Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?
I en rekke diskusjoner her inne, så ser man en motvilje hos foreldre mot f.eks. rosa, prinsesser, typiske jenteting, et.c. Husker noen som stolt kunne fortelle at datteren var en guttejente som ikke var prinsesse på karneval.
Da lurer jeg som mor til "jentete" jente om jeg har gjort noe feil på veien? Er det å være som en gutt et ideal? Bør jenter egentlig være som gutter for virkelig å være noe?
For er det ikke ofte slik at jenter som gjør ting som typisk har vært tradisjonelle "gutteting" blir beundret, mens det motsatte gjerne ikke snakkes så høyt om?
Innebærer likestillling at det bør være en endring i hvordan man ser ut og hva man gjør, eller aksept for hvordan man faktisk ser ut og hva man gjør?
Jeg bare spekulerer litt, før jeg henter frøken Rosa og mr.Nei-jeg-skal-klare-sjøl i barnehagen.
|