Barn bør ikke begynne i barnehage før de er to år

[jane]

Neivel.

[Isolde]

Jeg er drit lei av sånne artikkler. Ingen forskning, ihvertfall ikke i forhold til norske barnehager.

Barnehagene i Norge og skandinavia er helt anderledes enn 99% av alle andre steder i verden. I norge er det pedagoger og pedagogisk opplegg fra første dag. Mens i store deler av verden, ink England, Usa, Tyskland hvor forskning som oftes kommer fra hvor 0-3 år består av lavtlønnede kvinner som ikke har noen utdannelse.

Det finnes mye forskning som viser alle fordelene barna får av å gå i barnehagen. Bedre sosiale ferdigheter, språkforskjeller, bedre skolestart osv.

[Travolta]

Jeg synes barnehagehverdagen er mer travel nå som hun er 4,5 år. Da hun var ett sov hun jo i tillegg en stund på dagen, slik at den gikk raskere. Det var færre barn på avdelingen og generelt et roligere tempo.

Nå blir hun mer sliten av å være i barnehagen selv om hun trives godt. Jeg er hjemme i permisjon dette året, og merker godt at 4-åringen setter pris på kortere dager. Og av og til får hun en fridag hvor vi tar det helt med ro hjemme. Og det skulle jeg ønske man hadde mulighet senere, men sånt går jo ikke når begge foreldre har jobb. Da blir dagene lenger og mer slitsomme. Dessverre.

[Tallulah]

De fleste utenlandske barnehager er ganske annerledes enn norske - både med tanke på pedagogisk innhold, arealer, krav, antall barn, antall voksne osv. så jeg syns ikke det nødvendigvis er overførbart til norske forhold.

Ellers er det forskjell på barn og det er forskjell på barnehager. Barnehagen Glitterbarnet gikk i før var ikke bra for små barn. De var ustabile, hadde høy gjennomtrekk av personale, lite rutiner og lite kompetanse. Men det betyr jo ikke at barnehager på genrell basis er dårlige for små barn.

Jeg syns allikevel at det er bekymringsverdig at den raske oppbyggingen av nye barnehager gjør at krav til pedagogikk, personale, antall og areal blir firet på, for dette er ikke til barnas beste.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns allikevel at det er bekymringsverdig at den raske oppbyggingen av nye barnehager gjør at krav til pedagogikk, personale, antall og areal blir firet på, for dette er ikke til barnas beste.

Jeg er litt lei av å diskutere barnehagedekning. Det er på tide å diskutere bedre kvalitetssikring av barnehagehverdagen.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns allikevel at det er bekymringsverdig at den raske oppbyggingen av nye barnehager gjør at krav til pedagogikk, personale, antall og areal blir firet på, for dette er ikke til barnas beste.

Jeg deler denne bekymringen. Samtidig ser jeg at her vi bor er det nå flere plasser enn barn og foreldrene kan endelig ha et valg i forhold til hvor barna skal gå. Da kan vi velge vekk barnehager som kjører med minimum ift bemanning, som stort sett bare bruker ufaglærte osv.

[bønna]

Jaja. De mener nå så mye rart. Det kommer an på barnet og barnehagen. Eldste kunne kanskje ha hatt fordel av å være hjemme lengre, han var forsiktig av seg og bruke laaaang tid på å bli trygg; men yngste (1,5 år) kjeder vettet av seg og meg når vi er hjemme en dag, og har det bedre i barnehagen med all den stimuli han får der. Det er også en liten barnehage med totalt 27 barn, og stabile voksne.

[Lotta67]

Har ikke lest gjennom hele tråden, men mine to gutter begynte da de var 2 1/2 og 1 1/2. Da hadde storebror vært hjemme med meg og babyen i permisjonen og det syntes jeg var helt greit og veldig koselig. Men jeg må innrømme at jeg syntes det var godt da de begynte i barnehage. De begynte i samme småbarnsavdeling der det var ni barn og de fikk en veldig rolig start med 9-14 i begynnelse i lang tid før vi økte. Alt i alt syntes jeg dette var en god måte å gjøre det på, selv om jeg nok kunne ha tenkt meg litt mer tid hjemme med minstemann, men siden de er så tette, tror jeg det var bedre at de begynte i barnehagen sammen og at de kjapt fant seg til rette og fant trygghet der.

[Bomull]

Jeg ser poenget, men jeg er ikke utelukkende enig - det er like stor forskjell på unger, som på voksne, og alt passer ikke for alle!!

Jeg var hjemme med guttungen til han var 16 måneder, og da var han virkelig klar for barnehage og hadde det mye kjekkere der enn hjemme med meg - det er det ingen som helst tvil om! Jentungen har jeg ikke mulighet til å være hjemme med like lenge, så hun begynner i barnehagen når hun er 12 måneder, men med en storebror i samme barnehage og hvis hun slekter på broren sin, så vet jeg at hun har det godt i barnehagen og ikke lider noen som helst nød. Selv om jeg gjerne skulle vært hjemme litt lenger hvis det hadde vært mulig!

Dessuten er det, som allerede nevnt, forskjell på barnehager i Norge/Skandinavia enn i andre deler av Europa og verden, og jeg er veldig trygg på opplegget de har i barnehagen til ungene mine - der får de god stimuli, sosialisering +++

[Lykken]

Jeg har ikke lest hele tråden, men legger inn denne linken, jeg synes Johansson sier mye fornuftig. Forøvrig et litt upassende bilde av Juul.

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle2962011.ece

[Tjorven]

Som alle andre sier, det er forskjell på både barn, barnehager og foreldre.

Når det gjelder snuppa, så var vel ingen i tvil om at barnehage fra ett år var det eneste riktige. Hun hadde et ekstraordinært behov for kontakt med andre barn. Hun drev meg til vanvidd og jeg var ikke noen ekstremt god mor på det tidspunktet (søvnløshet gjør rare ting med psyken). Helsesøster var villig til å skrive brev med krav om prioritering til snuppa.

Knerten er mer "normal". Jeg ser at han helt klart hadde hatt det fint hjemme sammen med oss et år til. Men jeg er ikke noen veldig god heltidsmor. Og så ser jeg jo at han trives i barnehagen også. Han har vært syk noen dager, og da jeg leverte i dag så var han veldig glad og ga alle barn og ansatte en god klem når han kom.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

http://www.nrk.no/nyheter/1.6509343

Jeg er enig i dette, men det er kun de med god økonomi som har mulighet til å være hjemme så lenge.

Jeg er hjemme med vår 07 unge. Å si at vi har god økonomi er bare tull. Men med 1 dagunge 1/2 tid + kontantstøtte + barnetrygd + litt studier, så har det gått sånn ca rundt.

[Éowyn]

Here we go again....

Det er på tide at det kommer forskning på norske barnehager i stedet for at psykologer skal bruke studier fra ander land og bare skal plukke ut det som passer best til sin egen synsing. Jeg er ikke bekymret for barna mine. Vi foreldre klarer fint å skape tilknytning uten å se hverandre 24/7.



Og hvem er det som som regel er hjemme utover foreldrepermisjonen? Jo, mor. Så nok en gang- mors inngang på jobbmarkedet er roten til alt vondt. Mor har jo all skyld hvis det er noe "i veien" med barna.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Umuriel, her.

Here we go again....

Det er på tide at det kommer forskning på norske barnehager i stedet for at psykologer skal bruke studier fra ander land og bare skal plukke ut det som passer best til sin egen synsing. Jeg er ikke bekymret for barna mine. Vi foreldre klarer fint å skape tilknytning uten å se hverandre 24/7.

Men for de som er motstandere av barnehage er det jo utmerket å basere seg på utenlansk forskning.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

I tillegg til de som starter på fulltidsstudier, legges det forresten til rette for (samlings- og nettbaserte deltidsstudier) at flere av de som jobber i barnehager i dag skal ta førskolelærerutdanning på deltid. Dette synes jeg er bra. Dette er motiverte studenter med mye praksiserfaring. Jeg vet ikke om Oslo kommune har satset på dette enda.

Jo, det var det jeg skrev om at de drev med i vår barnehage.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Då burde det kanskje bli krevd pedagogisk utdanning for å få lov til å få barn? For alle vi foreldre uten pedagogisk utdanning veit ingenting om korleis barn reagerer på ulike situasjonar?

De aller færreste foreldre har 12 ett- til treåringer som skal få behovene sine dekket og mere til.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Klart det er viktig å ha gode rutiner og eit godt arbeidsmiljø. Men dette er vel mulig å oppnå sjølv om det er underskudd på pedagogar ein periode? Ein assistent med 15 års erfaring klarar vel å ta seg av den biten?
Eg seier ikkje at det ikkje er behov for pedagogisk personale på småbarnsavdelingar, men eg meiner det også er andre eigenskapar enn kunnskap om pedagogiske teoriar som er viktige.

Selvfølgelig er det mulig å oppnå, men min erfaring er at det går mye bedre i de barnehagene hvor det faktisk finnes pedagogisk personale. Og selvfølgelig er det også andre ting som er viktig, det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Det ene utelukker ikke det andre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jo, det var det jeg skrev om at de drev med i vår barnehage.

Auda! :stikker og kjøper lesebriller:

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De aller færreste foreldre har 12 ett- til treåringer som skal få behovene sine dekket og mere til.

Men de er vel flere enn en person på 12 ett-til treåringer? Hvis ikke kan de umulig klare å dekke disse små barnas behov.

Jeg skal ikke ha datteren min i barnehage før hun er tre år minst. Inntil da drar vi i åpen barnehage for jeg ser hvor glad hun er i samvær med andre barn. Likevel tror jeg det er best og tryggest for henne å ha meg, faren sin eller besteforeldre i nærheten. Heldigvis er jeg heldig sånn sett. Jeg jobber 50% natt og får alltid famile til å passe henne når jeg må sove på dagen.

Jeg er enig i artikkelen, jeg tror barn har det best med sine nærmeste omsorgspersoner når de er under to-tre år. Klart det er individuelle forskjeller, men det er forskjell på å leke med andre barn og samtidig ha sine faste omsorgspersoner i nærheten enn å overlate dem til fremmede i 7-8 timer hver dag.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

..... men det er forskjell på å leke med andre barn og samtidig ha sine faste omsorgspersoner i nærheten enn å overlate dem til fremmede i 7-8 timer hver dag.

Men hvor fremmede blir barnehagepersonalet? Knerten forholder seg til de tre samme (flotte) menneskene hver dag. Han kjenner dem godt nå (veldig mye bedre enn besteforeldrene sine f.eks). Han har kjent dem så lenge han har levd, for de var der hver dag vi hentet og leverte snuppa i barnehagen mens jeg var i permisjon.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg jobber 50% natt og får alltid famile til å passe henne når jeg må sove på dagen.

Jeg er enig i artikkelen, jeg tror barn har det best med sine nærmeste omsorgspersoner når de er under to-tre år. Klart det er individuelle forskjeller, men det er forskjell på å leke med andre barn og samtidig ha sine faste omsorgspersoner i nærheten enn å overlate dem til fremmede i 7-8 timer hver dag.

Definerere du alle som fremmede som ikke har kjent barnet siden fødselen? Mine barn har i den flotte barnehagen de går nå, etablert gode, nære forhold til de som jobber der. For meg er dette trygge, faste omsorgspersoner. Vi har hatt valget mellom å la barna være hjemme med en av oss, i barnehage eller hos besteforeldre, og det valget var veldig lett.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De aller færreste foreldre har 12 ett- til treåringer som skal få behovene sine dekket og mere til.

Nei, eg ser den. Men eg kjenner faktisk foreldre som meiner at det KUN skal vere personale med pedagogisk utdannelse i barnehagar. Og då lurar eg veldig på korleis dei samtidig kan meine at dei sjølv er kompetente til å ta seg av sine eigne barn. Dersom det er så viktig at personar som tar seg av barn har pedagogisk kompetanse burde det i såfall vere obligatorisk med barnehage for alle barn.