High School Musical

[Mandarin]

@alfaCharlie:

[Candy Darling]

Øi! På tide å stramme opp eldstemann.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Øi! På tide å stramme opp eldstemann.

Jeg vet. :tsktsktsk:

[emm]

Så det er greit at man forteller ungene at det de liker av musikk er crap, men ikke hvis de setter sammen et horribelt antrekk av klær? Forklar?

Jeg synes ikke HSM eller Hannah Montana er mine favoritter, dette er jo uansett ikke rettet inn på meg som voksen, men det kunne ikke falle meg inn å si at jeg synes det de liker er dårlig. Hva godt kommer ut av det da? Dette bekymrer meg ikke overhodet, jeg hadde min periode med mye rart på 80-tallet, ble litt større og gjorde dypdykk i platesamlingen til både bror og far, og utviklet min smak ettersom årene gikk. Hvorfor skulle de ha fortalt meg at det jeg likte som barn var dårlig, mye bedre at jeg ved hjelp av eget hode innså det og ikke fikk det dyttet på meg.

[Maverick]

Det er stor forskjell på å fortelle at "det er dårlig - basta!" og "jeg synes ikke det er bra". Det betyr da virkelig ikke at jeg nekter ungene å høre på/se på ting som jeg ikke liker, men jeg gidder virkelig ikke lyve og si at jeg synes noe er supert når jeg synes det suger. Det er det samme med klær. Synes de det er fint? Supert. Jeg er game. Spør de meg om hva jeg mener så er jeg ærlig.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Dsjis, hva tror dere egentlig? At man håner ungene fordi de liker dritt? Det er snakk om å snakke med barna sine, fortelle om sine egne preferanser, få høre barnas preferanser. Felles interesse for musikk. Min eldste pjokk elsker Dum Dum Boys, men er ingen stor fan av Tom Waits, og har ingen problemer med å fortelle sin mor det. Derfor har jeg ingen samvittighetskvaler med å si at jeg ikke synes Karpe Diem er like bra som han synes, men det betyr ikke at jeg ikke kjøper skiva til ham av den grunn.
Toåringen vil helst bare høre på Duffy hele tiden, men jeg får neller av det i lengden, og sier lett i fra at vi må sette på noe som jeg også liker innimellom.

Hva er problemet, egentlig?

Jeg har ikke noe problem jeg, men jeg ønsker at han skal få like det han vil så lenge det ikke er skadelig for han. Ser ikke poenget med å diskutere smak og behag på sånne ting når man er i en morsrolle, iom at en på fem og en på tredve sjelden har lik smak, sånn jeg ser det. Føler min oppgave er mer å veilede enn å diskutere høyst subjektive ting.

Ellers så rullerer vi på spilletiden her også da. Skulle bare mangle det.

[emm]

AC:
Så ungene dine spør deg om du synes det er bra. Da kunne jeg ha uttalt meg, men i mine år som mor har ikke det skjedd. Kan det være min dårlige smak?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg har ikke noe problem jeg, men jeg ønsker at han skal få like det han vil så lenge det ikke er skadelig for han. Ser ikke poenget med å diskutere smak og behag på sånne ting når man er i en morsrolle, iom at en på fem og en på tredve sjelden har lik smak, sånn jeg ser det. Føler min oppgave er mer å veilede enn å diskutere høyst subjektive ting.

Ellers så rullerer vi på spilletiden her også da. Skulle bare mangle det.

Ok, vi prøver igjen.

De får lov til å like akkurat det de vil. Null stress. De bare har ikke en mor som sier "mhm, jah, det er fint vennen" når de spør hva jeg synes om musikk/whatever.
Angående at jeg ikke er i målgruppen, vel, det betyr ikke at jeg er døv eller blind. Det finnes bra barnegreier, og det finnes dårlige. Man kan høre forskjell selv om man er over 12.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

AC:
Så ungene dine spør deg om du synes det er bra. Da kunne jeg ha uttalt meg, men i mine år som mor har ikke det skjedd. Kan det være min dårlige smak?

Ungene spør, ja. Ikke om jeg synes det er bra, men hva jeg synes. Det er sikkert fordi de aldri slipper unna å bli spurt hva de mener om ting jeg setter på.

[emm]

Jeg har veldig sterke meninger om musikk, veldig. Ikke skjelden jeg har forlatt en fest faktisk, på grunn av dårlig musikk. (For det er selvsagt kun min smak som teller) I tillegg syntes jeg alt av barneutstyr var fælt og grellt da jeg ble gravid i 2001, jeg grudde meg til den estetiske siden ved å få barn i huset. Her har jo faktisk markedet tatt seg sterkt opp de siste årene, så nå er det mye bra! Men uansett.
Jeg kan med glede si at det gikk overraskende bra alt sammen, jeg tåler mye mer enn jeg trodde. Jeg kjenner virkelig på det at jeg synes det er viktigere at de tar sine egne retninger og plukker opp sine egne vibber for bra og dårlig, uten at jeg skal måtte mene så mye om det.

[Obelix]

Har ikke noe problemer med å la ungen se HSM eller Hannah Montana.
Det er ikke værre enn annet som blir sendt og hva jeg måtte mene om saken er revnende likegyldig så lenge jentungen på 10 digger det.

Man er forskjellig og forhåpentligvis har man kanskje noe anderledes smak være seg film eller musikk enn ungene sine.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hva er problemet, egentlig?

Er det noen som har et problem?

[Ru]

Jeg er en jækel på å få kanaler til å fordufte fra tv-en, Cartoon Network, f.eks. ble bare borte en dag.
Det koster meg to kalorier å sende Disney-tv samme veien, gitt.

Men altså, HSM og Hannah Montana er ikke det verste jeg ser.
Teletubbies er aller verst (men har aldri blitt vist i vårt hjem), og den helsikes Drømmehagen (som poden selvsagt elsker) er jaggu ikke mindre ille.

[Bergensis]

Hiskomusko?
Jo, vår 6-åring (som ikkje er heilt stø i engelsk og som er for sta og egen til å lære seg rett uttale) synes HSM er kjekt. Det er særleg musikken som fengar. 6-årsgruppa såg filmen i barnehagen under overnattingsbesøk der.


No skal eg ha med 6-åringen og kusina hennar på HSM on ice på søndag. Kan bli kjekt det!

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

God musikk. You're kidding?

Opprinnelig lagt inn av Belærende aC for noen måneder siden

Ah, Nebbia. Jeg var som deg en gang.

Nå derimot, har jeg innsett at selv om man ikke liker akkurat den sjangeren, kan man fortsatt sette pris på god kvalitet innen den stilen, og Madcon er absolutt dyktige innen sin sjanger. Det handler om å klare å tenke utenfor boksen og å se kvalitet utenfor sine egne preferanserammer.

:fniser litt mens jeg prøver å snakke som en belærende mann:

Utenfor boksen, aC. Utenfor.

[Røverdatter]

High School Musical er crap, ja - ingen tvil om det. Dessuten er det kommersielt som pokker med alle disse overprisede, ubrukelige effektene man kan kjøpe og som barna selvsagt faller for. Jeg syns markedsføringen er spekulativ og at populariteten til konseptet slett ikke står i stil med kvaliteten. Dette syns jeg er et helt soleklart faktum og hvis jeg syns jeg hadde hatt rett til å nekte datteren min å se filmen og kjøpe effektene så hadde jeg gjort det. Men hun må få være barn av sin tid og velge sine favoritter hun som alle andre. Derfor lar jeg henne uten skrupler få sverme ganske hodeløst over HSM.

Jeg har forøvrig ingen sperrer i forhold til å fortelle Vesla at jeg ikke nødvendigvis liker alt hun liker. Type "Jeg er voksen og syns ikke High School Musical er så veldig morsom, men du kan jo se den likevel" eller "Jeg syns ikke sjokkrosa "My little Pony"-genser er så veldig fint, men hvis du liker den kan du få den". Faktisk så jobber jeg ganske mye med å lære jenta mi at folk liker forskjellige ting og at det er greit. Det handler om toleranse.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Så det er greit at man forteller ungene at det de liker av musikk er crap, men ikke hvis de setter sammen et horribelt antrekk av klær? Forklar?

Forstår ikke dette jeg heller. Mulig forklaringen kommer senere i tråden ...

Uansett forstår jeg ikke hvorfor jeg skal fortelle mine barn at musikken de liker er crap.
Jeg sier da ikke til venner at musikken de liker er crap?

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Bella76, her.

Jeg sier da ikke til venner at musikken de liker er crap?

Ikke? Det gjør jeg lett.

[Avatar]

Hvorfor? Det er forskjell på å si man har en annen musikksmak, enn å si det er CRAP.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg har forøvrig ingen sperrer i forhold til å fortelle Vesla at jeg ikke nødvendigvis liker alt hun liker. Type "Jeg er voksen og syns ikke High School Musical er så veldig morsom, men du kan jo se den likevel" eller "Jeg syns ikke sjokkrosa "My little Pony"-genser er så veldig fint, men hvis du liker den kan du få den". Faktisk så jobber jeg ganske mye med å lære jenta mi at folk liker forskjellige ting og at det er greit. Det handler om toleranse.

Nettopp. Det er vel noe i denne gaten jeg mener.