Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Thula, her.

Jeg har en utmerket hukommelse, og hver eneste kirkebesøk fra andre klasse og oppover var en pine, de gangene jeg ikke klarte å overbevise min mor om å få være hjemme den dagen i stedet. Jeg opplevde det som ytterst ubehagelig og litt skremmende og sitte der å høre hva presten sa om Gud og Jesus og alt dette andre som jeg ikke ville ha noe med å gjøre. I første klasse synes jeg derimot det var umåtelig interessant og dro hjem og gråt hver kveld i et par uker og trygleba for mamma fordi jeg visste at hun ikke var kristen og kom til å komme til helvete.

Barna mine har vært med på gudstjenester så langt, fordi de har vært for små til å egentlig få med seg noe som helst, men fra i år synes jeg de er så store at de ikke har noe der å gjøre. Ikke før de er store nok til å kunne møte forkynnelse med sunn skepsis og evne til å trekke egne slutninger på det planet. Skolen har gjort MER enn nok ved å vie en hel uke til skapelsen (noe jeg faktisk synes er helt uhyrlig med tanke på hvor unge de er og at de på dette tidspunktet aksepterer alt som sannhet. Hvorfor kunne de ikke hatt om big bang først og så religionenes oppfatning av hvordan jorden ble til, etterpå?).

De har også to bestevenninner som er kristne, og for øyeblikket tror begge barna mine på Jesus og har erklært seg som kristne. Uten å ha det minste ide om hva det faktisk dreier seg om. Jeg tar det vel egentlig ikke så tungt, de tror også på blånisser, julenissen, Karius og Baktus og Tannfeen, men det er bare det at skolen så klart påvirker dem i en kristen retning som føles så feil for meg.

Ja, jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å si, jeg kan bare nikke eller riste på hodet over alle argumentene som folk kommer med her, men jeg ville nå bare si at 1. Barna mine skal ikke i kirken nå som de har kommet i skolealder, men 2. jeg har ikke hørt noe som helst om et alternativt opplegg fra skolen vår. Det synes jeg er trist.

Dulter på Thulas innlegg hvor jeg synes hun peker på hvordan ting fungerer i praksis og som jeg kjenner meg godt igjen i.