High School Musical

[emm]

Så det er greit at man forteller ungene at det de liker av musikk er crap, men ikke hvis de setter sammen et horribelt antrekk av klær? Forklar?

Jeg synes ikke HSM eller Hannah Montana er mine favoritter, dette er jo uansett ikke rettet inn på meg som voksen, men det kunne ikke falle meg inn å si at jeg synes det de liker er dårlig. Hva godt kommer ut av det da? Dette bekymrer meg ikke overhodet, jeg hadde min periode med mye rart på 80-tallet, ble litt større og gjorde dypdykk i platesamlingen til både bror og far, og utviklet min smak ettersom årene gikk. Hvorfor skulle de ha fortalt meg at det jeg likte som barn var dårlig, mye bedre at jeg ved hjelp av eget hode innså det og ikke fikk det dyttet på meg.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Så det er greit at man forteller ungene at det de liker av musikk er crap, men ikke hvis de setter sammen et horribelt antrekk av klær? Forklar?

Forstår ikke dette jeg heller. Mulig forklaringen kommer senere i tråden ...

Uansett forstår jeg ikke hvorfor jeg skal fortelle mine barn at musikken de liker er crap.
Jeg sier da ikke til venner at musikken de liker er crap?

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Bella76, her.

Jeg sier da ikke til venner at musikken de liker er crap?

Ikke? Det gjør jeg lett.

[Avatar]

Hvorfor? Det er forskjell på å si man har en annen musikksmak, enn å si det er CRAP.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Bella76, her.

Hvorfor? Det er forskjell på å si man har en annen musikksmak, enn å si det er CRAP.

Det er det jeg også mener, som jeg også har nevnt flere ganger i tråden. Det er måten man sier det på, samt settingen. Jeg liker å se på noe jeg liker godt uten å måtte få alle andres meninger og synspunkter på kjøpet. Det ødelegger ikke min opplevelse, eller, jo, det gjør faktisk det, litt, hvert fall, men hovedpoenget mitt er at jeg synes det er unødvendig. Hvis jeg spør, blir saken en annen. Jeg tåler fint andres meninger om det jeg ser på, men ikke i tide og utide.

Uansett, man er forskjellige, og jeg sier ikke engang at jeg ikke liker det eldstemann ser på uten at hun spør. Jeg ser ikke poenget.

[nikki]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Ikke? Det gjør jeg lett.

Hva er poenget med det,da?
Spiller det virkelig så stor rolle for deg hva andre måtte like av musikk o.l?

[Frost]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Så det er greit at man forteller ungene at det de liker av musikk er crap, men ikke hvis de setter sammen et horribelt antrekk av klær? Forklar?

Jeg synes ikke HSM eller Hannah Montana er mine favoritter, dette er jo uansett ikke rettet inn på meg som voksen, men det kunne ikke falle meg inn å si at jeg synes det de liker er dårlig. Hva godt kommer ut av det da? Dette bekymrer meg ikke overhodet, jeg hadde min periode med mye rart på 80-tallet, ble litt større og gjorde dypdykk i platesamlingen til både bror og far, og utviklet min smak ettersom årene gikk. Hvorfor skulle de ha fortalt meg at det jeg likte som barn var dårlig, mye bedre at jeg ved hjelp av eget hode innså det og ikke fikk det dyttet på meg.

Helt enig med Emm.

Det er da helt naturlig at ungene liker andre ting enn oss voksne. Hva likte egentlig vi som barn? Det er vel ikke noe vi vil være bekjent av å like nå?

Jeg synes dessuten ikke vi skal undervurdere ungene. Det er da sjeldent filmer og underholdning er helt virkelighetsnært. De fleste unger skjønner faktisk at man ikke synger og danser på skolen.

[Maverick]

Det er stor forskjell på å fortelle at "det er dårlig - basta!" og "jeg synes ikke det er bra". Det betyr da virkelig ikke at jeg nekter ungene å høre på/se på ting som jeg ikke liker, men jeg gidder virkelig ikke lyve og si at jeg synes noe er supert når jeg synes det suger. Det er det samme med klær. Synes de det er fint? Supert. Jeg er game. Spør de meg om hva jeg mener så er jeg ærlig.

[emm]

AC:
Så ungene dine spør deg om du synes det er bra. Da kunne jeg ha uttalt meg, men i mine år som mor har ikke det skjedd. Kan det være min dårlige smak?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

AC:
Så ungene dine spør deg om du synes det er bra. Da kunne jeg ha uttalt meg, men i mine år som mor har ikke det skjedd. Kan det være min dårlige smak?

Ungene spør, ja. Ikke om jeg synes det er bra, men hva jeg synes. Det er sikkert fordi de aldri slipper unna å bli spurt hva de mener om ting jeg setter på.

[emm]

Jeg har veldig sterke meninger om musikk, veldig. Ikke skjelden jeg har forlatt en fest faktisk, på grunn av dårlig musikk. (For det er selvsagt kun min smak som teller) I tillegg syntes jeg alt av barneutstyr var fælt og grellt da jeg ble gravid i 2001, jeg grudde meg til den estetiske siden ved å få barn i huset. Her har jo faktisk markedet tatt seg sterkt opp de siste årene, så nå er det mye bra! Men uansett.
Jeg kan med glede si at det gikk overraskende bra alt sammen, jeg tåler mye mer enn jeg trodde. Jeg kjenner virkelig på det at jeg synes det er viktigere at de tar sine egne retninger og plukker opp sine egne vibber for bra og dårlig, uten at jeg skal måtte mene så mye om det.

[Obelix]

Har ikke noe problemer med å la ungen se HSM eller Hannah Montana.
Det er ikke værre enn annet som blir sendt og hva jeg måtte mene om saken er revnende likegyldig så lenge jentungen på 10 digger det.

Man er forskjellig og forhåpentligvis har man kanskje noe anderledes smak være seg film eller musikk enn ungene sine.

[Ru]

Jeg er en jækel på å få kanaler til å fordufte fra tv-en, Cartoon Network, f.eks. ble bare borte en dag.
Det koster meg to kalorier å sende Disney-tv samme veien, gitt.

Men altså, HSM og Hannah Montana er ikke det verste jeg ser.
Teletubbies er aller verst (men har aldri blitt vist i vårt hjem), og den helsikes Drømmehagen (som poden selvsagt elsker) er jaggu ikke mindre ille.

[Røverdatter]

High School Musical er crap, ja - ingen tvil om det. Dessuten er det kommersielt som pokker med alle disse overprisede, ubrukelige effektene man kan kjøpe og som barna selvsagt faller for. Jeg syns markedsføringen er spekulativ og at populariteten til konseptet slett ikke står i stil med kvaliteten. Dette syns jeg er et helt soleklart faktum og hvis jeg syns jeg hadde hatt rett til å nekte datteren min å se filmen og kjøpe effektene så hadde jeg gjort det. Men hun må få være barn av sin tid og velge sine favoritter hun som alle andre. Derfor lar jeg henne uten skrupler få sverme ganske hodeløst over HSM.

Jeg har forøvrig ingen sperrer i forhold til å fortelle Vesla at jeg ikke nødvendigvis liker alt hun liker. Type "Jeg er voksen og syns ikke High School Musical er så veldig morsom, men du kan jo se den likevel" eller "Jeg syns ikke sjokkrosa "My little Pony"-genser er så veldig fint, men hvis du liker den kan du få den". Faktisk så jobber jeg ganske mye med å lære jenta mi at folk liker forskjellige ting og at det er greit. Det handler om toleranse.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg har forøvrig ingen sperrer i forhold til å fortelle Vesla at jeg ikke nødvendigvis liker alt hun liker. Type "Jeg er voksen og syns ikke High School Musical er så veldig morsom, men du kan jo se den likevel" eller "Jeg syns ikke sjokkrosa "My little Pony"-genser er så veldig fint, men hvis du liker den kan du få den". Faktisk så jobber jeg ganske mye med å lære jenta mi at folk liker forskjellige ting og at det er greit. Det handler om toleranse.

Nettopp. Det er vel noe i denne gaten jeg mener.

[Karima]

Klart man må si hva man synes til barna. Jeg har for lengst gjort det klart for Storebror at jeg synes hans helt Kaptein Sabeltann er en skikkelig slemming og at han ikke er så flink til å synge (uten at det har lagt noen som helst demper på hans begeistring ).

Mine foreldre lot meg i hovedsak få like hva jeg ville, men gikk ikke av veien for å dele sin mening om de forskjellige tingene med meg, uten å være nedlatende eller kjipe. Det er jeg kjempeglad for. Det hjalp meg å utvikle en kritisk sans. Med tanke på den massive innflytelsen dagens barneunderholdningsindustri har på våre barn, synes jeg det er foreldres ansvar å hjelpe barna til ikke å sluke alt som blir solgt dem rått.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Klart man må si hva man synes til barna. Jeg har for lengst gjort det klart for Storebror at jeg synes hans helt Kaptein Sabeltann er en skikkelig slemming og at han ikke er så flink til å synge (uten at det har lagt noen som helst demper på hans begeistring ).

Dette er dette jeg har problemer med å forstå. Sånt gjør jeg bare ikke.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Mine foreldre lot meg i hovedsak få like hva jeg ville, men gikk ikke av veien for å dele sin mening om de forskjellige tingene med meg, uten å være nedlatende eller kjipe. Det er jeg kjempeglad for. Det hjalp meg å utvikle en kritisk sans. Med tanke på den massive innflytelsen dagens barneunderholdningsindustri har på våre barn, synes jeg det er foreldres ansvar å hjelpe barna til ikke å sluke alt som blir solgt dem rått.

Det er dette jeg tenker på. Dette er viktig for meg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Det er dette jeg tenker på. Dette er viktig for meg.

Det har visst mine klart uten at jeg har snakket negativt om programmene de ser på. Eldstemann har ingen problemer med å si at hun liker noe bedre enn annet. Jeg synes hun kan finne ut av hva hun liker selv, videreutvikle sin egen smak.

[Karima]

Men Kaptein Sabeltann er jo en slemming, han er kjip og voldelig. Jeg synes ikke han er noe bra forbilde, og jeg vil gjerne at Småen skal vite at det går an å se sånn på det også. Som sagt: Han blir slettes ikke lei seg for at jeg sier det. Men vi har fått til noen ok diskusjoner om det å være snill og slem, og det mener jeg er det beste vi kan få ut av den dumme sjørøveren.