Er du en matcher

[Filifjonka]

Jeg er nok visse matcher-trekk, men langt fra nivået til hovedinnlegger. (Selv om moren min beskyldte meg for å kle meg for å matche strikketøyet da jeg var tenåring). Har et ganske avslappet forhold til hva ungene har på seg, men det meste av klærne til minsten er i farger som går greit sammen. Finner ham fram oransje sokker en dag, så lever jeg greit med det.

Det faller meg veldig naturlig å ta på meg selv klær som jeg syns passer sammen, og det gjelder også yttertøy. Jeg kan nesten bli uvel av å ha på meg noe som skjærer seg (to brunfarger som ikke går sammen f.eks.).

[Stompa]

I couldn't care less. Når vi skal pynte oss tenker jeg på det, selvsagt, men ellers er det bare om å gjøre å finne noe som faktisk er både reint og tørt. For tida har Frøkna faktisk bare tre-fire bukser som er hele og passelige, og Herremannen har visst bare tre presentable gensere, så det er ikke like greit bestandig bare det.

[polarjenta]

Tja, jeg prøver nå at iallefall bukse og genser passer sammen, men sånn ellers er jeg ikke så nøye på det. Mannen er mye mer nøye på sånt.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Småttisene matcher stort sett ikke. De sikler og gulper og griser sånn når de spiser at de skiftes på ustanselig. For rene barn liker jeg Her går det omhverandre i klær også. Lillebror har stadigvekk jentebodyer på for de har vi flest av Smokker får de den som er nærmest. Jeg var også ute her en dag hvor jeg (uten å tenke på det) hadde tatt på Lillebror ulljakken til lillesøster med blomster o hun hadde hans ensfargete.

Nå synes jeg du gjør skam på oss tvillingmødre. Alle vet da at tvillingbabyer må matche seg imellom, og at hvis den ene griser seg ut må man skifte på begge to. Det gjorde jeg bestandig da mine var små.

[lalill]

Stort sett matcher klea til junior, om ikkje i farge, så i stil. Det meste er arva eller fått, eg hadde ikkje kjøpt noko ekstra for å få det til å passa.

Sambo tar på guten det han finn når han leiter i skuffene med ei hand, og held på babyen på stellebordet med den andre handa. Resultatet er variabelt.

[Olympia]

Jeg matcher på meg selv, unga tar på det de liker selv. Både toåringen og femåringen- med veldig forskjell utkom fra dag til dag.

[Ulvefar]

Klabert. Jeg matcher alltid. Svart genser, svart T-skjorte og svarte jeans. How hard can it be?

(Når det er snakk om ungene er det nok litt værre. I barnehagen har visst en ansatt blitt avslørt som fargeblind da hun ikke umiddelbart kunne se hvilke dager jeg hadde stått for påkledninga av minstemann.)

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Nin, her.

Jeg er sykt opptatt av klær. Og ikke minst barneklær.
Jeg elsker å kle opp poden min. Hver dag er en fest.
Og det må matche, hvert eneste antrekk må matche.
Altså bukse og genser. Og dagens jakke, lue og sko.
Om han skal ut og leke i møkka eller ut og spise middag på restaurant, så matcher jeg tøyet.
Jeg får ikke til å putte på poden klær som ikke matcher.
(samme med meg selv)
Grunnet dette har vi så klart MENGDER av jakker, dresser, luer, sokker, votter, sko og støvler, regnjakker og rengbukser, vindbukser +++
I smokkeperioden måtte selvfølgelig smokken matche klærne.

Hvordan er det med dere?

Er du min svigerinne?

Jeg matcher ABSOLUTT ikke. Kunne ikke bry meg mindre...

[Apple]

Det er viktig for meg at han ser presentabel ut og at klærne går godt sammen. Vet ikke om jeg vil kalle det "matche" for det forbinder jeg med damer med sko, veske, belte og smykker i samme farge.

Har han en fargerik og mønstrete genser, må buksa være ensfarget, helst dongeri. Jeg blir skikkelig uvel av kobinasjoenene sambo velger innimellom og overrasket også, da han fint kan kle seg selv på en ok måte.

Yttertøy og sko velger jeg i nøytrale farger for å slippe å kjøpe mer enn nødvendig. Han har feks bare én vinterlue (skal kjøpe en til) og én vinterjakke. Den går helt fint til det meste.

[Fruktflua]

Jeg er en matcher. Noen ganger (når far har ansvaret om morningen) kan det hende "matchenerva" roes ned noen hakk, men jeg må innrømme at det kan irritere meg når ingenting av klærne passer sammen i farge.

Verst er jeg på sokker og gensere - de må matche i farge, eller aller helst være fra samme klesmerke og dermed laget for å brukes sammen. Det er viktig at også ungene er presentable.

Mannen er overhodet ikke enig i at klær må matche, men han synes det er fint at jeg tenker på det.

[mumrik]

Jeg plukker bukse og genser som passer sånn noenlunde sammen. Strømper/strømpebukser er jeg glad jeg finner i det hele tatt, og yttertøy velges etter vær. Jentungen velger ofte sine egne klær, og hun begynner å bli flink til å velge ting som passer sånn noenlunde sammen (les: Ulike nyanser av rosa).

[Nooria]

Jeg har god smak og liker at både jeg og barna er bra kledd ja. Storebror og jeg har ganske forskjellig klessmak, men han har skjønt at ting skal matche så det forsikrer han seg om.

[gajamor]

I dag var litjtausa rosa fra topp til tå. Som regel tar vi på henne det nærmeste vi finner, men av og til er det morsomt å kle henne ut litt

[Alexy]

Jeg er en matcher, ja. Legger frem klær til både poden og snuppa på kvelden, og jeg får bare ikke ro dersom jeg skulle tatt ei rosa bukse og en oransje genser. Men yttertøy har vi bare et eller to sett av, så det matcher nok ikke til innerklærne. Ytterklær og luer/votter derimot, matcher.

Jeg matcher selv også. Yttertøy til meg selv kjøper jeg nøytralt, og stæsjer heller opp med luer, skjerf osv.

[kiki]

Jeg er vel en delvis matcher ja. Innerklærne må matche. Dersom det er masse mønster på toppen må buksen være ensfarget osv. Men vi har ikke mange par sko, luer og jakker, så det er ikke alltid de matcher 100%.

Jeg prøver dog å tenke meg om når jeg kjøper klær; at det passer med noe av det vi allerede har.

[Nin]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Er du min svigerinne?

Jeg matcher ABSOLUTT ikke. Kunne ikke bry meg mindre...

Nope, men hun og jeg hadde antagelig kost oss i hverandres selskap.

Så kult at det ble en så lang tråd ut av spørsmålet mitt.
Skjønner jo nå at sånne som meg er i mindretall, i tillegg er jeg uhelbredelig.

[Dronningen]

Ofte macher genser/bukse o.l (altså innetøy), men ikke yttertøy og sånt. Det er morsomt med klær, men det er f.eks. ikke viktigere at ting er fine enn at de er behagelige og funksjonelle. Det er også viktig at ungene får bestemme en del ting selv og da behøver verken det de velger eller match klaffe med min smak. Men sånn er nå det. Og hvis pappaen har kledt på dem synes jeg det er en uting å begynne å pirke på om det matcher eller ikke. Da tror jeg rangeringen på viktighetsbarometeret har fått seg en teknisk feil.

[Nin]

DET må jeg bare påpeke da.
Alle minsten sine klær er funksjonelle. Det skal være godt å gå med, sko og støvler skal puste, likeså yttertøy. Jeg kjøper det jeg synes er fint av det som er funksjonellt. Er utrolig kresen og nekter å kle ungen min i klær som ikke er behagelig for en liten aktiv fyr å ha på.

[Katta]

hehe... når jeg skal ha dem med meg ut, eller det er fare for at det blir knipsa bilder, matcher de vel sånn noen lunde. Men til hverdags kler de seg selv, noe som kan føre til festlige kombinasjoner både av klær som mer eller mindre passer (storebror med bukser som slutter midt på leggen som han har funnet i lillebrors skuff) og farger. Lillebror har forresten en greie med at han skal ha to forskjellige sokker... ikke spør hvor han har det fra. Men så lenge det er funksjonelt lar jeg han velge selv til barnehagen.

[Maxine]

Eh, nei.

Men, såklart finner jeg frem bukse og genser som passer sammen, eller evnt annet de skulle ha på seg. Men jeg tenker ikke at absolutt alt de måtte ha på seg må matche nei.

Minste har vel omtrent fem høstjakker nå, en er kjøpt ny, fire er arvet, og jeg hadde ikke funnet på å kjøpe så mange selv, det er bortkastet.

Selv liker jeg gjenbruk, og arver gjerne, og kjøper ofte ytterklær brukt, og er dermed litt glad for at andre kjøper mye og nytt, så jeg kan kjøpe pent brukt. Hvorfor kjøpe nytt når man får like bra brukt? En ting er at jeg ikke liker å shoppe, men man tenker såklart på miljøet