Når er et foster "liv"? (Spinoff med poll)

[Irma]

Jeg kjenner at jeg er på linje med Fnatten i dene diskusjonen.

[Maxine]

Ved unnfangelsen.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener her.
Mener du at et fullbårent barn som dør under fødselen ikke har levd, kun levd potensielt? Hvordan kan man leve potensielt? Er "historien" til barnet inne i magen kun en historie om noe potensielt? For meg høres det så rart ut å snakke om potensielt i en slik sammenheng.

Ja, det er vanskelig å finne de riktige ordene når man snakker om disse tingene. For meg er et barn som dør under fødselen dødfødt, og har følgelig ikke levd. Det har vært et foster, ja, et levende foster, men ikke et levende barn. (Huff, jeg skiller jo selvsagt ikke sånn bokstavelig mellom foster og barn irl, og ville aldri finne på å diskutere dette som reellt tilfelle), men ja - død før/under fødsel er dødfødt; dersom det lever etter fødselen er det levendefødt. Det betyr jo selvsagt ingenting for sorg etc, og selvsagt er ikke et dødfødt barn av noen mindre verdi. For meg er det tekninske definisjoner, som er viktige for meg.

Jeg arbeider innimellom med sjeldne sykdommer som er genetiske/arvelige, og i utredningsøyemed må vi grave i tidligere sykehistorie. Der er det feks viktig å skille mellom disse tingene, blant annet fordi enkelte tilstander gjør fosteret ikke-levedyktig utenfor mors liv etc.

[Vimsen]

Når hjertet begynner å slå. Abort etter det er for meg drap.

[Maz]

Synes dette er vanskelig. For meg ble barnet i magen virkelig etter UL i uke 18. Før dette har jeg vært forberedt på at noe var galt. For meg blir det da mentalt en naturlig grense der.

[Miss Norway]

Ja. Levende foster inni - levende barn utenfor. Men det er slik jeg skiller. Jeg brukte konsekvent betegnelsen "fosteret har det bra" og "fosteret har fine mål" etc da jeg for hundrede år siden hadde svangerskapskontroll, innimellom "han" og "hun" også når kjønnet var kjent. Men jeg kalte det ikke barnet.

[Mamma Rosa]

Ved unnfangelsen.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Finnes det noen retningslinjer i så henseende? Gynekologer jeg har vært hos har brukt både baby og barn som betegnelse når svangerskapet har vært kommet langt. Tidlig i svangerskapet har de sagt foster, også i de tilfellene hvor det vel teknisk er snakk om embryo.

Hm. Jeg ser at siste delen av innlegget mitt ikke kom med; jeg hadde nemlig skrevet et avsnitt om akkurat dette.

Nei, det er ingen strenge retningslinjer på disse tingene; det er ingen som slår en ihjel ved feil terminologibruk lissom. Så nei, ikke meg bekjent, annet enn i lærebøker og sånt. I embryologibøker brukes feks kun "foetus" og "embryo" - ikke "child" og "baby". Dette var eksempler på min språkbruk; jeg vet dog om mange andre som gjør det likt. Jo mindre "folkelig" i språket man er ift pasienten jo mer "korrekt" er man antakelig.

Rent privat er jeg også litt fatalistisk av meg; jeg tenkte på begge mine som "foster" helt til de var født. Ikke babyer, for det var de ikke - det var å selge skinnet før bjørnen etc. Så også flere av mine kollegaer merket jeg. Men ikke alle altså. Det er individuelt.

Jordmoren min snakket hele tiden om "bebissen". Da holdt jeg på å krepere.

[Polyanna]

En dimensjon jeg ikke har nevnt er det med "bevissthet". Den øker jo gradvis. På et tidspunkt kan fosteret høre og reagere på lyd. Før det vil det reagere på smerte. For meg er det mer et "menneske" når sansene har begynt å virke-

[Lorien]

Livet starter ved unnfangelsen.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Ms.Lee, her.

For meg er liv synonymt med hjerteslag, så jeg ser på fosteret som et liv når hjertet begynner å slå.

Det tenker jeg også.

[Nelly Nickers]

Ved unnfangelsen.

[Interference]

Når hjertet starter å slå.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg mener når det befruktede egget fester seg - det blir vel en plass mellom "Ved unnfangelsen" og "Når hjertet begynner å slå".

Ja, det tenkte jeg på også, men jeg stemte Når hjertet begynner å slå.

[Pia]

Jeg er enig med Missa. Forøvrig kan jeg ikke forstå at man synes sprialbruk er drap, det er ikke logisk hos meg i det hele tatt. Men jeg skjønner at det er noe jeg ikke ser, og at følelsene er reele hos de det gjelder.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Jeg er enig med Missa. Forøvrig kan jeg ikke forstå at man synes sprialbruk er drap, det er ikke logisk hos meg i det hele tatt. Men jeg skjønner at det er noe jeg ikke ser, og at følelsene er reele hos de det gjelder.

Som Irma (?) sa, så virker det som en passiv form for tidlig abort. Man blir gravid, men det befruktede egget støtes ut. Men dette gjelder vel i hovedsak kobberspiralen, ikke hormonspiral? Jeg orker ikke tanken på at befruktede fostre hele tiden skal støtes ut av meg, så jeg hadde ikke taklet å bruke kobberspiral.

[Kate]

Er det virkelig noen som sammenligner spiralbruk med drap??

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Er det virkelig noen som sammenligner spiralbruk med drap??

eventuelt :gråtele:

Nå har jeg hormonspiral, så det funker annerledes, men det kunne ikke ramle meg inn å tenke på det sånn som Iset. Virkelig helt fjernt for meg.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Som Irma (?) sa, så virker det som en passiv form for tidlig abort. Man blir gravid, men det befruktede egget støtes ut. Men dette gjelder vel i hovedsak kobberspiralen, ikke hormonspiral? Jeg orker ikke tanken på at befruktede fostre hele tiden skal støtes ut av meg, så jeg hadde ikke taklet å bruke kobberspiral.

Det er da ikke fostre, det er celler.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

eventuelt :gråtele:

Nå har jeg hormonspiral, så det funker annerledes, men det kunne ikke ramle meg inn å tenke på det sånn som Iset. Virkelig helt fjernt for meg.

Jeg har også hormonspiral. Enig med deg forøvrig.