Spinoff: Snilt barn får lite straff?

[Honey]

.....

[Fluke]

Jeg skjønner nå hva du prøver å formidle.

Volden er de voksnes ansvar!

[Hasselnøtt]

Jeg skjønner også hva du sier, men det dreier seg om at man ikke føler at man utfordret foreldrene sine på en sånn måte at man fikk de heftigste reaksjonene. Men ja, alle former for reaksjoner er den voksnes ansvar.

[bina]

Snill og slem er jo håpløse begreper, egentlig, og de misbrukes stadig. Mange betegner babyer som snille hvis de gråter lite, for eksempel, det er etter mitt skjønn helt feil bruk av ordet.

Når det er sagt, så har slik feil bruk av ordene innarbeidet seg i språket. Det jeg tror mange mener når de sier de stort sett var snille, var at de stort sett føyde seg etter de voksnes instrukser, stort sett ikke gjorde fryktelig gale ting, stort sett ikke var i konflikt eller opposisjon til de voksne. I så måte var jeg også snill. Jeg var ikke den som protesterte, kranglet, argumenterte, bråkte, fant på ting. Jeg lekte aldri med fyrstikker, stjal aldri i butikken, plaget ikke andre barn, løp ikke rundt og ringte på dører og stakk av. Derfor fikk jeg også lite reaksjoner fra de voksne.

Men derifra, og til å snu det og si at de som har fått straff har vært slemme - det går ikke an. Delvis fordi at snill og slem her ikke er motstykker, og delvis fordi graden av straff var de voksnes valg. Det er ingen tvil om at det er den som slår som tar et valg. Overført på voksne kan jeg jo ikke si at det er fordi jeg er snill at mannen min ikke slår meg. Det er vel snarere fordi han ikke er typen som slår.

Det jeg prøver å si er at om folk sier at de ikke fikk mye straff fordi de var snille, så impliserer det på ingen måte at de som fikk juling var slemme.

Likevel er det ingen tvil om at noen barn (kanskje de snille) får mer positive reaksjoner fra omgivelsene. Og omvendt at noen barn nærmest tiltrekker seg negative reaksjoner. Men likevel, graden av reaksjon er den voksnes valg!

[pippimamma]

Jeg liker ikke uttrykkene "snille" og "slemme" barn. Og straff er vel til for at ungene skal lære noe viktig av ekstra gale ting de har gjort? Tror straff mister virkningen hvis den blir brukt i tide og utide. Grenser og forståelige regler har jeg større tro på. Men selvfølgelig straff hvis de har gjort noe ekstra galt.

Å legge hånd på barna er ikke noe alternativ.Det er ulovlig og har vel aldri hatt den virkningen den var ment å ha da det var en viktig og påkrevet del av barneoppdragelsen heller.

[DM]

Jeg skjønner hva du sier, og jeg er enig. Å bruke begrepet snill impliserer jo også at de som er i andre enden av skalaen er slemme. Og det blir jo feil all den tid det en sikter til er et lett lynne. Men jeg tror det at i en familie som er destruktiv, så vil et barn som har et lett lynne (dvs det som kalles et snilt barn) klare seg bedre enn et barn som er mer bestemt og har mer temperament og trass. Men en vil aldri slippe unna helt, for det som ligger i ordet destruktiv innebærer også dårlig dømmekraft og feiltolkning av adferd og dårlige avgjørelser.

Men om en sammenligner sin egen velfungerende familie med en destruktiv som er slemme mot barna og på det grunnlaget trekke konklusjonen at en ikke har vært utsatt for det, så er en langt på viddene.

[Bingo]

Det er en del barn som oppfører seg ganske pyton, uten at de selv nødvendigvis trenger å ha det vondt. har vært borti barn som får lov til svært mye og tillater seg enda mer.

Jeg tror ikke vi skal frata barn ansvaret for det de gjør eller bortforklare i for stor grad. Noen barn kan gjøre stygge ting mot andre uten at det trenger å være "synd på dem".

Men å si at noen "er slemme" eller "er snille" synes jeg er vanskelig.

[Libra]

Honeybunny jeg forstår hva du mener. Hvorvidt man har vært et utfordrende barn og hvorvidt man har vært utsatt for vold/mishandling (enten fysisk eller psykisk) har ingen sammenheng.

Jeg forstår det sånn at du reagerer på at man forklarer det at man selv ikke har fått straff med at man har vært et snilt barn. Stemmer det?

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Honeybunny, her.

Ja. Og jeg forstår at mange har vært enkle barn og ungdommer, og tenker at det er derfor de ikke har fått så mye straff.
Men jeg tror ikke det er det som er utslagsgivende når det gjelder vold som straff. Det er foreldrene som har klart å være gode/ikke voldlige foreldre, og valgt å være positive med sine barn.
Selvfølgelig er det forskjell på barn, og selv innenfor en familie der vold er vanlig går det hardere ut over verbale barn med vilje av stål enn passiv-aggresive barn. Men det er altså ikke barnets oppførsel som bestemmer om foreldre velger å bruke vold som straff.

Da forsto jeg deg rett og jeg er enig med deg.

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Honeybunny, her.

Ja. Og jeg forstår at mange har vært enkle barn og ungdommer, og tenker at det er derfor de ikke har fått så mye straff.
Men jeg tror ikke det er det som er utslagsgivende når det gjelder vold som straff. Det er foreldrene som har klart å være gode/ikke voldlige foreldre, og valgt å være positive med sine barn.
Selvfølgelig er det forskjell på barn, og selv innenfor en familie der vold er vanlig går det hardere ut over verbale barn med vilje av stål enn passiv-aggresive barn. Men det er altså ikke barnets oppførsel som bestemmer om foreldre velger å bruke vold som straff.

Jeg er jo så klart helt enig med deg. Det er foreldrene som er ansvarlige, det er de som "velger" (ut fra de forutsetningene de har) hvordan de skal oppføre seg, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg tror at de foreldrene som bruker vold ville gjort det uansett om de hadde hatt de såkalte "snille" barna eller ikke. Men jeg har jo egentlig ingen erfaring med dette, så jeg bare synser. Og babler.

[Avatar]

Jeg skjønner også hvor du vil, og jeg håper inderlig de som sa de fikk lite straff og sa de var enkle barn bare tullet ...

Man kan få mye straff uten å gjøre noe galt også.

[Harriet Vane]

Passive, apatiske barn oppfattes av dårlige foreldre som snille. Fordi de aldri gjør det barn skal gjøre, nemlig utforske, opponere, utfordre og tøye grenser. Barn SKAL gjøre det. Det barn skal gjøre passer dårlig med et gammeldags lydighetsregime, men i samarbeid, så går det bra.

Jeg var ikke noe spesielt snilt barn, men jeg fikk ikke noe særlig straff. Mange, som har vært greiere, mer lydige og roligere enn meg har fått mer straff. Det kommer nok an på foreldrenes prinsipper, på foreldrenes tålegrense, på rus & psykiatri, på omstenigheter og tilfeldigheter.

Straff, særlig urimelig straff, er en klar markør på maktesløshet, jeg tror ikke på straff, og unngår det som best jeg kan. Jeg tror ikke det kommer lærdom av straff, annet enn at man lærer å unngå å bli tatt, jeg tror ikke man blir noe bedre menneske av straff og jeg tror ikke man får et gladere, friere, smartere barn. Indrestyrte barn som selv er i stand til å velge det rette, uten sanksjoner utenfra, lærer dette gjennom samarbeid og samtale, ikke gjennom straff. Tror jeg.

Hvorfor skal man ikke stjele? Fordi man er redd for å bli tatt eller fordi man vet at andres ting er andre ting og de skal man la være i fred?

[Carrera]

Når det kommer til foreldre som straffer barna sine voldelig, så spiller det nok ingen rolle om barnet er såkalt snilt eller slemt...det er i hue til foreldrene det er noe forferdelig galt, og de straffer barna sine uansett anledning...

[Bingo]

I hvilken grad mener dere et barn selv er ansvarlig for sin egen oppførsel ? Spørsmålet kan omgås ved å svare at foreldrene er ansvarlige, men det er altså ikke det jeg spør om.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Bingo, her.

Det er en del barn som oppfører seg ganske pyton, uten at de selv nødvendigvis trenger å ha det vondt. har vært borti barn som får lov til svært mye og tillater seg enda mer.

Jeg tror ikke vi skal frata barn ansvaret for det de gjør eller bortforklare i for stor grad. Noen barn kan gjøre stygge ting mot andre uten at det trenger å være "synd på dem".

Men å si at noen "er slemme" eller "er snille" synes jeg er vanskelig.

Opprinnelig lagt inn av Bingo, her.

I hvilken grad mener dere et barn selv er ansvarlig for sin egen oppførsel ? Spørsmålet kan omgås ved å svare at foreldrene er ansvarlige, men det er altså ikke det jeg spør om.

Nå var det vel egentlig ikke det HI spurte om, men om det var noen som mente at barn som blir straffet av sine foreldre (og da særlig med bruk av fysisk eller psykisk vold) - om de blir straffet på bakgrunn av at de ikke hadde vært snille barn.

Spørsmålet du stiller blir noe helt annet og en helt annen diskusjon. Et hvert individ er i bunn og grunn ansvarlig for sine egne handlinger. Men, som barn er man i utgangspunktet prisgitt den oppdragelsen man har fått, og dermed "omgår" jeg det som du kaller det og legger ansvaret tilbake på foreldrene.

[Bingo]

Jeg mener spørsmålet er relevant. Dersom vi mener at barn ikke er ansvarlig for egen handlinger er det jo åpenbart ingen hensikt å straffe dem.

Samtidig mener jeg at barn stort sett utmerket godt vet forskjell på riktig og galt og forskjell på ditt og mitt. I likhet med voksne har de også en ganske god oppfatning av hva de kan "slippe unna med".

Dermed synes jeg også det er helt greit å straffe barn som har gjort noe galt når de burde gjort noe riktig. Dette under forutsetning av at reglene er klare og at de åpenbart er brutt.

Man kan for eksempel fint nekte barna goder når de ikke oppfører seg skikkelig. De tar neppe skade av å være uten TV eller PC et par dager.

Ved å skyve ansvaret for barnas oppførsel helt og holdent over på de voksne fratar vi barnet en viktig læringsprosess. De må faktisk på et tidspunkt lære å ta ansvar for seg selv og andre. de må også lære at det ikke alltid er noen de kan skylde på hvis de gjør noe galt.

Ang. Fysiske straffemetoder har jeg vel sagt ganske klart fra at jeg er imot det.

[Bingo]

Jeg presiserte i siste setning at jeg er motstander av all vold i oppdragelsen. Dermed har innlegget ditt liten funksjon som svar til meg.

Derimot tror jeg det er lurt at barn skjønner at ulike handlinger kan ha konsekvenser for dem selv og andre. Vi foreldre har kontroll over ulike goder barna ønsker seg. Ved å stille konkrete krav i den forbindelse kan vi regulere adferd.

Ellers har jeg liten sans for foreldre som maser hele tiden på ungene sine om hva de skal gjøre og ikke gjøre. Sånt mas er stort sett irrelevant og unødvendig. I stedet er det bra med noen få men viktige regler, så får heller barna få lov til å prøve ut litt her og der.

[Pio]

Opprinnelig lagt inn av Hobbes, her.

Jeg er jo så klart helt enig med deg. Det er foreldrene som er ansvarlige, det er de som "velger" (ut fra de forutsetningene de har) hvordan de skal oppføre seg, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg tror at de foreldrene som bruker vold ville gjort det uansett om de hadde hatt de såkalte "snille" barna eller ikke. Men jeg har jo egentlig ingen erfaring med dette, så jeg bare synser. Og babler.

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Når det kommer til foreldre som straffer barna sine voldelig, så spiller det nok ingen rolle om barnet er såkalt snilt eller slemt...det er i hue til foreldrene det er noe forferdelig galt, og de straffer barna sine uansett anledning...

I teorien er jeg enig, men i praksis tror jeg faktisk ikke dette stemmer helt.
Foreldre som bruker knips på hånden hver gang 1-åringen rører noe det ikke skal, vil gjøre det oftere på barnet som rører/utforsker oftere, enn barnet som er mer passiv og ikke gjør dette.
Begge blir således utsatt for den samme straffen, men det aktive/utforskende barnet vil oppleve det hyppigere enn det andre barnet. Sjansen for at det barnet som gjør det oftere vil bli knipset hardere, evt holdt hardere i armen er også ganske stor.

I teorien kan man snakke om hvordan man ønsker å gjennomføre sin barneoppdragelse, hvilke typer straff som er ok, og hvordan foreldre vi ønsker å være.
Likevel kommer det dager da man ikke klarer å leve opp til egne forventninger: man hever stemmen selv om man ikke vil, lemper ungen inn på rommet, truer med en eller annen dum konsekvens som vi vet vi ikke kommer til å gjennomføre, eller knipser barnet selv om vi har lovet oss selv dyrt og hellig å aldri gjøre nettopp det.
Hvilke dager er det dette skjer? Jo, når vi blir stresset, føler vi mister kontrollen, har dårlig tid, barnet hører ikke etter eller ødelegger noe, eller aller helst kombinasjon av flere av disse tingene.
Oppførselen vi uttøver er plutselig ikke i tråd med den finne teorien vi hadde bestemt oss for, men vi handler mer i affekt og frustrasjon.

Jeg tror at sjansen for at dette skjer med et aktivt, opponerende, "ulydig" barn er større enn for et som er rolig, føyelig og samarbeidsvillig.


Poenget mitt er derfor at jeg tror at vi absolutt kan se en sammenheng i at "snille" barn har opplevd mindre vold enn andre, fordi foreldrene sjelden har hatt behov for å straffe barnet, og når det har vært aktuelt så har foreldrene kunne handle etter sin egen teori og gi en konsekvens som står i samsvar med barnets handling og foreldrenes syn på barneoppdragelse.
Det er et stort sprang mellom dette, og det vi gjør når vi er utslitt, frustrert, irritert og lei oss.

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Pio, her.

I teorien er jeg enig, men i praksis tror jeg faktisk ikke dette stemmer helt.
Foreldre som bruker knips på hånden hver gang 1-åringen rører noe det ikke skal, vil gjøre det oftere på barnet som rører/utforsker oftere, enn barnet som er mer passiv og ikke gjør dette.
Begge blir således utsatt for den samme straffen, men det aktive/utforskende barnet vil oppleve det hyppigere enn det andre barnet.

Det er jeg enig med deg i, men poenget mitt er at barnet vil oppleve det uansett om det er et mer eller mindre utforskende barn hvis foreldrene bruker vold. Det er ikke spørsmålet om frekvensen, men poenget mitt er at jeg tror "voldelige" foreldre vil løse ting på den måten uansett, hvis du skjønner...

[Pio]

Opprinnelig lagt inn av Hobbes, her.

Det er jeg enig med deg i, men poenget mitt er at barnet vil oppleve det uansett om det er et mer eller mindre utforskende barn hvis foreldrene bruker vold. Det er ikke spørsmålet om frekvensen, men poenget mitt er at jeg tror "voldelige" foreldre vil løse ting på den måten uansett, hvis du skjønner...

Jeg tror kanskje ikke grensen mellom voldelige og ikke-voldelige foreldre er så tydelig som vi ønsker å tro.
Jeg tror det er mange foreldre som ønsker å være ikke-voldelige, men som likevel ender opp som det i en presset situasjon uten å ønske det selv.
Nå skiller jeg skarpt mellom de som mener at vold mot barn er ok, og har det som en systematisert del av oppdragelsen, og de som har knipset, dasket, slått i affekt og egentlig gjerne skulle gjort ting annerledes.
Jeg tror strengt tatt at det er fler i sistnevnte gruppe.