Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?

[Bokormen]

Det jeg synes er synd er at prinsesse-og spidermanrollene blant små barn er så altoppslukende på en del områder. Jeg liker heller ikke denne "bortskjemt diva med nykker"-delen av prisessestyret. Den "jeg nekter å gå med blå regnbukse, for jeg er prinsesse"-delen, for å sette det litt på spissen. Det er veldig lite fokus på prestasjoner og kunnskaper, og veldig stort fokus på utseende.


En familie vi kjenner har tre barn, to jenter og en gutt. Den ene jenta er ganske rolig og veldig "prinsesse", og får mye ros rundt at hun er rolig, snill jente. (Men temmelig bortskjemt, sutrer mye, er kresen og sær.. det er sjelden fokus på det.) Den andre jenta er mye tøffere, sier meningene sine, er veldig blid eller veldig sint, men mye mer real synes jeg. Hun er den av barna som har fått "rampete og vanskelig"-stempel. Gutten er har lite manerer, bråker og herjer, og kommer unna med det. (Han er jo så gutt, må vite ).