En av fem straffer barnet sitt fysisk i Norge

[DM]

En spørre undersøkelse gjort av Visendi for klikk.no, viser at ca 18.1 prosent av foreldrene svarte ja på dette spørsmålet:

Sitat:

Har du i løpet av de to siste årene opplevd én eller flere konfliktsituasjoner med ditt/dine barn som har medført at du reagerte mer fysisk enn du hadde trodd du kunne gjøre?

I artikkelen jeg leste sto det også at de jobber for å få endret barnelovens paragraf 30 etter høyesterettsdommen fra 2005 som slo fast at det var lov å klapse barn. Så nå er den inne til høring, og dersom den blir godkjent, så vil det bli helt forbudt å slå barn i Norge. (Jeg vet ikke hva endringene skal være? Er det noen som vet det? Skal denne ordlyden: Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. - bli endret til at det er forbudt med all vald og fysisk avstraffelse, slik at det ikke blir rom for skjønn?)

Artikkelen finner du her.

(I spørreundersøkelsen, så ønsker jeg svar på ja, selv om det ikke var til skade for barnet, bare om dere har kommet i situasjoner der dere opplever at dere tar hardere i enn dere hadde som intensjon.)

[Esme]

Jeg er overrasket over at så mange svarer ja på dette, selv om jeg regner med at det for de aller fleste dreier seg om "småting" som å ta tak i armen og at det har vært få ganger. Likevel er jeg sjokkert. Er det virkelig så vanskelig å la være å være fysisk hard mot et lite barn? Jeg mener, jeg blir da til vanlig mye mer forbannet på pasienter og arbeidskollegaer enn barnet mitt og det er da ikke noe vanskelig å la være å klabbe til de voksne.

[Nora H]

Vet ikke om det overrasker meg, men jeg synes det er horribelt at man skal klapse til et lite barn. Man klapser da ikke til voksne man er sinte på.

[Kanina]

Jeg tenkte umiddelbart at 18% var et høyt tall, men da jeg så spørsmålsstillingen så stiller det seg noe annerledes. Hvis man tar utgangspunkt i at de fleste har null fysisk reaksjon som standard, så er jo den minste overtredelse mer fysisk enn man hadde tenkt seg, og da tenker jeg ikke på klapsing eller knipsing (som jo er bevisste handlinger), men mer av typen rykke med seg ungen (som man leier i hånda) ut av butikken under et trassanfall, holde litt for hardt mens man løfter barnet unna en uønsket situasjon, el.l. Det er jo selvsagt ikke ønskelig det heller, men det blir jo noe annet enn den dystre statistikken det hadde vært om en av fem slo barna sine.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg tenkte umiddelbart at 18% var et høyt tall, men da jeg så spørsmålsstillingen så stiller det seg noe annerledes. Hvis man tar utgangspunkt i at de fleste har null fysisk reaksjon som standard, så er jo den minste overtredelse mer fysisk enn man hadde tenkt seg, og da tenker jeg ikke på klapsing eller knipsing (som jo er bevisste handlinger), men mer av typen rykke med seg ungen (som man leier i hånda) ut av butikken under et trassanfall, holde litt for hardt mens man løfter barnet unna en uønsket situasjon, el.l. Det er jo selvsagt ikke ønskelig det heller, men det blir jo noe annet enn den dystre statistikken det hadde vært om en av fem slo barna sine.

Signerer denne og det var med denne vinklingen i hodet at jeg stemte ja.

[LaLuna]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Ja. Min teori er vel at de som har svart, har svart hvor mye de går over sine egne intensjoner og grenser, og at dette gjelder situasjoner ala: Ungen nekter å spise og sitte ved bordet og bare tuller seg, og så blir forelderen irritert og skal løfte ungen opp fra gulvet og sitte barnet bestemt ned på stolen, og så ender de opp med å røske ungen opp, for ungen var lettere og var ikke forberet og slenger litt med hodet og reagerer veldig negativt, og det hele ble mer dramatisk enn de hadde tenkt i utgangspunktet. Jeg tror overskriften er en stor overdramatisering av resultatene i undersøkelsen.
Jeg håper i hvertfall det.

Jeg svarte JA på spørrisen, og det er basert på hendelser av typen DM beskriver.

[Kanina]

Jeg må si jeg er litt skeptisk til hva som er intensjonen bak en slik undersøkelse.
Er det å bevise at "alle" bruker jo fysisk avstraffelse i større eller mindre grad, derfor er det vanskelig å trekke en grense for lovverket, og derfor bør man ikke lage strengere lovverk? (Her synes jeg ikke at svarene på dette spørsmålet beviser noe som helst eller er i motsetning til det å sette en grense gjennom lovverket)
Eller: Huff, se så mange som bruker vold mot barna sine, dette beviser at et strengere lovverk vil være nyttig? (Til dette mener jeg at utbredelsen av voldsbruk mot barn er irrelevant for hvordan man bør beskytte de som faktisk blir utsatt for vold).

[Mississippi]

Jeg svarte nei!
Det betyr ikke at jeg ikke har vært sint, og kanskje litt hardhendt (som skilpadda beskriver), men jeg har aldri tatt i mer enn det jeg har hatt til hensikt. Har aldri slått eller utøvd noen form for vold, men kanskje tatt en av dem litt hardt i armen, satt dem litt hardt ned på en stol, kledd på med en vel nestemt hånd, eller liknende.

Å være slem mot barna har ingenting for seg!

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av LaLuna, her.

Jeg svarte JA på spørrisen, og det er basert på hendelser av typen DM beskriver.

Jeg også.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

I tillegg kan man jo opptre fysisk i en konfliktsituasjon uten at det går utover barna i det hele tatt.

Nemlig.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er overrasket over at så mange svarer ja på dette, selv om jeg regner med at det for de aller fleste dreier seg om "småting" som å ta tak i armen og at det har vært få ganger. Likevel er jeg sjokkert. Er det virkelig så vanskelig å la være å være fysisk hard mot et lite barn? Jeg mener, jeg blir da til vanlig mye mer forbannet på pasienter og arbeidskollegaer enn barnet mitt og det er da ikke noe vanskelig å la være å klabbe til de voksne.

Ja. Min teori er vel at de som har svart, har svart hvor mye de går over sine egne intensjoner og grenser, og at dette gjelder situasjoner ala: Ungen nekter å spise og sitte ved bordet og bare tuller seg, og så blir forelderen irritert og skal løfte ungen opp fra gulvet og sitte barnet bestemt ned på stolen, og så ender de opp med å røske ungen opp, for ungen var lettere og var ikke forberet og slenger litt med hodet og reagerer veldig negativt, og det hele ble mer dramatisk enn de hadde tenkt i utgangspunktet. Jeg tror overskriften er en stor overdramatisering av resultatene i undersøkelsen.
Jeg håper i hvertfall det.

[jane]

Jøss. Jeg må si jeg ble sittende og gape da jeg så hvor mange som har svart ja. Helt utrolig synes jeg.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Jøss. Jeg må si jeg ble sittende og gape da jeg så hvor mange som har svart ja. Helt utrolig synes jeg.

Også etter å ha lest eksemplene som ramses opp i denne tråden? Som å smelle igjen døra, heve stemmen, rykke barnet med seg ut av butikken? Eller er du overrasket over at så mange foreldre tydeligvis føler at de av og til gjør ting de ikke har 100% kotroll over?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Også etter å ha lest eksemplene som ramses opp i denne tråden? Som å smelle igjen døra, heve stemmen, rykke barnet med seg ut av butikken? Eller er du overrasket over at så mange foreldre tydeligvis føler at de av og til gjør ting de ikke har 100% kotroll over?

Jeg hever stemmen og bærer barnet ut av butikken om det slår seg vrangt. Men jeg bruker ikke mer makt enn hva jeg har tenkt, så jeg føler ikke at det er noe mangel på kontroll inn i bildet.

Og spørsmålet er jo ikke om barnet har fått en fysisk reaksjon (jeg regner også med sånne ting som at jeg må leie barnet, helt uten tvang, fordi han hører ofte ikke på verbale instruksjoner) men om forelderen har gått over sin grense.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og spørsmålet er jo ikke om barnet har fått en fysisk reaksjon (jeg regner også med sånne ting som at jeg må leie barnet, helt uten tvang, fordi han hører ofte ikke på verbale instruksjoner) men om forelderen har gått over sin grense.

Ja, så det er jo egentlig en undersøkelse på hvor mange som går over den grensen de trodde de hadde, og ikke på hvor mange som straffer barnet sitt fysisk. (Folk som hele tiden har syntes at fysisk avstraffelse er greit, vil jo ikke svare ja på dette.) Det er interessant det, altså, men det er liksom ikke det det fremstilles som å være.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg hever stemmen og bærer barnet ut av butikken om det slår seg vrangt. Men jeg bruker ikke mer makt enn hva jeg har tenkt, så jeg føler ikke at det er noe mangel på kontroll inn i bildet.

Og spørsmålet er jo ikke om barnet har fått en fysisk reaksjon (jeg regner også med sånne ting som at jeg må leie barnet, helt uten tvang, fordi han hører ofte ikke på verbale instruksjoner) men om forelderen har gått over sin grense.

Jeg var bare interesset i å høre hva det var jane var sjokkert over. Det er klart at vi har forskjellige grenser og mål for hva som er akseptabelt, og vi kan også overreagere i forhold til målene våre i forskjellig grad. Det er mange andre situasjoner enn de som direkte involverer barna mine, at jeg føler at jeg mister litt kontroll over meg selv. F.eks. om morgenen når jeg er skikkelig morragretten. Og jeg har nok opplevd å bli lettere sjokkert over meg selv i forhold til Kløver, uten at det er snakk om vold eller fysisk avstraffelse. Vel så ille er det jo når jeg tar emg selv i å kjefte mer enn jeg hadde sett for meg på forhånd.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er overrasket over at så mange svarer ja på dette, selv om jeg regner med at det for de aller fleste dreier seg om "småting" som å ta tak i armen og at det har vært få ganger. Likevel er jeg sjokkert. Er det virkelig så vanskelig å la være å være fysisk hard mot et lite barn? Jeg mener, jeg blir da til vanlig mye mer forbannet på pasienter og arbeidskollegaer enn barnet mitt og det er da ikke noe vanskelig å la være å klabbe til de voksne.

Jeg har aldri vært så sint på noen som det jeg er på sønnen min innimellom, og jeg kan egentlig godt se for meg at jeg kunne fiket til en voksen som gjorde meg så sint som han av og til gjør. Jeg har aldri slått ham, og tror aldri jeg kommer til å gjøre det, heller - men jeg har tatt ham hardere i armen, eller flyttet/kledt på ham mer hardhendt, enn jeg burde, fordi jeg har vært sint. Jeg synes ikke det er sjokkerende (som i "veldig overraskende") med den prosentandelen det er snakk om, selv om jeg selvsagt er enig i at det er galt å bruke vold mot barn. Det kan jo også være snakk om store barn - jeg mener ikke at det er riktig da heller, for all del, men det er kanskje lettere å forstå at noen kan bli så sint på en usannsynlig frekk tolvåring enn at man blir det på en småtrassig toåring.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har aldri vært så sint på noen som det jeg er på sønnen min innimellom, og jeg kan egentlig godt se for meg at jeg kunne fiket til en voksen som gjorde meg så sint som han av og til gjør.

Med forbehold om at sønnen min ikke er så stor og at man kan befinne seg i mer raseri når de blir større, så blir jeg aldri så sint på noen jeg er glad i og liker som jeg blir på voksne som er frekke, dumme og ufordragelige. Da må jeg innimellom virkelig sitte på hendene mine.

Jeg skjønner også at det som oftest bare dreier seg om småting som sagt, men synes det er litt rart lell, at uansett grenser at man mister kontrollen liksom. Jeg synes det er litt rart. Jeg kan godt lempe unna sønnen min, men da er det fordi jeg har tenkt å gjøre det og med den kraften jeg har tenkt å gjøre det.

(Ikke at jeg mener at de som sier at de har gått over grensen i det hele tatt er noe dårligere foreldre eller noe sånt, det kan like godt være at jeg har mindre ideelle grenser for den saks skyld. )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Med forbehold om at sønnen min ikke er så stor og at man kan befinne seg i mer raseri når de blir større, så blir jeg aldri så sint på noen jeg er glad i og liker som jeg blir på voksne som er frekke, dumme og ufordragelige. Da må jeg innimellom virkelig sitte på hendene mine.

Nå skal det jo sies at jeg uhyre sjelden treffer på voksne som er frekke, dumme og ufordragelige, da. Det er heldigvis ikke så mange sånne i min bransje, og jeg har ikke "publikumskontakt" heller.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nå skal det jo sies at jeg uhyre sjelden treffer på voksne som er frekke, dumme og ufordragelige, da. Det er heldigvis ikke så mange sånne i min bransje, og jeg har ikke "publikumskontakt" heller.

Nei man er heldig sånn i helsevesenet, der treffer man på voksne som faktisk helt klart er mer ufordragelig enn noe som helst barn.

Og som Teo sier: Jeg har et lite barn og jeg tviler ikke på at jeg kommer til å bli mer sint på ham etter som han blir større. Derimot tviler jeg faktisk på (men jeg skal være ærlig å si ifra om jeg tar feil altså, den lover jeg) at jeg noen gang kommer til utøve fysisk makt som er sterkere enn hva jeg har tenkt. Jeg har såpass god trening med å tøyle mine aggressive tendenser at jeg kommer ikke til å snappe ovenfor barnet mitt når jeg greier å la være å banke opp pasienter og pårørende. Men som sagt, vi får se.