Sv: Re: Sv: Å snakke med fremmede i telefonen
Opprinnelig lagt inn av Billa, her.
Ok, der synes jeg faktisk at du var litt urettferdig. Folk er ulike og når du ikke har sagt fra hvordan du vil ha det, synes jeg faktisk det ikke er så rart at han tror at du vil høre fra ham. Du ga ham jo nr ditt frivillig, yes?
Herregud, sånne damer som forventer at alle rundt (i.e. menn) skal skjønne hint og halve sannheter fordi de ikke tør være ærlige, se DET er vel så irriterende. Tjukk i huet...tja...
Grunnen til at han fikk det var fordi vi snakket OM hva man brukte andres telefonnummer til FØR han fikk det. Og han var enig i at det var lite interessant å "pleie kontakt via telefon og internett", dvs at en skulle tro at å bombandere folk i sms og ringe nonstop gikk inn under det. Mulig jeg misforstod HELT da.
Jeg syntes ikke jeg har vært verken uklar eller tvetydig. Dvs jeg var kanskje det i ettertid, men det var mest i forfjamselse over at han gjør stikk motsatt av hva han sa selv. (De fleste begrenser seg også litt når responsen uteblir). Jeg var HELT klar på at dette ikke var en relasjon jeg gadd bruke mye tid på å første omgang. Det er vel det dette bunner i.. en liten interesse konflinkt. Jeg var ikke like interessert bare (dvs det gikk litt over når jeg så han hadde lagt igjen et ukjent antall sms og anrop første dagen mens jeg hadde tlf på lydløs), og er jeg det så pleier jeg se ann responsen litt. Passe på at det går litt begge veier. Er ikke det normalt?
Syntes også det kan tyde på mangel på antenner når man ikke lar folk få tid til å svare engang før de kjører på med anrop osv. Jeg fikk ikke ti minutter engang liksom. Kall meg gjern tjukk i hue, men tvetydig var jeg garantert ikke!
Sist redigert av Joika : 24-03-08 kl 16:18.
|