Sv: Sjokkert!
Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.
'
Jeg tror faktisk at ganske mye blir oppnådd. Hvis man blir så opprørt over bedreviterne at man har behov for å gjøre narr av dem når man kommer hjem så har kommentarene tydeligvis gjort et visst inntrykk.
Det var for en stund siden en tråd om det å reagere når barn blir slått. Da blander man seg også og folk kan bli mektig fornærma der og da fordi andre blander seg inn. Jeg tror likevel at det kan ha en viss effekt å si i fra.
Når voksne folk hermer etter andre og kommer med rasistiske bemerkninger synes jeg det er trist om de aldri får antydninger fra andre om at det er en forkastelig måte å oppføre seg på.
Jeg syns det er vesentlig forskjell på følgende to scenarier:
1) Damen skjeller ut en servitør og kaller han / henne for svarting. "Heltinnen" tar servitøren i forsvar.
2) Damen omtaler en person som ikke er tilstede som svarting. "Heltinnen" kommenterer dette lavmælt til sin venninne, men blir overhørt av damen.
Ser du forskjellen? Ser du forskjellen på å ta noen i forsvar (som faktisk er til stede), og det å sitte og kommentere lavmælt til sin venninne?
Jeg tok i går en gutt i 8-10 års alderen i forsvar. Han syklet langs veien, og en sur kjerring i en bil begynte å tute til han, for hun syns han skulle flytte seg. Så vrengte hun bilen inn rett foran gutten, så han nesten kjørte i siden på bilen. Deretter åpnet hun døra og kjeftet på gutten. Jeg grep inn og sa "Ærlig talt, du kan da ikke kjøre på gutten???"
Men om jeg hadde sett episoden, og senere sett damen, og så slarvet til min venninne om at "der er hun som nesten kjørte på den gutten, herregud, altså.... " - er jeg da flink?
|