Abort eller ikke

[rajraj]

Jeg er for selvbestemt abort, og det har jeg alltid vært. Synes likevel det burde opplyses bredere, bedre og hyppigere om bruk av prevensjon for unge. Er også enig med HI, at det burde vært et krav til samtale med for eksempel en psykolog i forkant.

[Maverick]

Jeg har faktisk lempa på kravene med årene. Litt mer forståelse for andres situasjoner, og sånt noe. Dog, måten det blir brukt som prevensjon på synes jeg er forkastelig, og jeg mener at man skal ha veldig tungtveiende grunner.

[Skremmern]

Ja, absolutt. Jeg skjønte det rett og slett ikke da jeg var yngre.

Jeg er imot abort.

[Skilpadda]

Jeg har alltid vært for selvbestemt abort, og har alltid vært temmelig sikker på at jeg ikke ville komme til å ta abort selv. Jeg har en mer nyansert oppfatning av hvorfor og på hvilken måte jeg mener disse tingene nå enn for tyve år siden, og har tenkt mye mer rundt det problematiske ved abort, men jeg har ikke endret mening.

[Mor til 4]

Som 16 åring så var jeg nok motstander av abort, hvis det ikke var en veldig god grunn. (voldtekt, incest og sånt)
I dag er jeg for selvbestemt abort, vet hva alternativet kan være. Og selv om jeg ikke anser det som en god grunn, så kan det være gode grunner for andre. Men synes nok det er trist at mange bruker abort som prevansjonsmiddel.

Har alltid sakt at jeg kom aldri til å ta abort, sikkert fordi vi har strevd i over 20 år for å få våres barn, men i dag vet jeg ikke, skulle jeg blitt gravid nå, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, er 41 år, har 4 barn, og har hormonspiral, så det er nok mulig vi hadde diskutert abort da, men vet ikke om jeg hadde klart å gjennomføre det.

[Alfa]

Eg er for sjølvbestemt abort, men er ganske sikker på at eg ikkje hadde klart å gjennomføre ein abort sjølv. Då måtte det ha vore liv om å gjere. Tidlegare forveksla eg mitt personlege standpunkt til å gjennomføre abort med det prinsippielle synet på abort, så då var eg motstandar.

[Blånn]

Dersom jeg skulle bli gravid på tross av prevensjon skal det mye til før jeg eventuelt tar abort. Jeg tror det eneste som vil gjøre at jeg tar abort er at barnet jeg venter er så sykt at det mest sannsynlig ikke overlever fødselen.

Hva andre gjør er opp til dem, men jeg stusser på at man tar abort fordi det er tvillinger eller fordi barnet har en liten skavank av noe slag.

[Chablis]

Jeg er for selvbestemt abort, har alltid vært i mot det helt til jeg sto i en situasjon hvor det ikke var noen annen utvei. Da endret jeg mening.

[Shamu]

Jeg syns det er vanskelig å svare på om jeg er for eller imot abort.
Jeg er nok egentlig imot abort, men så skjønner jeg jo at man må ha lov om selvbestemt abort i Norge.
Jeg syns bare at det er så ufattelig trist at så mange tar så lett på det.

For min egen del så kunne jeg aldri tatt abort om det ikke var snakk om voldtekt, incest eller fare for liv og helse.
Jeg har hatt samme syn på saken siden jeg var 14-15 og la meg opp en mening.

Jeg er selv i en situasjon nå som sier at hvis jeg blir gravid igjen, kan jeg risikere å bli dødssyk. I verste fall må jeg velge mellom meg og barnet. Det er ikke engang sikkert at jeg blir syk før langt ut i svangerskapet..
Tanken på ett slikt valg gjør meg uvel.. og jeg er faktisk ikke engang sikker på om jeg kunne svart ett klingende klart ja for abort i en slik situasjon. Mulig jeg hadde tatt sjansen... hvis legene mente det var en mulighet for at det skulle gå bra.
Men, jeg er nok litt ekstrem i synet også da.. det innrømmer jeg.

Når det er sagt, så respekterer jeg de som tar abort i omgangskretsen min. Jeg dømmer dem ikke, men jeg forstår ikke valgene deres.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Shamu, her.

Jeg syns det er vanskelig å svare på om jeg er for eller imot abort.

Jeg er heldig, jeg synes det er lett.

[MegaMie]

Jeg er helt klart for selvbestemt abort. Men jeg tror ikke jeg kunne tatt en selv. Da jeg var yngre trodde jeg nok det ikke var noe problem, om jeg skulle blir gravid (gikk alltid på prev) . Men etter jeg selv har fått barn....ja da blir holdningene litt forandret.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Bytt ut 16 med 19, så har du meg også.
Jeg syntes selv jeg hadde svært tungtveiende grunner til å gjøre som jeg gjorde den gangen, og de grunnene virker like gode i dag.
Det var en vanskelig situasjon der abort sto som det eneste rette alternativet for meg, og jeg har aldri angret på min avgjørelse.
Faktisk har jeg tenkt på hva som kunne vært situasjonen i dag om jeg ikke hadde gjort det, og den tanken er mer skremmende.

Jeg står fremdeles ved mine tanker om emnet fra den gang, selv etter at jeg har fått et høyst planlagt og ønsket barn.

Der har du meg også. Jeg har aldri angret på den avgjørelsen - verken etter flere år som ufrivillig barnløs eller etter at jeg omsider ble mor.

[Tjorven]

Jeg har alltid vært og er fremdeles for selvbestemt abort.

Allikevel må det sies at jeg synes aborttallene i Norge i dag er for høye. Jeg skulle ønske at folk var mer påpasselige med prevensjon og jeg skulle ønske at flere kunne velge å bære frem barnet selv om det ikke passet helt optimalt med "timingen".

Men så er det etter min mening mange gode grunner til å ta abort også, så jeg synes dagens lovgivning er korrekt.

Vi er egentlig veldig ferdige med barneproduksjon, men tror ikke at jeg kunne tatt abort om jeg skulle blitt gravid i dag. Jeg håper inderlig at jeg slipper den problemstillingen.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Føler dere annerledes rundt abortspørsmålet etter at dere har fått egne barn?

Uten tvil. Men kanskje på en annen måte enn det du mener. Jeg har et mer nyansert syn på abort nå som 35-åring enn jeg hadde som prinsippfast 20-åring.

Jeg rystes over saken du refererer til, men da jeg ble gravid i vinter - helt uventet (tidligere ufb), måtte jeg gå noen runder med den graviditeten. Jeg følte meg veldig fanget av livet all den tid jeg var fornøyd med de to jeg hadde fått og gledet meg over at småbarnstiden var på hell. Jeg måtte faktisk si til meg selv at jeg hadde et valg. Først da kunne jeg kjenne på at jeg (personlig) egentlig ikke hadde det valget likevel. For meg ble timing og antall planlagte barn ikke grunner gode nok til å terminere svangerskapet.

Men jeg forstår faktisk at det skjer, og når loven er som den er, går det ikke an å sette seg til doms over andre. Da får man heller engasjere seg politisk for å endre loven.

[Carrera]

Jeg er for selvbestemt abort, og har alltid vært det. Det eneste jeg har endret meg på, er at jeg før sa at jeg aldri komt il å ta abort. Nå er jeg vel i grunn ganske klar over at det er noe man faktisk ikke vet, før man står med bena godt plantet i situasjonen.

[Plipp]

Jeg er for selvbestemt abort, har alltid vært det og kommer nok ikke til å forandre mening i overskuelig framtid. Da måtte i så fall mitt livssyn forandres dramatisk og det kan jeg ikke forestille meg at det skal gjøre foreløpig.

[nolo]

Jeg var mere sikker da jeg var yngre, på at selvbestemt abort var riktig, men ikke noe som jeg kunne gjøre. Nå tror jeg at jeg ville tatt abort hvis jeg hadde blitt gravid.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg var mere sikker da jeg var yngre, på at selvbestemt abort var riktig, men ikke noe som jeg kunne gjøre. Nå tror jeg at jeg ville tatt abort hvis jeg hadde blitt gravid.

Hovudgrunnen til at eg skal sterilisere meg når eg er ferdig med barneproduksjon er nettopp dette. Eg vil ikkje stå i den situasjonen at abort er eit alternativ.

[Ru]

Jeg har alltid vært for retten til selvbestemt abort, og jeg ble om mulig enda mer for det etter å ha diskutert det med mine irske venner ...
Jeg tror ikke at jeg selv er i stand til å ta abort, men det er vanskelig å si uten å være i situasjonen der det kunne bli et tema. Om en ser bort fra at det skulle være pga. liv/helse etc. Det er en helt annen sak.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Hovudgrunnen til at eg skal sterilisere meg når eg er ferdig med barneproduksjon er nettopp dette. Eg vil ikkje stå i den situasjonen at abort er eit alternativ.

Ja, det gjorde jeg også, så det er nokså hypotetisk.