

Enig med deg, jeg!

Ville mye heller spart litt ekstra til Lillegutt i mnd, enn å kjøpt dyre merkeklær han vokser ut av innen noen mnd.

[tiddelibom]

Mine barn har nesten bare klær fra H&M. Favorittene til storesøster er for tiden Hello Kitty og My little pony.

Til dere som mener det er kjedelig å ha det samme som alle andre: det synes ikke barna, tror jeg. Når storesøster har den samme genseren som noen i barnehagen, er det kjempestas.

Det jeg har kjøpt av dyrere klær, vil hun som regel ikke bruke...

Lillebror har litt klær fra Polarn & Pyret, der er det veldig mye fint, og han har noen fine retro-klær, men han (2 år) begynner også å få veldig sterke meninger om hva han skal ha på seg.

Ser ingen grunn til å nekte dem det de vil ha på seg. Men jeg kan jo selvfølgelig til en viss grad styre det. Har ikke kjøpt superheltklær til lillebror enda. Men ser ikke bort fra at jeg kommer til å gjøre det.

Ellers har jeg både gode og dårlige erfaringer med dyrere uteklær. Reimadresser hos oss har vart både kort og lenge. "Billigdress" har jeg forsøkt en gang, og den har holdt veldig godt.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Til dere som mener det er kjedelig å ha det samme som alle andre: det synes ikke barna, tror jeg. Når storesøster har den samme genseren som noen i barnehagen, er det kjempestas.

Det tror jeg du har rett i. Storebror kom hjem fra barnehagen overlykkelig her om dagen, for han hadde like sokker som bestevennen. Og den dagen han kom hoppende inn i barnehagen med t-skjorte, sokker og jakke med Carsmotiv, kjøpt på H&M, tror jeg gutten knapt kunne vært stoltere. Han syntes han var verdens kuleste, og det tror jeg jommen flere av de andre ungene syntes også. Jeg har bare innfunnet meg med at storebror har en litt annen klessmak enn det jeg har, og siden det er han som skal gå med klærne så får han faktisk være med å bestemme litt hva han skal gå med. Jeg prøver å styre unna de verste dødninghodemotivene, men bortsett fra det går det mye i "superhelter".

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Nei, jeg blir ikke spesielt imponert over foreldre som kler opp ungene sine som små moteløver. Hva er rart med det? Er det rart at jeg ikke synes noe om forbrukssamfunnet vårt? Eller er det rart at jeg hevder at dette ikke er for ungene sin del, og derfor styrt av foreldres ønske om å kjøpe dyre og spesielle ting? Eller er det rart at jeg heller ønsker at barn skal bli bevisste på hvem de er som personer, istedenfor at vi har en tendens til å fokusere på at de har "nye, flotte klær - som ingen andre har"? Eller er det rart at jeg ikke har så stort fokus på hvordan klær "ser ut" men heller på klærs funksjon?

Eller er det generelt rart for deg at jeg har andre meninger enn deg? Hva slags diskusjon vil du ha da? En - diskusjon?

Nei, det som er rart er at du tillegger meg disse holdningene. Du kan umulig kalle oss uenige hvis ikke. Jeg er enig med det du skriver, men antar at slike foreldre er i mindretall og dermed uvesentlig for denne diskusjonen.

Jeg er forresten ikke enig med deg mtp forbrukersamfunnet. Det er billigkjedene som står bak flest bruk-og-kast-klær, da kvaliteten logisk nok er dårligere.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Nei, jeg blir ikke spesielt imponert over foreldre som kler opp ungene sine som små moteløver. Hva er rart med det? Er det rart at jeg ikke synes noe om forbrukssamfunnet vårt?

Mener du at dyre merkeklær fører til et større forbruk enn billige klær fra H&M og tilsvarende. Jeg vil heller påstå at det er motsatt. Det er de lave prisene på alt som fører til stort forbruk, som fører til bruk-og-kast-mentalitet, som fører til at man kanskje ikke stiller store krav til kvalitet fordi man bare kan kjøpe nytt. Jeg liker ikke store kjeder med billige varer. Det skaper et forbrukssamfunn og det skaper lite variasjoner.

Jeg skal innrømme at jeg handler mye såkalte merkeklær. Ikke for merkene skyld, men fordi jeg liker disse klærne bedre. Jeg liker også å gå og handle i de små nisjebutikkene hvor betjeningen er hyggelig og yter god service. Jeg syns det er flott med små og spennende nisjebutikker, og jeg er faktisk villig til å betale litt mer for å handle der, for å støtte opp om dem. Tenk så kjedelig det hadde vært om det kun hadde vært H&M, Dressmann, og Narvesen, hvilket det nesten er her i byen.

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Eller er det rart at jeg ikke har så stort fokus på hvordan klær "ser ut" men heller på klærs funksjon?

Klærs funksjon er selvfølgelig veldig viktig, og det har i perioder helt enkelte merker. Jeg har bl.a. ei veldig tynn jente som trenger bukser med regulering i livet. Mange merker har ikke dette. Du hun var baby derimot var hun så god og rund at mange bukser, spesielt fra H&M, ikke kom over knærne på henne... Jeg har sett utrolig mye rart av klær, gensere med så trang åpning at de ikke kan taes over hodet, glidelåser som gnager i nakken på babyen, osv. Tror du virkelig at de som kjøper merkeklær bryr seg mindre om funksjon enn om utseende? Det tror ikke jeg.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hører mange si det, men da lurer jeg på om jeg rett og slett bare er født under en heldig stjerne siden de aller fleste H&M-klærne til vesla (og meg selv) har holdt i faktisk flere år, selv om de blir vasket og tromlet flere ganger i uka.

Samme her!