Hva slags "straff" fikk du som barn (med poll)

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Jeg hadde selvmordstanker som liten jente, veldig liten jente.

Det hadde jeg også. Satt mye inne på rommet mitt alene. Gjorde ting for meg selv. Følte meg ikke elsket og at jeg ikke hørte hjemme. Har skrevet mange selvmordsbrev helt fra jeg kan huske. Gråt meg ofte i søvn og hadde vanskeligheter med å få venner.

Jeg ble aldri banket eller straffet egentlig. Mamma har "klikket" og kjeftet masse, BRØLT mener jeg. Jeg var et veldig snilt barn. Tok vare på mine brødre, gjorde masse husarbeid, sparte penger så jeg kunne kjøpe egne klær og gå på kino. Foreldrene mine hadde alltid dårlig råd. Og med 2 mindre brødre, så ble det vel bare for mye for dem. Jeg kunne ikke dra på skoleturer for vi hadde ikke råd. Noen ganger bare lot jeg være å si at det var skoleturer... Idag har jeg 3 yngre brødre, og de virker alle til å være veldig berørt av oppveksten. De har gått gjennom en del psykisk omsorgssvikt og kanskje nedvergelse også. De har en ikke så god barndom selv, og jeg unnskylder dem med det. Men den dag idag så takler jeg ikke at noen hever stemmen mot meg, da triller tårene med en gang.

Nå når jeg har barn selv, så klarer jeg ikke forstå hvordan de var. Jeg vil gjøre alt for at barna mine har det de trenger til en hver tid. At de har vintertøy, middag hver dag, de skal vite at vi foreldre alltid er der for dem. Det skal være trygt å komme hjem uansett!! De skal vite at vi alltid skal hjelpe dem, og ikke få høre hvilke økonomisk belastning de er slik som jeg og mine søsken ofte fikk høre/føle på kroppen.
Jeg kan ikke forstå at man kan vise så lite kjærlighet til sine barn. Jeg forguder datteren min. Jeg savner henne når hun ikke er her og har lyst på mange klemmer gjennom dagen og tenker på hva hun gjør i barnehagen.
Jeg kan ikke huske at mine foreldre sa at de var glad i meg, eller ga meg en klem uoppfordret bare fordi de ville vise at de var glad i meg.

Har ikke noe godt forhold med dem idag, har mer et ansvarsforhold for dem. De ringer ofte og belaster meg med alle sine sorger og alt det fæle de har opplevd selv. Og jeg har hørt dem baksnakke meg og mine brødre. Går det virkelig an...vi er jo deres barn...

Ble litt langt, men ja, godt å bare skrive det ned noen plass