Ikke spioner på hva barna bedriver på nettet

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det er nok lett å mene masse om dette når man ikke har barn i denne alderen. Barn er forskjellige og det som passer for det ene barnet passer nødvendigvis ikke for det andre.

Jeg har ikke barn i denne alderen, men jeg har småsøsken, jeg kjenner og omgås mange svært unge folk gjennom partiet jeg er medlem i, osv. Men om jeg ikke hadde hatt det, ville jeg fremdeles ment det samme, for jeg har en grunnleggende respekt for andres privatliv og private sfære. Uansett hva slags alder de har. Å forklare sine barn (og søsken eller andre) hva som synes på nett, hva andre kan få vite om dem, hva som er farlig, hvor lett det er å utgi seg for en annen osv, er noe ganske annet enn å avkreve logger, snoke i logger, lese mailer osv. Jeg vil oppdra mine barn med kunnskap, ikke frykt, til åpenhet og tillit, ikke mistro og skepsis.

[Filifjonka]

Jeg har både tenåringer og voksen sønn, og jeg mener det samme som Mim. Jeg ville aldri lest msn-loggen deres, det er jo som å lese dagboken deres.

[Obelix]

Jeg kunne aldri funnet på å snoke på mine barn på nettet.
Jeg velger å tro at alle samtalene vi har hatt med eldste om hvordan nettverdene kan være har gitt frukter. Og nei vi er ikke naive av den grunn.
Det viktigste må i første omgang være at foreldrene har nok kunnskap til å vite hva det dreier seg om når ungene surfer på nett og hvordan det kan fungere der ute.
Aldersgrenser på nettsteder ala Habbohotell er absolutte hos oss. Jeg er ikke nazi på mange ting, men på dette er jeg det.

Når dette er skrevet vet også eldste at vi har mulighet til å lese Msn-loggen hennes. Det har jeg også gjort etter hennes eget ønske ( drittslenging mellom venninner)

[Bokormen]

Nå har jo ikke vi tenåringer enda, men vi vil nok gi dem privatliv og tillitt om de ikke har gjort noe som tilsier at de ikke kan ha den friheten. Om de overholder avtaler og generelt er til å stole på skulle det bare mangle at det blir anerkjent og gir fordeler. Vi har allerede snakket med førsteklassingen om nettvett, og det blir helt sikkert flere slike samtaler oppover.

Generelt merker jeg at vi allerede nå gir mer og mer slipp for hvert år som går, jeg kommer neppe til å vokte over og rydde unna og passe på hver minste ting til de flytter ut. (Nå høres jeg sikkert skrekkelig uansvarlig ut, med en førsteklassing i hus høres det jo rart ut å gi slipp. Jeg regner med at dere skjønner hva jeg mener.)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Nå har jo ikke vi tenåringer enda, men vi vil nok gi dem privatliv og tillitt om de ikke har gjort noe som tilsier at de ikke kan ha den friheten. Om de overholder avtaler og generelt er til å stole på skulle det bare mangle at det blir anerkjent og gir fordeler. Vi har allerede snakket med førsteklassingen om nettvett, og det blir helt sikkert flere slike samtaler oppover.

Jepp, jo bedre man oppfører seg og jo bedre man håndterer ansvar og frihet, jo mer frihet og ansvar kan man få. Og målet må være fullt ansvar og full frihet innen de er flyttet hjemmefra og faktisk må ta alle disse valgene alene. Det viktigste må være å lage en arena der foreldre og barn kan snakke sammen, slik at de får en viss guiding gjennom de vanskelige tingene før de skal gjøre det alene, og den arenaen skaper man IKKE ved å snoke og snike. Det skaper man ved å stadig snakke om verdispørsmål, være åpen og tilgjengelig for spørsmål og fortelle om hva man selv gjør på nett.

Det fantes jo ikke nett da jeg var fjortis, men mobbing, utenforskap og moralske dilemmaer var det flust av den gangen også. Og jeg syntes det var fantastisk å ha en far jeg kunne komme til med alle disse tingene, som ga råd og formidlet sine verdier.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har ikke barn i denne alderen, men jeg har småsøsken

Jeg har også småsøsken på 15 og 12, så jeg har diskutert både med dem og mine foreldre hvordan man håndterer slike situasjoner og nettvett generelt. Jeg ser fremdeles ingen grunn til å snoke i barns privatliv.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har ikke barn i denne alderen, men jeg har småsøsken, jeg kjenner og omgås mange svært unge folk gjennom partiet jeg er medlem i, osv. Men om jeg ikke hadde hatt det, ville jeg fremdeles ment det samme, for jeg har en grunnleggende respekt for andres privatliv og private sfære. Uansett hva slags alder de har. Å forklare sine barn (og søsken eller andre) hva som synes på nett, hva andre kan få vite om dem, hva som er farlig, hvor lett det er å utgi seg for en annen osv, er noe ganske annet enn å avkreve logger, snoke i logger, lese mailer osv. Jeg vil oppdra mine barn med kunnskap, ikke frykt, til åpenhet og tillit, ikke mistro og skepsis.

Her er det nyanser, og det handler om hvordan vi oppfører oss mot våre barn og deres privatliv. Det kan man gjøre uten at det trenger å være mistillit. Alt har med "måten" man gjør ting på. Jeg tror ikke mine barn føler at jeg mistror dem. Vi har en veldig åpen dialog, men jeg har vært inne på diverse chattekanaler og sett hva som foregår der. Man kan lett bli lurt der inne når man er yngre.

Ellers er jeg helt enig med Hattifnatten.