Spinoff: ville du giftet deg med en funksjonshemmet?

[mumrik]

Opprinnelig lagt inn av Grey, her.

Tenker jeg signerer denne. Hvis jeg likte ham og tror det kunne fungert så tror jeg at jeg kunne gjort det. Mannen min er sunnmøring. Kommer det inn som en funksjonshemming, eller er det mer for miljøskade å regne?

Jeg tror hverken mann eller sunnmøring kommer på lista, men det er mulig INTP gjør det.

Jeg tror nok jeg slenger meg på "det kommer an på"-gjengen. I utgangspunktet er ikke funksjonsfrisk noe krav.

[Mams]

Jeg vet ikke.
Graden av funksjonhemming vil nok ha litt å si og hva som kreves av meg.
Jeg har 3 barn som jeg har saglig omsorg for, og dermed stort sett ansvaret for i det daglige. (ja, de er hos pappaen sin en dag i uke og hver ande helg).
Deres ve og vel går foran meg og mine ønsker. (bruddet med barnefaren er ferskt, bestefaren døde 14 dager etterpå og faren har fått ny dame så jeg avventer alt og prøver å få en ro først)

Men den dagen ansvaret for de er mindre så vil jeg nok si ja, så fremt det ikke var en som var veldig pleietrengende. Innrømmer at jeg vet ikke hva jeg ville gjort da, men føler vel at jeg nok hadde havnet mer i pleierrollen en kjæresterollen. Men man vet aldri.
En med et handikapp som gjør at personen i stor grad klarer seg selv kan jeg ikke se noen problemer med å gifte seg med. (teit setning)

[nikki]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det var da veldig kategorisk? Det fins uendelig mange grader av funksjonshemming, det er jo ikke bare snakk om dem som er f.eks er lenket til rullestol. En med benprotese? En som er halt? En som har manglende antall fingre? En som tidvis bruker krykker på grunn av problemer med rygg eller ben?

Ja,jeg vet det var veldig kategorisk med et Nei,derfor har jeg forklart i et annet innlegg.

[Wix]

De fleste svarer jo at ja, hvis man liker/er glad i/er forelsket i denne funksjonshemmede personen. Spørsmålet da er om dere kunne blitt forelsket i en funksjonshemmet person?

Jeg ble forelsket i en INTP.

[turi]

Er jeg forelska, så er jeg ganske blind for problemer, så det hadde nok blitt ett ja.

[Garbella]

Selvsagt og jeg vet at min kjæreste mener det samme i og med at han vet jeg vil havne i rullestol etterhvert og at rullestolen brukes innimellom når det er behov.

Jeg ville ikke kunne gå inn i en pleierolle pga mitt eget handikap, men utover det så vil nok svaret være ja.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Ang psykiste handicap...Jeg tenker at vi har alle bra og dårlige sider. De som har et papir på en "deffekt" har også ofte mye selvinnsikt, de er klar over de praktiske problemene og de jobber aktivt med de fordi de vet hva som er galt. De lyse sidene er som hos alle andre, veldig forskjellige. Jeg mener da, at denne innsikten gjør at folk med forskjellige deffekter i mange tilfeller ikke trenger være noe verre enn en hvilken som helst "normal" som ikke skjønner at han/hun er rar, sånn satt på spissen ...det er utrolig mange trøblete mennesker med snodig handlingsmønster og fullstendig mangel på sosialeantenner der ute som kunne ha gjort seg fortjent til både den ene og den andre diagnosen uten at de har noen påviselig "feil". Så jeg mener at man uansett må se på mennesket, og ikke hva som evt måtte feile de sånn på papiret. Normalitet er et nåløye som VELDIG mange ikke passer inn i mener jeg.

Godt og fornuftig sagt!

Jeg tror det hadde kommet veldig an på funksjonshemmningen. Det er forskjell på om personen har ryggmargsbrokk eller adhd!

[Dragen]

Ja, hvis jeg hadde likt ham godt nok, som Skilpadda sier.

Jeg ville hatt langt større kvaler med et økonomisk rotehode enn en funksjonshemmet. Når vi nå likevel skal generalisere, mener jeg.

[Tinka]

Ja, jeg er gift med en mann som er rullestolbruker, men klarer seg selv.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg tror ikke jeg hadde blitt forelsket i en mann som var feks lam fra halsen og ned, eller lignende. Jeg kan ikke se for meg i hvilke situasjoner jeg hadde møtt en mann som var såpass funksjonshemmet. Noe annet ville det vært om han jeg er gift med ble skadet og funksjonshemmet før vi giftet oss.

Enig i dette.

Det handler jo også mye om hvem man er og hvor det var trolig at man møtte folk. Hvor man var selv i livet og hva funksjonshemmingen gikk ut på er jo også sentralt.

[Blomst]

Jeg tror ikke jeg hadde innledet et forhold til en som hadde en sterk funksjonshemming pga mange årsaker, om hva som hadde blitt krevd av meg til alle døgnets tider, barn, fremtidsutsikter osv.
Men hadde det hendt min nåværende samboer noe, hadde jeg selvsagt stått ved hans side livet ut, å takket ja med en gang ved et eventuellt frieri.