Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

[LilleRosin]

Nei, akkurat nå er det vel dålig med fremmkulturelle venner. Egentlig er det litt stusslig med venner. :asosial og trøtt:

Grunnen er at jeg ikke er i noe miljø der det er fremmedkulturelle. Jeg har hatt noen fremmedkulturelle venner før, men har ingen kontakt med dem nå.

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Nei, akkurat nå er det vel dålig med fremmkulturelle venner. Egentlig er det litt stusslig med venner. :asosial og trøtt:

Grunnen er at jeg ikke er i noe miljø der det er fremmedkulturelle. Jeg har hatt noen fremmedkulturelle venner før, men har ingen kontakt med dem nå.

Samme her. På skolen jeg går på er det utrolig mange forskjellige nasjonaliteter (ca 50), men jeg opplever at jeg er for "gammel" til at det blir naturlig å omgåes dem så mye. De er forresten i det andre bygget, i hovedsak "oljefag" og logistikk, økonomi osv, slik at vi på helsedelen ikke har så mye med dem å gjøre.
Med små barn, og liten mulighet for barnevakt er det ikke så lett å være med på kulturarrangementer heller, selv om vi har fått helt nytt og fint studenthus, så derfor blir det lite kontakt med fremmedkulturelle. Desverre. Hadde mange gode arbeidskollegaer fra Pakistan, India, Kosovo osv tidligere, men har ikke kontakt med dem nå.
Barna mine er for små til å ha så nære venner enda, men det går fremmedkulturelle barn i bhg, så mulighetene er jo der.
I blokka vi bor, bor det flere fremmedkulturelle enn etnisk norske, men har ikke så mye kontakt med dem heller. Noen av ungene har vært litt inne hos oss, og sønnen min hos dem, men bortsett fra det er det lite kontakt.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Når jeg var ung hadde jeg betraktelig flere, men desverre har jeg ikke mye kontakt med dem lenger. Det er ganske vanlig, at barn og ungdom er mer kosmopolitiske enn voksne, når man velger utdannelse og familie havner man ofte sammen med sine "egne" igjen.

Dette kan jeg relatere til. Før jeg ble 'satt' hadde jeg flere venner fra ulike land.

Nå har jeg en god kollega/venn fra Iran, en kollega fra Bosnia og en god bekjent fra Polen.

I min nære familie er det folk fra Japan og USA.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

(…) det ser ut til at nordmenn ikke er så flinke til å involvere mennesker med ikke-vestlig bakgrunn i sitt kontaktnett, som hindrer god integrering.

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

(…) nei jeg har ingen fremmedkulturelle venner.

Og for å klargjøre mitt svar over; jeg kunne egentlig skrevet det samme som Nebbia. Jeg har ingen «fremmedkulturelle» venner, tyrkerne og brasilianerne som ble nevnt kunne forsåvidt kvalifisere; de fleste av dem bor riktignok i Tyskland eller USA så jeg har ikke hyppig kontakt med dem, men hadde de bodd i Oslo hadde jeg jo sikkert hatt det, men det blir helt urimelig å regne dem som «fremmedkulturelle». Det er ingenting fremmed ved kulturen deres, de er en fullverdig del av den samme post kald krig, ironisk distanserte, urbane kulturen som jeg, og svært mange andre her, er. Og om noen hevder at jeg ikke innvolverer mennesker som ikke deler mine kulturelle referanser og preferanser i mitt kontaktnett så har de naturligvis helt rett. Og jeg kan ikke se at dette er særlig relevant for «god integrering» i det hele tatt; hva er det meningen jeg skal integrere?

Ben "peasants are boring" Murphy

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Og om noen hevder at jeg ikke innvolverer mennesker som ikke deler mine kulturelle referanser og preferanser i mitt kontaktnett så har de naturligvis helt rett. Og jeg kan ikke se at dette er særlig relevant for «god integrering» i det hele tatt; hva er det meningen jeg skal integrere?

... men om vi nå altså fjerner uttrykket fremmedkulturell og i stedet vrir spørsmålet over til å handle om venner av ikke-vestlig bakgrunn (som er SSBs måte å definere en gruppe mennesker på), er det da noe mer å svare på? Jeg catcher poenget ditt, altså. Jeg må bare fortsette å gnage på at dette er et interessant spørsmål.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes ikke-vestlig er et vanskeligere begrep selv om det kanskje ikke er stigmatiserende.

Hva er vestlig? Finnes det noen definisjon på hvilke land som kan kalles vestlige?

Det var en definisjon i artikkelen jeg linket til overfor her.

[Fruktflua]

Nei, men jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde venner med annerledes kulturell bakgrunn. Jeg er i overkant fascinert over andre kulturer, og jeg skulle gjerne hatt nære venner med annen bakgrunn enn meg selv.

Jeg gikk på skole med ei jente fra Kosovo for noen år siden, og henne hadde jeg en del kontakt med utenom skole. Datteren min og jeg var på flere familiemiddager hos henne og familien, og det var ordentlig koselig.

Her hvor jeg bor nå, så er det faktisk ingen med ikke-vestlig bakgrunn. Det er trist med tanke på ideen om mangfold. Jeg synes det er elendig at min sønn skal begynne i 1.klasse på en skole som ikke har noen elever med innvandrerbakgrunn.

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Ben "peasants are boring" Murphy

Kanskje, men du vinner ikke i sjakk uten dem. Nå kalles de vel ikke peasant der, men én gang bonde alltid bonde.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Altså ser det ut til å være tilfeldig, og ikke at noen bevisst oppsøker flerkulturelle miljøer med slike vennskap for øyet mens andre ikke gjør det. Altså at det ikke er bevisste valg man tar.

Dette vil jeg tro er det riktige. Som regel oppsøker man ikke spesielle miljøer for å få venner, man oppsøker spesielle miljøer fordi miljøene i seg selv er tiltrekkende - og slik tror jeg det både må og bør være. Ta feks meg, selv om verdens mest hyggelige folk drev med fluefiske tror jeg ikke jeg hadde holdt ut med det. Jeg har aldri hatt lyst til å drive med noe slikt, og fluefiske inneholder en masse elementer som gjør at jeg tror jeg hadde mislikt det sterkt. Poenget med å få venner innenfor en gruppe folk med fluefiskere hadde vært ikke-eksisterende, og dette er helt uavhengig av hvor hyggelig folkene hadde vært.

Jeg vil tro at virkelig integrering skjer i det øyeblikket man deler noe. Det kan være musikkinteresse, man sitter i FAU sammen, man har barn som leker sammen, man elsker å gå på ski eller man liker å se på hesteveddeløp. Og hvis politikerne ønsker å jobbe mot integrering er det å skape slike arenaer viktig.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg vil tro at virkelig integrering skjer i det øyeblikket man deler noe. Det kan være musikkinteresse, man sitter i FAU sammen, man har barn som leker sammen, man elsker å gå på ski eller man liker å se på hesteveddeløp. Og hvis politikerne ønsker å jobbe mot integrering er det å skape slike arenaer viktig.

Mangfoldsåret har dette som utgangspunkt. Jeg har lest endel om det svenske mångkulturåret (som var bedre forberedt ennd et norske). Det handler om at for å delta må man bli invitert, og det som vises må føles relevant. Og det går begge veier. Like lite som kanskje pakistanske førstegenerasjons innvandrere har interesse av Ibsen i Nationaltheatret har Laila fra Tåsen interesse av pakistansk popkonsert i Spektrum. Som det for øvrig er endel av, uten at norsk presse bryr seg det spøtt. I tillegg har arrangørene liten interesse av å sende pressemeldinger til norsk presse fordi deres målgruppe treffer de helt andre steder.

Sorry, en liten (forenklet) avsporing, jeg er bare midt i denne problemstillingen akkurat nå.