Sjokkert! (Rasisme foran unger)

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Mener du man ikke skal reagere dersom det ikke er aldeles helt sikkert at det får en umiddelbar konsekvens?

At det hadde vært bedre å stilltiende godta nazisme siden den ikke forsvinner helt likevel? At unger ved et bord kan få høre voksne uttrykke uakseptable holdninger uten motbør, bare fordi de sikkert ikke forandrer mening likevel?

Jeg venter spent på binas svar på dette.

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Det var litt over grensa over hva man bør si og gjøre. Ikke pent å herme og kalle han en sur svarting i klaginga si.
Jeg tenker heller at hun måtte ha en veldig dårlig dag (eller foregående natt); enn at dette er en forferdelig rasist og møkkadame.

Jeg lurer på om du mener at det er greit å la noen kaller andre svarting, fordi de kan ha hatt en dårlig dag. Er ikke dette uakseptabel oppførsel for deg?

Siden vi også snakker om biler i denne tråden tar jeg et autofilt eksempel:Hvis sønnen min har en dårlig dag og kaster stein på en bil mens ditt barn ser på, ville du bare trukket på skulderne siden det ikke var din bil? Eller ville du grepet inn? Eller i det minste gitt ditt eget barn en indikasjon på at dette ikke var akseptabel oppførsel?
Og mener du at det å irettesette barnet mitt i denne situasjonen er det samme som å kalle ham "drittunge"? Er det ikke en forskjell på å irettesette en handling og å fordømme et individ?

Jeg forstår ikke dere som mener at det ikke har en følge å være passiv når noen oppfører seg helt uakseptabelt, uansett hva slags grunn de har. Hva tenker dere rundt grenseflytting og normalisering av uakseptabel atferd?