Hvorfor dreper menn?

[Harriet Vane]

Jeg er enig med Esme, og alt jeg vet om denne typen problemstillinger (drap og konebanking) viser at det er en spesiell type menn som gjør dette. Det er faktisk ingen fare for at min mann kommer til å banke og drepe meg.

Vi er likestilt, han er fin og frisk i hodet og løser disputter med ord. Han ser meg ikke som sin eiendom, men et jevnbyrdig individ, og samme hvor provoserende eller irriterende jeg kan være, så får jeg ikke en på kjeften. Han er heller ikke redd for hvordan andre ser på ham, er ikke redd for hva andre sier, er ikke narsissistisk eller har et oppblåst ego.

De fleste av oss er smurt inn i et så tykt lag med oppdragelse, kultur og norm rundt ikkevold, at vi ikke bikker over i voldsbruk, uansett hva som skjer. (Joda, ekstreme unntak finnes) Men det blir litt som foreldre som slår, de sier jo også at "hvis du hadde en så ulydig unge", "alle foreldre kan slå, bare de blir provosert nok, sinte nok eller er slitne nok". Det er ikke legitim argumentasjon.

Det er nemlig å gi skylden til offeret. Ungene til foreldre som slå er neppe mer provoserende enn barn av ikkevodelige foreldre. Konene til konebankerne er neppe mer provoserende enn oss andre. Konene til konebankerne er nemlig helt vanlige jenter. Å si at volden ligger latent i alle menn og utløses dersom de blir utsatt for en viss mengde provokasjon er å legge skylden på jentene. Og det er ikek deres skyld, man må få være så provoserende man vil. (Og de som blir slått blir slått ganske uten grunn.)

Forresten: Så dere Beck i går?