Barnevernet

Det er godt at du tar ting til etterretning Nora H. For når man tar en populistisk tilnærning på linje med diverse medier er man med på å eksponere disse barna på en meget ugunstig måte. Jeg ser at du også har fått anbefalt en god del litteratur og det er på sin plass synes jeg ut fra det du har skrevet utover i denne tråden.

Desverre er det foreldre som velger å eksponere sine barn på en måte som gjør at samfunnet rundt dem får ta del i foreldrenes oppfatning av barnevernets såkalte overgrep. Det som er sikkert og visst er at det e for få barn og ungdommer som får fosterhjem eller institusjonsplass. For å få en omsorgsovertakelse etter § 4-12 i barnevernsloven kreves det veldig mye dokumentasjon om omsorgssvikten før fylkesnemden godkjenner at man tar ut et barn. Dette har du fått forklart tidligere også ser jeg. Når det kommer til adfersplasseringer etter § 4-24 og § 4-25 kreves om mulig enda mer for å kunen ta barnet ut av hjemmet. Når man endelig har kommet så langt at fylkesnemden har godkjent slike vedtak er det for mange barn og unge for sent. De er så relasjonsskadde at de ikke evner å få sin tilværelse normalisert, mange av dem har utviklet rusproblemer og en stor del av dem driver med destruktiv adferd eller selvskading.

Desverre er det en stor underrapportering både når det gjelder vold i hjemmene rundt om, mistanke om rusmiddelavhengighet hos foreldre, og for ikke å snakke om de barna som vokser opp med foreldre som har alvorlige psykiske diagnoser som gjør at det er problematisk å være barn i hjemmet. Videre ser man at lærere har generellt for dårlig kunnskap om disse tingene samtidig med at man vegrer seg fordi man er redd for å gjøre feil.

Det å tro alt som ligger på nettet eller det som frontes i media er nok ikke lurt. Der ute i cyberspace vil man finne mange lister, rene trussellister over mennesker som arbeider rundt om i de ulike systemene. Sider som er laget av foreldre eller ungdommer som er i systemet og som får støtte fra ulikt hold.

Det er skremmende at et forum som FP får linker til slike filmer som den du la ut publisert og jeg er virkelig glad for at du fjernet den og med det tok avstand fra en slik eksponering av barn. Du ser nok at det er mange her inne som har kjennskap fra systemet fra mange sider av bordet og som er villig til å gi deg informasjon. En annen gang når du leser om et stakkars barn som er revet ut av mors hender håper jeg at du stopper opp og tenker på det faktum at en sak har to sider og en person som er i krise kanksje ikke er den som tenker klarest.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg ble nok revet med i øyeblikket da jeg la den ut. Da jeg så reaksjonene fra andre her og fikk tenkt meg om, ser jeg at dette er barn i en svært sårbar situasjon. Så da fjernet jeg den øyeblikkelig. Uansett om barnevernet gjør overtramp i akkurat denne saken eller ikke, ser jeg selvfølgelig at å spre slik på internett rammer gjerne barna selv. Og det er det siste jeg vil.

Noen ganger må det brukes tvang, det gjøres både innenfor barnevern, rusvern, psykiatri, eldreomsorg m.v. Tvangsbruk vil alltid se brutalt ut for en som ikke kjenner til hva som ligger bak eller hvordan tvangsbruken blir debriefet i ettertid. Det som ser brutalt ut kan være tvingende nødvendig for å redde et liv f.eks.

[Tante Sofie]

Det aller aller aller verste uttrykket i barnevernet (for meg) er "godt nok". Difor slutta eg der. Eg makta ikkje å sjå alle dei ungane som hadde det "godt nok", men som absolutt ikkje hadde det godt. Ei omsorgsovertakelsessak er så ressurskrevjande at ein kan rett og slett ikkje køyre den utan at ein er 99 % sikker på å få medhald.

Syns det er altfor stor grad av foreldrevern i bv idag. Eg har sjølv henta barn ut frå ein heim akutt (tilkalla av politiet) og plassert h*n i beredskapsheim, og dagen etter fått beskjed av fylkesmannen om å levere tilbake ungen. Ungen var hysterisk og TRYGLA meg om å ikkje ta han med heim til foreldra. Fylkesmannen meinte at h*n hadde det godt nok.

[Inagh]

Nok en "avhopper" fra barnevernet melder seg. I den ultrakorte karrieren jeg hadde, opplevde jeg så mange hjerteskærende ting at jeg rett og slett ikke taklet det. Det gjør blant annet noe med et menneske når en fireåring du aldri noensinne har møtt før, løper deg i møte, kaster seg om halsen på deg, klamrer seg fast som om du er en livbøyle...

For så etter en kort formell samtale med foreldrene må sette ungen ned og si pent "hadet" og vite at h*n vokser opp med foreldre som rett og slett aldri skulle tenkt tanken på å produsere et avkom en gang. Men det er "bra nok," for h*n har jo full plass i barnehage og får jo stimuli der...

Gud bedre jeg er glad det finnes folk som har sterkere psyke enn meg og som makter å jobbe innen barnevernet.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Gud bedre jeg er glad det finnes folk som har sterkere psyke enn meg og som makter å jobbe innen barnevernet.

Jeg har også svært stor respekt for folk som jobber i barnevernet. Jeg søkte barnevernspedagog-utdanning i sin tid, men endret på søknaden i siste liten. Jeg tror at det for min del var et riktig valg.

[Inagh]

Jeg savner en intervjuordning for å komme inn på bl.a. barnevernpedagogstudiet. Jeg gikk sammen med mange, meg inkludert, som aldri skulle vært der i utgangspunktet. Hadde vi måttet gjennom et intervju på forhånd, ville jeg aldri ha kommet inn, og heller fått råd om å søke oss innen noe jeg passet bedre til. (Jeg valgte å fullføre studiet, har jobbet i barnehage siden, og tar nå etterutdanning for å bli godkjent førskolelærer.)

En kamerat av meg fra England søkte om å komme inn på et tilsvarende studium der. Han kom ikke inn fordi han ble intervjuet på forhånd og dermed ble loset videre til noe som passet bedre for ham.

Jeg tror barnevernet kanskje kunne blitt velsignet med flere folk som brant for yrket sitt om de fikk lukt ut oss som var lunkne i utgangspunktet. Nå tror jeg til og med dessverre at kravet om minst et års praksis for å komme inn på studiet er tatt bort.

[Irma]

Enig Inagh. Vi hadde enkelte på mitt studie som absolutt ikke burde vært der.

[Mams]

Jeg tror det skjer menneskelige svikt i B som andre steder, men dessverre tror jeg det er barna det går ut over i den grad at de må forbli hos foreldrene.

Jeg var nok tidligere litt mere der Nora ar i starten av tråden, men etter å ha opplevd i nærmeste familie hvordan BV bare sitter på gjerdet og gjør ikke noe så har det snudd betraktelig. Eller BV har gjort noe da, de har funnet ut at foreldrene til barnet ikke bør komme på møter sammen........................
Hastevedtak om at barnet skulle fjernes fra den forelderen h*n bodde hos ble "droppet" siden vedtaket kom 2 dager før konfirmasjonen og beredskapshjemmet var helt på en annen kant av landet.
olskurset den forelderen barnet bor hos måtte gå på for å kunne beholde daglig omsorg har det ikke blitt noe av.
Men BV har løst det ved at barnet har fått et tlf nummer h*n skal ringe om ting tar av hjemme, og når det gjør det så kanskje de kan gjøre noe.............
(barnet er 15 år)

Jeg jobbet med ungdom for mange år siden. Fikk mange triste skjebner i fanget når man er den eneste voksne tilgjenelige for en del små tasser såvidt inne i kvisemoden alder. (Selv var jeg nitten og selvsagt voksen).

En spesiell festet seg. Han var av den stille typen som aldri sa stort. Jeg jobbet på ungdomsklubben hvor han var fast inventar og han likte samme slags musikk som meg, så vi skravlet litt. I dag vet jeg jo at jeg var den eneste voksne han pratet med.

En stund da han var såvidt fylt fjorten var han enda mer depressiv enn vanlig - selv for en tenåring med kviser som liker metall.

Til slutt tok jeg en overraskelsestur hjem til ham. (Uten myndighet til noe sånt i det hele tatt, men jeg var handlekraftig på den tiden og ga f i at det ikke var jobben min, at jeg ikke fikk betalt for det og at jeg strengt tatt ikke hadde lov sikkert heller.)

I heimen viste det seg at det satt 1 stk fjortis alene. Foreldrene hadde flyttet. Og han hadde ikke penger og i fryseren var det ikke mere mat som han visste hvordan han skulle lage. Så der satt han da - på rommet sitt og klimpret på gitaren sin dønn alene. Han gikk til skolebussen om morgenen og hjem igjen på ettermiddagen og ingen tok tak i noe som helst.

Jeg kunne fremdeles tenke meg å grisebanke de foreldrene der.

Han har det forresten veldig bra nå. Jeg fikk ordnet et opplegg for ham, og i dag er han godt stilt med god utdannelse, god selvtillit og har det kort og godt bra. Men det var rene skjæra flaksen.

Jeg har ofte lurt på hvor mange flere det sitter der ute som ingen hjelper. Jeg orker ikke vite svaret for å være helt ærlig.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

(...) I heimen viste det seg at det satt 1 stk fjortis alene. Foreldrene hadde flyttet. (...)

Flytte fra en 14-åring? Noen ganger er jeg glad jeg lever i min egen, naive lille boble. Sånt har jeg ikke lyst til å vite om en gang, jeg.

[Mams]

Sitter litt med haken nede på 5 knappehull selv.
Man flytter jo ikke bare fra barna sine på den måten er liksom min tanke.
Det er jo utrolig flott at du fikk hjulpe han smilefjes.

Ja, de dro. De kort og godt bare reiste fra hele ungen. Huset skulle ikke selges eller noe sånt - så de dro avgårde og kom ikke tilbake.

[ming]

Så grusomt, Smilefjes!
Godt du var overidealistisk og ga f i hva som var din rolle oppi dette!

Jepp. Jeg var sånn "skarru ha no gjort så fårru gjørra det sjæl" babe.

Funka bra det. Med årene har jeg visst lært å praktisere det på meg selv også.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg jobbet med ungdom for mange år siden. Fikk mange triste skjebner i fanget når man er den eneste voksne tilgjenelige for en del små tasser såvidt inne i kvisemoden alder. (Selv var jeg nitten og selvsagt voksen).

En spesiell festet seg. Han var av den stille typen som aldri sa stort. Jeg jobbet på ungdomsklubben hvor han var fast inventar og han likte samme slags musikk som meg, så vi skravlet litt. I dag vet jeg jo at jeg var den eneste voksne han pratet med.

En stund da han var såvidt fylt fjorten var han enda mer depressiv enn vanlig - selv for en tenåring med kviser som liker metall.

Til slutt tok jeg en overraskelsestur hjem til ham. (Uten myndighet til noe sånt i det hele tatt, men jeg var handlekraftig på den tiden og ga f i at det ikke var jobben min, at jeg ikke fikk betalt for det og at jeg strengt tatt ikke hadde lov sikkert heller.)

I heimen viste det seg at det satt 1 stk fjortis alene. Foreldrene hadde flyttet. Og han hadde ikke penger og i fryseren var det ikke mere mat som han visste hvordan han skulle lage. Så der satt han da - på rommet sitt og klimpret på gitaren sin dønn alene. Han gikk til skolebussen om morgenen og hjem igjen på ettermiddagen og ingen tok tak i noe som helst.

Jeg kunne fremdeles tenke meg å grisebanke de foreldrene der.

Han har det forresten veldig bra nå. Jeg fikk ordnet et opplegg for ham, og i dag er han godt stilt med god utdannelse, god selvtillit og har det kort og godt bra. Men det var rene skjæra flaksen.

Jeg har ofte lurt på hvor mange flere det sitter der ute som ingen hjelper. Jeg orker ikke vite svaret for å være helt ærlig.

Det er nok flere enn vi har lyst til å tro. Mange barn og unge lever under forhold som er forferdelige i utgangspunktet. En del froeldre er såpass langt nede i sitt eget rusmiddelbruk for eksempel at de ikke får med seg hva de gjør, eller de som har store psykiske vansker.

Må si at jeg undres over at kontaktlærer ikke klarte å fange dette opp jeg. Samtidig er det vel desverre slik at mange lærere velger å lukke øynene i frykt for den ekstra jobben det kan bli.

Så godt at du så denne gutten. Det har nok betydd mye for ham vil jeg tro.

Ja, det vet jeg at har betydd mye for ham. Jeg snakker med ham iblant enda - nå er vi jo jevnaldrende og har karriære i samme retning. Han er veldig klar på at det hadde gått ad undas om ingen hadde funnet ut av ting og ordnet opp.

Lærerne på den tiden var sånn at unge gutter med langt hår og kviser var uromomenter. Det var de som gikk på fotballen man tok seriøst. De andre var bare problematiske.

Jeg hadde noen møter med kommunen for å få et apparat på plass som kunne ta ansvar for de ungdommene jeg hadde som seriøst trengte hjelp, men det var bortkastet tid. Endte med at jeg gjorde så godt jeg kunne, noen fikk hjelp og fikk det bedre, noen klarte seg dessverre ikke.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja, de dro. De kort og godt bare reiste fra hele ungen. Huset skulle ikke selges eller noe sånt - så de dro avgårde og kom ikke tilbake.

Jeg har hørt mange fæle historier men denne er nok en av de verste. Stakkars, stakkars gutt - hvordan kan noen gjøre noe sånt mot et barn?
Så utrolig fantastisk at du tok grep og hjalp ham! Sånn ja, nå begynner jeg å grine

[Embriksmamma]

Fikk noen tak i foreldrene, forresten? Vet du det?

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Flytte fra en 14-åring? Noen ganger er jeg glad jeg lever i min egen, naive lille boble. Sånt har jeg ikke lyst til å vite om en gang, jeg.

Dette mener du ikke. Kom deg ut av boblen!

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Embriksmamma, her.

Dette mener du ikke. Kom deg ut av boblen!

Hva mener du? Face reality, liksom?
Jeg har nok problemer med å forstå at noen med viten og vilje kan gjøre noe sånt, og tenker vel at de som ikke klarer å passe på barna sine, ikke klarer det fordi de er syke, eller har rusproblemer eller andre problemer.
Men om man flytter fra en 14-åring kan man jo ikke være riktig frisk heller.
(Med syke mener jeg egentlig alle slags sykdommer, men det er vel ofte psykisk sykdom som gjør at man ikke klarer å ta vare på.)