Når er det greit å sykemelde seg?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Lyra, her.

Men det rina mente med å starte tråden var vel nettopp det at kollegaene oppgav grunner som ikke alle oppfatter som "gyldige"?
Hvis disse kollegaene heller hadde sagt "jeg er hjemme, føler meg ikke god for jobb idag - bruker egenmelding" - så hadde ikke de nødvendigvis blitt sett skjevt på av den grunn?
Hvis noen er ømme om grunnene - så ikke oppgi sånne hårreisende grunner som "jeg gidder ikke" eller "jeg fikk ikke kontoret jeg ville ha".

Og dessuten så tror jeg sladrementaliten i sånne tilfeller er altfor høy. Fordi at alle mistenker at det må ligge noe annet bak fordi de selv ikke ville misbrukt egenmeldingene.

Jeg forstår at en del bruker egenmeldingene på feil måte, og at det kan utvikle seg til å bli et problem på ulike arbeidsplasser. Mitt poeng er at vi ikke kan skille hvem som har de riktige grunnene eller ikke, og at det kan være forskjellig syn på hva som er "gode nok" grunner. Hva om personen som føler seg forbigått på grunn av å ha bli plassert på et bøttekott til kontor faktisk har fått en psykisk reaksjon, ligger våken hele natta, har diaré og gråter konstant. Kanskje plasseringen har vært en straff som følge av en konflikt med sjefen som ikke kollegaene er oppmerksom på? Hva om den som skal på tur med ungdommmene gruer seg så inderlig at h*n blir fysisk syk? Jeg er klar over at jeg setter det på spissen her, jeg vet at egenmeldingssystemet blir misbrukt, men jeg liker dårlig mistenkeliggjøring av kollegaers sykemeldingsgrunner. Man er så utrolig forskjellig hva gjelder sårbarhet og ømme punkter i livet.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Har en del venninner som sykemelder seg tidlig i svangerskapet.

Og du fortsetter i samme stil ser jeg.

[Røverdatter]

Det er kanskje forskjell på offentlig/privat arbeidsplass. Her jeg jobber, og i flere andre firmaer jeg kjenner godt, er det stor "kreke seg på jobben selv om man spyr"-kultur og "alle" påberoper seg å være eksperter på alt fra vond rygg til brukne ben. Jeg vet at flere opplever kollegers spekulasjoner, mistenkeliggjøring og bagatellisering som en tilleggsbelastning når de er syke. Jeg tror dette er ganske vanlige holdninger i private firmaer og at sykmelding skulle være et pressmiddel for noe som helst er en helt absurd tanke. Derimot er det nok drittprat når noen er syke og spekulering i hvorvidt de er syke nok.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Joda, og jeg er det- vanligvis. Kan vel bare si at enough is enough, kanskje.

Det skjønner jeg godt, ut fra det du beskriver i hovedinnlegget.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det er kanskje forskjell på offentlig/privat arbeidsplass. Her jeg jobber, og i flere andre firmaer jeg kjenner godt, er det stor "kreke seg på jobben selv om man spyr"-kultur ....... Jeg tror dette er ganske vanlige holdninger i private firmaer og at sykmelding skulle være et pressmiddel for noe som helst er en helt absurd tanke.

Der beskriver du hverdagen jeg er vant til også. Hvis jeg eller noen av mine kollegaer skulle sykmelde oss uten grunn ville det bare bli ris til egen bak. Arbeidet blir ikke gjort av andre mens vi er borte, så da har man dobbelt opp å gjøre når man kommer tilbake. Det sier seg selv at man derfor kreker seg på jobb.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Derimot er det nok drittprat når noen er syke og spekulering i hvorvidt de er syke nok.

Nettopp derfor synes jeg det bør være lov til å si at noen grunner faktisk ikke er grunn nok. Det er ikke lov til å sykemelde seg fordi man ikke ønsker å dra på fjelltur med skolebarna, ei heller fordi det er et kjipt møte man ikke har lyst til å gå på, eller fordi sjefen er domm (altså nå er det ikke personalkonflikter jeg henviser til). Velger man å bli hjemme på grunn av slike ting burde man da for guds skyld være smart nok til å oppgi en annen grunn, eller aldri gi kollegaene det inntrykket i første omgang.

Jeg synes heller ikke at man skal spekulere i grunner til sykemelding, men hvis det virkelig finnes arbeidsplasser hvor den ukulturen rine beskriver eksisterer så er det for ille.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Har en del venninner som sykemelder seg tidlig i svangerskapet. Ikke pga av kvalme, tretthet, eller bekken, men fordi: (og her siterer jeg ordrett) "Det er greit å slappe av litt også, blir travelt nok når ungen kommer...! " (Og ungen er gjerne ventet om 6-7 mnd!) Dette er folk jeg kjenner godt, og som ville ha sagt om det var andre grunner til sykemeldingen.

Jeg kan faktisk ikke annet enn å lure litt på omgangskretsen din, jeg. Du har en del venninner som sykemelder seg på tynt grunnlag tidlig i graviditeten?

Jeg har mange venninner som har vært gravide en gang i løpet av de tre siste årene, og ingen av dem har vært sykemeldte tidlig i svangerskapet uten god grunn.

Det må herske en ukultur for slike ting i omgangskretsen deres?

[Pelikan]

Jeg synes at det virker som en del her inne er opptatt av å ta rine, enn å diskutere saken. Eller er det bare jeg som har på feile briller i dag?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av perper, her.

Jeg synes at det virker som en del her inne er opptatt av å ta rine, enn å diskutere saken. Eller er det bare jeg som har på feile briller i dag?

Jeg er ikke opptatt av å ta noen som helst. Jeg er såpass dårlig på nick her at jeg har få forutsetninger for å legge merke til hvem som har skrevet hva.

[Nessie]

Jeg vet også en del om det å være sykmeldt for noe som enkelte sikkert kan oppfattes som et "tynt" grunnlag, både i svangerskap og ellers. Men det er ikke alt man ønsker å dele med alle heller. Det er derfor man går til lege.

Når det er sagt så tror jeg nok at det alltid vil være folk som utnytter systemet, om det er egenmeldinger eller sykmeldinger. Og sånn tror jeg at det alltdi vil være. Men nå er det jammen ikke like "lett" lenger. For som sagt så må jo en lege sykmelde, og både lege og arbeidsgiver har jo en oppfølging som er ganske konkret og nøye.

Men at noen tar ut en dag eller to i egenmelding uten at de nødvendigvis er syke - det tror jeg nok. Men noen blir mer og oftere syke enn andre, noen er nesten ikke syke i det hele tatt. Sånt er skjevt fordelt. Min mann feks, han har ikke brukt noen egenmeldinger nesten tror jeg, i tillegg har vi en friskus av en datter, så han har heller ikke brukt noe særlig av sykt barn dager. Mens noen sliter mer enn andre både når det gjelder å få influensa, omgangssyka og det som er. Og da er det jo sånn at man ikke alltid kan dra på jobb.

Om det er sånn at folk SIER at de skal legge seg syk om de ikke får viljen sin, er jo dette noe som bør tas opp med leder ang arbeidsmiljø. Tydeligvis er det jo et problem.

[Nenne]

Det er klart det finnes dem som bruker egenmeldingsdager helt feil. Bestefaren min var arbeidsleder i mange år og han kunne fortelle at en god del av arbeidsfolkene brukte å sjekke innom i løpet av høsten for å finne ut hvor mange egenmedlingsdager de hadde til gode og han fortalte videre at ved årsskiftet hadde ingen av dem noen igjen. Disse dagene ble rett og slett sett på som ekstra feriedager, dager man hadde krav på å bruke opp etter eget forgodtbefinnende.

Fra tid til annen kan man lese i avisene om såkalte "sykemeldingsaksjoner", det er gjerne flygeledere og andre innen luftfart som mistenkes for dette. Det er klart at noen sikkert preges av mistrivsel på jobben i en konfliktsituasjon, men at de skal møte veggen samtidig alle sammen, det synes i hvert fall jeg er litt merkelig.

Jeg synes det er ukultur det rine beskriver. Hvis det virkelig er slik at folk uttaler høyt og tydelig at de vil sykemelde seg dersom de ikke får det som de vil ha det, har de virkelig null respekt for sykelønnsordningen vi er så heldige å ha. Det synes jeg er trist.

[Agent Scully]

Det var da innlysende at HI mente egenmeldinger her?

Jeg syns faktisk dette er en svært interessant diskusjon.
Er det greitt å skulke jobben, fordi ingen har rett til å stille spørsmål ved fravær da dette er en privatsak?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg forstår at en del bruker egenmeldingene på feil måte, og at det kan utvikle seg til å bli et problem på ulike arbeidsplasser. Mitt poeng er at vi ikke kan skille hvem som har de riktige grunnene eller ikke, og at det kan være forskjellig syn på hva som er "gode nok" grunner. Hva om personen som føler seg forbigått på grunn av å ha bli plassert på et bøttekott til kontor faktisk har fått en psykisk reaksjon, ligger våken hele natta, har diaré og gråter konstant. Kanskje plasseringen har vært en straff som følge av en konflikt med sjefen som ikke kollegaene er oppmerksom på? Hva om den som skal på tur med ungdommmene gruer seg så inderlig at h*n blir fysisk syk? Jeg er klar over at jeg setter det på spissen her, jeg vet at egenmeldingssystemet blir misbrukt, men jeg liker dårlig mistenkeliggjøring av kollegaers sykemeldingsgrunner. Man er så utrolig forskjellig hva gjelder sårbarhet og ømme punkter i livet.



Og du fortsetter i samme stil ser jeg.

Kan man sykemelde seg om man har lite kontor! (påveitilegenmedengang)

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det er kanskje forskjell på offentlig/privat arbeidsplass. Her jeg jobber, og i flere andre firmaer jeg kjenner godt, er det stor "kreke seg på jobben selv om man spyr"-kultur og "alle" påberoper seg å være eksperter på alt fra vond rygg til brukne ben. Jeg vet at flere opplever kollegers spekulasjoner, mistenkeliggjøring og bagatellisering som en tilleggsbelastning når de er syke. Jeg tror dette er ganske vanlige holdninger i private firmaer og at sykmelding skulle være et pressmiddel for noe som helst er en helt absurd tanke. Derimot er det nok drittprat når noen er syke og spekulering i hvorvidt de er syke nok.

Tror det er forskjell på offentlig og privat, ja. Selv om jeg må si at jeg lager temmelig mye ris til egen bak om jeg er borte en dag. Er jo ikke akkurat som om vi har vikarer å sette inn... (Det er det ikke penger til i fylket, kanskje det er sykeutbetalingene som er for store..?)

Opprinnelig lagt inn av perper, her.

Jeg synes at det virker som en del her inne er opptatt av å ta rine, enn å diskutere saken. Eller er det bare jeg som har på feile briller i dag?

Det har jeg også tenkt, men vil ikke bli beskyldt for selvmedlidenhet..

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er klart det finnes dem som bruker egenmeldingsdager helt feil. Bestefaren min var arbeidsleder i mange år og han kunne fortelle at en god del av arbeidsfolkene brukte å sjekke innom i løpet av høsten for å finne ut hvor mange egenmedlingsdager de hadde til gode og han fortalte videre at ved årsskiftet hadde ingen av dem noen igjen. Disse dagene ble rett og slett sett på som ekstra feriedager, dager man hadde krav på å bruke opp etter eget forgodtbefinnende.

Fra tid til annen kan man lese i avisene om såkalte "sykemeldingsaksjoner", det er gjerne flygeledere og andre innen luftfart som mistenkes for dette. Det er klart at noen sikkert preges av mistrivsel på jobben i en konfliktsituasjon, men at de skal møte veggen samtidig alle sammen, det synes i hvert fall jeg er litt merkelig.

Jeg synes det er ukultur det rine beskriver. Hvis det virkelig er slik at folk uttaler høyt og tydelig at de vil sykemelde seg dersom de ikke får det som de vil ha det, har de virkelig null respekt for sykelønnsordningen vi er så heldige å ha. Det synes jeg er trist.

Jeg også:Trist! Men nesten like trist at så mange oppegående mennesker som er her inne ikke anerkjenner dette som et problem.

[oslo78]

Er det i det offentlige at det skulle være greit å bruke egenmeldinger eller? For jeg jobber i offentlig skole og vi KREKER oss på jobb. Blir jo ikke satt inn vikar (økonomi) og det er grusomt å ligge hjemme og vite at de andre løper enda mer enn vanlig og at elevene ikke får det de skal ha.

Så der er som sagt sykefraværet på ca 1%.

[Gremli Skremli]

Jeg tenker at dette handler om arbeidsmiljøet på din arbeidsplass, ev. om forholdet ansatte/ledelse, og ikke om at noen av de ansatte er teite. Alle som er lærere vet hvor mye styr det blir både når man sykemelder seg (instrukser til vikaren, arbeid man ender opp med å gjøre selv likevel) og når man kommer tilbake og må ta igjen masse arbeid. Om det er noe man gjør på gøy har man misforstått litt.

[Ru]

Jeg kjenner på meg at jeg har en teori om hvilken skole du jobber på, rine.

Hvis det er så mye sykemeldinger/egenmeldinger på jobben, så må det taes tak i. Koble inn verneombud f.eks. om det er arbeidsmiljøet det står på.
Jeg har opplevd kollegaer som har blitt sykemeldt fordi de blir dårlige bare ved tanken på å gå til jobb/ at blodtrykket stiger (bokstavelig talt) bare de nærmer seg arbeidsplassen og hva_har_du. Det er ikke lett å ta opp slike ting, og om det er en arbeidsplass der det er mye hvisking og tisking fra før, så blir det i hvert fall ikke lettere.

rine; hva med å si til disse som du vet at misbruker egenmeldingene, at du ikke vil vite noe om det? Ta et aktivt standpunkt, gi beskjed når det hviskes og tiskes, ellers kommer dere jo aldri noen vei!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Her synes jeg det var noen unødvendig høye hester og feil-tolking av det rine egentlig spør om.

rine opplever at noen kollegaer sier at de blir borte (egenmelding, sykmelding) på grunn av at de ikke får det som de ønsker på jobb. De oppgir selv at grunnen er at de ikke er fornøyd. Er denne praksisen ok, eller er det en ukultur? Har andre opplevd det samme på sin arbeidsplass?

Dette har ingenting med sykemeldinger eller egenmeldinger generelt å gjøre. Det er lov å bli sykemeldt uten at kollegaer får vite grunnen til det, og det bør ikke spekuleres i hvorfor man er sykemeldt. Derimot er det dumt å selv si at man sykemelder seg fordi sjefen er dum, og så forvente sympati fra andre.

Dette må jeg signere i sin helhet.

Makan.
Dette er et eksempel på FP diskusjon gone wrong. Det er så slitsomt når man i stedet for å prøve å forstå heller velger å jobbe hardt for å se hvor mye man kan greie å misforstå - ender med å fortape seg helt i kverulering.

Selv er jeg den første til å si ifra når andres sykmeldinger mistenkeliggjøres. Jeg blir aldri irritert når andre er borte fra jobb og jeg velger alltid å tro at det er en god grunn til det. Jeg har også erfaringer fra nær famile om hvor belastende det er å være sykmeldt uten at det synes utenpå at man er syk. Jeg har stor respekt for psykiske smeller og fysiske smeller og annet som kan utløse et behov for fravær fra jobb.

Men det er da for guds skyld ikke dette rine snakker om!

Hun snakker om kolleger som åpent forteller at de sykmelder seg om de ikke får viljen sin.

(og ingen er her så dumme at de tror at det ikke finnes leger som kan la seg overbevise om at sykmelding er nødvendig, selv om det i realiteten ikke er det.)

Om det blir vanlig å snakke om at man sykmelder seg/blir hjemme om man ikke får viljen sin, blir dette fort noe som kan føles legitimt i enkelte miljøer. Og dermed har man en ukultur på gang.
Jeg er relativt overrasket over at slikt kan skje. Men det er da virkelig et problem arbeidsgiver burde ta tak i - all den tid de helt sikkert er klar over problemet.

[Najade]

Jeg synes det høres ut som et forferdelig arbeidsmiljø, rine! Jeg tenker at det høres ut som om det ligger noe mer under her, da det er sjeldent at en sånn ukultur kan oppstå uten underliggende konflikter.

Og jeg må få understreke det, jeg synes det er en uting at folk annonserer sykemeldingen/egenmeldingen sin dersom de ikke får viljen sin, men tror det kan være en form for passiv-agressiv melding til sjef/kollegaer om at noe er galt på jobben.
Mener ikke å forsvare den handlingen, for selv er jeg ganske åpen av meg og vil ta opp ting direkte, men ser at jeg også har noen kollegaer som ikke klarer det på samme måte.

Forøvrig synes jeg nok du generaliserer litt, og dermed må regne med litt "pepper". F.eks skriver du at du har noen høner å plukke med gravide.
Det er vel generalisering så god som noen.

Det er nok helt sikkert noen snyltere der også, det vil alltid finnes noen som vil leve på fellesskapet i et velferdssamfunn, men der skjærte du alle over en kam, synes jeg.

[ming]

Jeg har (i løpet av mitt yrkesaktive liv, ikke i det siste, så jeg utleverer ingen nå) vært borti lærere som konsekvent er "syke" når det er turdag/skidag/vinteraktivitetsuke osv. Da blir man mistenksom. Jeg har også opplevd kolleger som i en omorganiseringsprosess der de muligens blir omdisponert, indirekte truer med å sykemelde seg dersom de ikke får det som de vil. Jeg har vært ute for yngre arbeidstakere som prosentvis har et enormt fravær på mandager (og da alltid etter at de fredag har trippet og fnist og rågledet seg til den festen i helga). Og ja, jeg blir mistenksom. Nei, jeg sier ikke noe om det (eller, jeg kan nok slenge litt med leppa: "Voldsomt så plaget du skulle være med bihulene, da! Har du prøvd homeopati?"), og ja, det er fryktelig irriterende når det er noen en jobber tett med som tar ut egenmelding hver gang man har planlagt tur, eller brorparten av mandagene...

Skjønner Rine godt, jeg. Og syns eksemplene hennes (som er ca like hypotetiske og omskrevne som mine, regner jeg med) var helt ok.

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Heter ikke engang rine. ............og somLiv sier

Jah.
Hvis det er meg du henviser til her, så er det Liven, om jeg får be. (Like vakker som Liv Taylor. )

[Bokormen]

Jeg tror holdning til bruk/misbruk av sykemelding er noe som lett smitter på en arbeidsplass. Jeg tror også det spiller inn om det er en arbeidsplass hvor oppgavene hoper seg opp ved fravær, eller om man kan fortsette der man slapp før man ble borte.

Det er veldig skummelt å spekulere i andres sykemeldinger, men det er jo litt som med andre ting i livet. Om man er den som alltid klager høyest og mest over forkjølelser, vonde tær og andre filleting så er det lettere å bli mistrodd om man er sykemeldt med "vanvittig vondt i ryggen".

[gajamor]

Klart det er mange som misbruker sykelønnsordningen. Men jeg kan ikke fri meg fra å tenke over hvor enormt mye ledelsen har å si for arbeidsmiljøet på en skole.