Spinoff: Hva påvirker valg av og bevissthet på livssyn?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ang. overgangsrite så kan jeg ikke fatte hvordan man får konfirmasjon av 2008 til å kunne kalles en overgangsrite. Hvilke kjennetegn finnes? I selve begrepet overgangsrite så ligger det en del premisser. Van Gennep (skrives det slik tro?) har beskrevet mye av dette. Jeg tviler på at konfirmasjon ville passere som en overgangsrite slik den fungerer i dag.

Nå vil jeg ikke gi meg ut på teorien med deg, men i mitt hode så er det jo en markering av overgangen, om ikke til "voksen" så i hvert fall fra barn. En oppsummering av det som har vært, ord å ta med seg inn i neste fase.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

...Særlig siden det UTROLIG NOK fortsatt, mange tiår etter at det ble sluttet med det, tror at konfirmasjonen er en bekreftelse av dåplsløftet.

Også her inne, tydeligvis. Dere var mye til stede i egen konfirmasjonsundervisning, skjønner jeg?
...

Man sluttet med det i 1981, har jeg funnet mange steder på nettet. Så det er ikke snakk om veldig mange tiår.

[Polyanna]

Hva er en unitar?

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Meningen med konfirmasjonen er vel egentlig å bekrefte dåpen.

(Ikke slik å forstå at de fleste som konfirmerer seg i kirken heller er så fryktelig opptatt av det, men den borgerlige konfirmasjonen har jeg alltid sett på som litt komisk: "Jeg er absolutt ikke kristen, men vil gjerne konfirmere meg.")

Hmm, dette har da vitterlig flere her inne, inkludert jeg, prøvd å svare deg på minst en gang før.

Jeg har ikke noe bedre svar nå enn da: Man bekrefter at man er voksen nok til å selv ha tatt et livssynsvalg. Et valg som i gjennomsnitt ikke er noe mindre bevisst hos de som går gjennom kursene i etikk og livssyn i regi av HEF enn hovedstrømmen av de som tar kirkelig konfirmasjon.

Den gangen spurte jeg om noe du ikke svarte på:

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Hvis du, også etter å ha tenkt deg om litt, synes at det å bekrefte et humanistisk livssyn er latterlig mens det å bekrefte et kristent ikke er det, så fortell meg gjerne hvorfor.

Men kansje denne gangen?

(Altså, jeg er klar over at den teologiske betydningen ikke lenger er at man bekrefter noe som helst, men jeg har en følelse av at det fortsatt er en ganske utbredt oppfatning at man på en eller annen måte "bekrefter" dåpsløftet. I alle fall i den løse betydning at konfirmasjonen brukes for å vise/bekrefte et livssynsvalg (evt. mangel på sådant, men å følge tradisjonen er forsåvidtv også et valg) ovenfor slekt, venner osv.)

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis du har lest Wikipedia så er det feil. Det er skrevet av en unitar som tydeligvis ikke har peiling.

Fra Human-etisk forbund Her:
Hvorfor bruker dere ordet konfirmasjon i det hele tatt?
Dette spørsmålet har blitt stilt opp gjennom hele vår konfirmasjonsordnings levetid, det vil si fra 1951. Ordet 'confirmare' er latin og betyr å bekrefte/støtte/styrke. Vi har alltid brukt ordet i de to siste betydningene (i 1981 forlot Kirken betydningen å bekrefte dåpsløftet).

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hva er en unitar?

http://en.wikipedia.org/wiki/Unitarians

http://www.uua.org/visitors/index.shtml

Flere jeg kjenner til fra USA som ikke føler seg hjemme i andre trossamfunn, finner seg ofte til rette i UU kirker.

[Ulvefar]

Hm. Da jeg var religiøs var jeg tydeligvis en slags Unitar uten å vite at det hadde et navn. Takk.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Hmm, dette har da vitterlig flere her inne, inkludert jeg, prøvd å svare deg på minst en gang før.

Jeg har ikke noe bedre svar nå enn da: Man bekrefter at man er voksen nok til å selv ha tatt et livssynsvalg. Et valg som i gjennomsnitt ikke er noe mindre bevisst hos de som går gjennom kursene i etikk og livssyn i regi av HEF enn hovedstrømmen av de som tar kirkelig konfirmasjon.

Den gangen spurte jeg om noe du ikke svarte på: Men kansje denne gangen?

(Altså, jeg er klar over at den teologiske betydningen ikke lenger er at man bekrefter noe som helst, men jeg har en følelse av at det fortsatt er en ganske utbredt oppfatning at man på en eller annen måte "bekrefter" dåpsløftet. I alle fall i den løse betydning at konfirmasjonen brukes for å vise/bekrefte et livssynsvalg (evt. mangel på sådant, men å følge tradisjonen er forsåvidtv også et valg) ovenfor slekt, venner osv.)

Jeg så faktisk ikke det spørsmålet da- helt sant! (Du skriver jo så mye...) Men altså: Jeg synes ikke det er noe rart i seg selv at humanetikere og andre tros/livssynsamfunn har sine skikker og tradisjoner. Det som derimot er litt rart,er at dere velger å adoptere en kristen tradisjon, gjennomfører den på samme alderstrinn, og jaggu kaller dere ikke det for konfirmasjon også.

[Sitron]

Du mener altså at man ikke skal kalle bryllup det samme heller?

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mulig det, men opprinnelsen er kristen. (Mener det kommer av når biskopen la hånden på hodet til barnet etter dåpen.)

Markering av overgang fra barn til voksen finnes da i alle kulturer og trossamfunn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Fra Human-etisk forbund Her:
Hvorfor bruker dere ordet konfirmasjon i det hele tatt?
Dette spørsmålet har blitt stilt opp gjennom hele vår konfirmasjonsordnings levetid, det vil si fra 1951. Ordet 'confirmare' er latin og betyr å bekrefte/støtte/styrke. Vi har alltid brukt ordet i de to siste betydningene (i 1981 forlot Kirken betydningen å bekrefte dåpsløftet).

Det er egentlig ikke noe svar. Kirken hadde allerede det navnet. Det finnes helt sikkert maaange andre ord fra både gresk og latin som betyr omtrent det samme. (Det var vel litt enklere å holde seg til noe som var kjent fra før, tenker jeg.) I andre sammnhenger blir det kalt stjeling/svindel å benytte seg av et allerede veletablert produktnavn.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det som derimot er litt rart,er at dere velger å adoptere en kristen tradisjon, gjennomfører den på samme alderstrinn, og jaggu kaller dere ikke det for konfirmasjon også.

Så rart at du synes det da.

Konfirmasjon markerer jo overgang fra ungdom til voksen, og er en fin markering som jo ikke behøver ha noe religiøst over seg. Hvas kulle det ellers hett, liksom?

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I andre sammnhenger blir det kalt stjeling/svindel å benytte seg av et allerede veletablert produktnavn.

Skremmern, Sitron, anybody? Make my day.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Du mener altså at man ikke skal kalle bryllup det samme heller?

Det blir noe annet. (Er jeg ganske sikker på, men gidder ikke lete etter historien til det ordet nå.) HEF har jo vært flinke med barnedåpen: Heter ikke det navnefest?

Hva kaller dere kollekten forresten?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Du mener altså at man ikke skal kalle bryllup det samme heller?

Eller gravferd.

[safran]

Jeg husker vi lærte at dåpen ble bekreftet i konfirmasjonen. Og jeg begynte på skolen på slutten av syttitallet.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Så rart at du synes det da.

Konfirmasjon markerer jo overgang fra ungdom til voksen, og er en fin markering som jo ikke behøver ha noe religiøst over seg. Hvas kulle det ellers hett, liksom?





Skremmern, Sitron, anybody? Make my day.

Hva ellers? Hvis jeg hadde startet min egen syltetøyfabrikk, er jeg rimelig sikker på at jeg skulle klart å komme opp med noe bedre enn Nora?

(-Neida, det er ikke den Nora, dette er en heeelt annen betydning av ordet...)

Skremmern og Sitron? Er du ikke stor jente?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eller gravferd.

Bryllup og gravferd er norske ord (norrøne, hvis jeg ikke tar feil)
Skjønner dere virkelig ikke forskjellen på å bruke de ordene og å bruke det latinske ordet som stammer fra en kirkelig/kristen handling? Eller bare kverulerer dere?
Og gravferd? Man må jo nesten få lov til å dø, enten man er humanist eller kristen. Kristendommen har jo ikke monopol på å begrave mennesker!
De har vel forsåvidt ikke monopol på å markere overgangen fra barn til voksen heller. Det jeg stiller meg bittelittegranne undrende til, er at et såpass nytt samfunn som HEF (femtitallet?) ser seg nødt til å låne så mye fra f.eks kirken.
Takk- det var bare det jeg ville si.

[Maverick]

rine, jeg håper du har det samme standpunktet til kristendommens kidnapping av jula. Du er vel konsekvent?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Skjønner dere virkelig ikke forskjellen på å bruke de ordene og å bruke det latinske ordet som stammer fra en kirkelig/kristen handling? Eller bare kverulerer dere? i.

Som du ser beskrevet lengre oppe her, så er visst ordet ikke kristen i utgangspunktet.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

De har vel forsåvidt ikke monopol på å markere overgangen fra barn til voksen heller.

Slik jeg har forstått det så var konfirmasjon i kirken obligatorisk i gode gamle dager og andre ungdomsfester var ikke tillatt. Hvis det stemmer så synes jeg det blir nærmest jevngodt med et forsøk på monopol.

Sitat:

Konfirmasjonen var pliktig for alle. Den gjaldt alle i samfunnet. Slik sett var kirkelig konfirmasjon hele tiden uttrykk for noe allment og verdslig. Alternative ungdomsfeiringer var forbudt.

http://www.human.no/templates/Page____745.aspx

Videre så synes ikke jeg det er superrart at de endte med betegnelsen "borgerlig konfirmasjon" (nå heter det vel humanistisk konfirmasjon ) for virkelig å markere at det var et alternativ.