Barn bør ikke begynne i barnehage før de er to år

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Det finnes gode assistenter, det finnes gode pedagoger, det finnes dårlige assistenter og det finnes dårlige pedagoger. Sånn er det med alt. Jeg synes det er bra at vi har assistenter i barnehagen, men jeg synes likevel at vi skulle hatt 2 pedagoger og 1 assistent istedet for omvent. Siden det faktisk er en pedagogisk drevet virksomhet. I min verden finnes det mange pedagoger med varme fang og mye omtenksomhet, de sitter ikke med nesa i ei bok.

I min verden også. På småbarnsavdelinga til min snart 2-åring er det to pedagogar. Ei med fantastisk personlighet(ikkje fullt så fantastisk som assistenten, men likevel) og ei som er veldig usikker av seg(noko som barna merkar). Sålenge det er ei småbarnsavdeling det er snakk om meiner eg fremdeles at personlighet er vel så viktig som pedagogisk kompetanse. Derfor hadde det ikkje gjort meg noko om den eine pedagogen hadde blitt bytta ut med ein assistent sålenge assistenten har riktig personlighet. Kravet om pedagogisk personale kombinert med mangelen på førskulelærarar gjer i dag at barnehagar må ansette det dei finn av pedagogar sjølv om dei får eit dårlig inntrykk av personen på jobbintervjuet. Og dette diktar eg ikkje opp, det har eg høyrt frå mine førskulelærerveninner. Ei av dei er styrer.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Derfor hadde det ikkje gjort meg noko om den eine pedagogen hadde blitt bytta ut med ein assistent sålenge assistenten har riktig personlighet.

Det hadde vel ikke gjort noe om det var en pedagog med riktig personlighet heller? Det du etterlyser er jo totalt uavhengig av mangel på pedagogisk kompetanse.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Kravet om pedagogisk personale kombinert med mangelen på førskulelærarar gjer i dag at barnehagar må ansette det dei finn av pedagogar sjølv om dei får eit dårlig inntrykk av personen på jobbintervjuet.

Ja, jeg enig med deg i at det er dumt. Og det er ett av problemene med at man har bygget ut brått og i det tempoet de har, og lukket øynene for fødselsboomen. Men det gjelder ikke bare dårlige pedagoger, det er mangel på assistenter og vikarer også, og mange av dem som får jobb er heller ikke gode barnehagearbeidere.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

I min verden også. På småbarnsavdelinga til min snart 2-åring er det to pedagogar. Ei med fantastisk personlighet(ikkje fullt så fantastisk som assistenten, men likevel) og ei som er veldig usikker av seg(noko som barna merkar). Sålenge det er ei småbarnsavdeling det er snakk om meiner eg fremdeles at personlighet er vel så viktig som pedagogisk kompetanse. Derfor hadde det ikkje gjort meg noko om den eine pedagogen hadde blitt bytta ut med ein assistent sålenge assistenten har riktig personlighet. Kravet om pedagogisk personale kombinert med mangelen på førskulelærarar gjer i dag at barnehagar må ansette det dei finn av pedagogar sjølv om dei får eit dårlig inntrykk av personen på jobbintervjuet. Og dette diktar eg ikkje opp, det har eg høyrt frå mine førskulelærerveninner. Ei av dei er styrer.

I (blant annet) Trøndelag er vi som regel litt bortskjemte der, og har som oftes flere å velge i.
Men uansett personlighet på intervju, man kan liksom aldri grantere seg mot "uønskede" personligheter. Det er jo der en ped.leder uansett har ansvar, gjennom å feks gi veiledning etc.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det er ikke sant, men jeg hører mange si det. De fleste som sier det er folk som tjener langt mer enn det vi gjør. De har ikke råd til å gå hjemme, de har ikke råd til å redusere stillingen med 20% engang.

Det kommer som regel an på prioriteringer, både mens man er i permisjonen og i forkant. Det er mye man kan spare inn på det året ekstra man er hjemme. Man kan også legge seg opp penger i forkant. Man kan selvsagt ikke forvente å ha helt likt forbruk det året man er hjemme. Kanskje man må kutte ferieturen det året, man må kanskje kun betale renter på huslån, ikke handle masse nye klær osv.

Om man er villig til å gjøre endringer er en helt annen ting, det er veldig mange som ikke er det, men de fleste kan få det til på en eller annen måte.

Jeg vil faktisk tro at det nesten er enklere for de som ikke tjener så mye å være hjemme et år ekstra.

Når det er sagt er jeg ikke motstander av bhg fra 1 år, to av mine har begynt i bhg da. For den ene var det bra for den andre var det ikke så bra. Har også ei som begynte hos dagmamma da ho var 1 og det var heller ikke så bra for henne. Minstmann tror jeg er en type de ville vært bra for å begynne når han blir ett år, men jeg skal ha han hjemme et ekstra år.

Jeg vet nå iallefall veldig godt at når vi hadde små barn på midten av 1990-tallet (første runde) hadde vi ikke mulighet til å være hjemme noen av oss. Da barna mine var 3 og 5 år kunne jeg redusere til 90% slik at jeg kunne få litt tid med barna hjemme om ettermiddagen. Vi var ikke høyt utdannet på den tiden og hadde høye boutgifter i en større by. Vi bodde i rekkehus utenfor byen. Det var knalltøft. Jeg skjønner ikke at noen kan sitte å si at alle kan få til det om de prioriterer det. Det er ikke sant. Jeg har aldri vært noe luksusdyr. På den tiden kjøpte jeg knapt klær til meg selv og barna mine arvet en del klær av min søsters barn. Vi hadde en gammel bil Jeg kuttet ned på gaver. Nieser og nevøer fikk gaver for mellom 50 -70 kr.

Vi valgte til slutt å flytte sørover for å få mer tid med barna våre. Vi leide leilighet hos min svigermor en stund slik at jeg kunne jobbe 50% et år og mannen min 50 % året etter. De to årene er jeg veldig glad for at vi kunne ta. Så jeg skjønner ikke at andre ut i fra seg selv kan si at det kun er snakk om prioritering. Det er tull. Det gjelder en del, håper jeg, men ikke alle...

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

http://www.nrk.no/nyheter/1.6509343

Jeg er enig i dette, men det er kun de med god økonomi som har mulighet til å være hjemme så lenge.

Også enig, men så kan vi diskutere hva som er god lønn. Jeg har vært hjemme selv i mange år, men likevel klart oss greit. Nå begynner jeg snart i jobb igjen og minsten er 3 år og 3 mnd. Vi greide det med reduksjon av livets goder, men føler ikke vi manglet noe likevel.

[Isolde]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Er du pedagog? Du snakker som en. Og det er ikke egentlig et kompliment. Det er veldig typisk at pedagogene setter seg litt på sin høye hest og synes at assistenter egentlig er bare et nødvendig onde som trekker ned barnehage-ansattes status og anseelse.

Spesielt for de små barna er trygghet langt viktigere enn nesten alt annet. Og da må de som jobber med barna ha en personlighet som gir barna trygghet. Personlighet får man ikke utdelt på lærerhøyskolen.

Som foreldre er man kompetente på egne barn. Man er også kompetente på erfaringer med barnehagen. Mange ganger kan foreldre være vel så kompetente og erfarne som de ansatte i barnehagen. Og min erfaring er at litt for ofte møter pedagogene både foreldre og assistenter og til dels barna med en ovenfra og ned-holdning som er svært kritikkverdig. Greit nok at de har en høyskoleutdanning, men de er da gudhjelpemeg ikke allmektige eller allvitende for det.

Ja jeg er pedagog ( sa det lenger oppe i tråden). Jeg synes assistenter er utrolig viktig i barnehagen. Fordi de ser på ting med andre øyner og fordi de ofte er der fordi de virkelig ønsker å jobbe med det. Det er jo ikke akkurat godt lønnet arbeid så man jobber ikke lenge med det om man ikke ønsker.

Veldig mange pedagoger er og foreldre og klarer å se på ting med andre øyner og.

På en avdeling så er det jo ikke pedagogisk leder som bestemmer alt. Assistentene er jo og med i diskusjoner og får si sin mening og denne meningen teller! Ihvertfall når jeg jobber.

Men det er ikke bare personligheten som gir trygghet. Det er og hva denne personen gjør, og hvorfor den gjør det.

Som fek ved en leveringssituasjon. Et barn gråter når foreldrene går. Mange ville her avledet " Vink hade til mamma i vinduet og så skal vi finne en bok" "Se her, denne boken like du jo så godt" osv osv osv. Dette ser både jeg og mine medstudenter hele tiden. Avledning fungerer jo så godt. Men vi har lært hvorfor man ikke skal avlede. Hvordan barnet da kan få en negativ opplevelse av dette ved at det ikke får lov til å føle sorg, ikke får satt ord på følesene det har. At det er lei seg.

Mange assistenter vet dette, mange vet ikke. Og de som vet det vet det ofte fordi det har fått veiledning fra en pedagog. Enten den pedagogen som er der nå eller en pedagog som var der for 10 år siden.

Er enig med guniss at 2 til 1 med hovedvekt på pedagogsiden hadde vert helt topp!

Her i kommunen er det pedagogmangel for tiden. Fint for meg. Dumt for kvaliteten i barnehagene. Avdelingen jeg tar over til sommeren har ikke pedagog nå. Det er trist

[Hønni]

Jammen bra at det ikke er dekning da, sånn at snuppa var to før hun fikk plass.

[Dronningen]

Mine to første startet rundt 1 år, og hadde nok vært hjemme sammen med meg om de hadde fått bestemme selv. Det vil de nå også. Minstemor starter når hun er 1 år og 4 mnd. Håper det går smidigere, og at hun vil trives raskere da hun er mer vant til unger og lyder og lek. Jeg får ingen god følelse i magen av å tenke på at de startet rundt 1 år, men de hadde vel ingen fare heller. Det var vel bare ikke helt sånn som det hadde vært om man hadde fått alt man kunne ønske seg, men livet blir nå sjeldent helt sånn. De klarer seg jo fint nå, og har jo etter hvert fått et "liv" i barnehagen med venner. De trenger jo det også, men det var jo først noe som kom når de ble eldre.

Jeg ser forøvrig at de i barnehagen som vi er trygge på og som ungene liker er de som virkelig ser og hører barnet. Det spiller ingen rolle om de er pedagog eller ikke, men de må se barnet og svare ut far barnets premisser. Jeg ser faktisk ganske tjapt om de snakker forbi eller over ungen, og det er det vondeste jeg opplever. Å ikke bli hørt eller å bli oversett er fryktelig for et barn. "Se meg for den jeg er på det nivået jeg er". Har man voksne som gjør det, så blir hverdagen god. Samt at de må kjenne dagens barnekultur, ha et realistisk syn på hva et barn er, ha humor, og ikke gjøre narr eller le av ungen. Har faktisk vært borti de som har ledd når et av barna mine snakket, fordi det var blanding av 2 dialekter. Da var ho mor ikkje nådig.

[Stellebord]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Blant dem jeg kjenner som er motstandere av barnehage til små barn er det en klar overvekt som har rolige, forsiktige barn. Jeg møtte en dem av dem i går, og treåringen hennes satt rolig og fornøyd i vognen sin. Det er veldig fjernt fra de barna jeg har i alle fall.

Ja, med Storesøster som var et relativt rolig og hjemmekjært barn tenkte jeg ofte at barnehage var best etter at barna hadde fylt to. Kanskje helst tre. Hun begynte i barnehage da hun var to, og trivdes egentlig ikke godt før hun var nærmere tre. Lillesøster er nok av et helt annet kaliber, og jeg tviler egentlig ikke et sekund på at hun hadde likt å være i barnehage allerede nå (hun er ni måneder). Hun har nok fortsatt fem måneder hjemme, og bevares hun/vi nyter livet hjemme, men jeg er ikke bekymret for barnehagestart.

[Sitron]

Jeg gidder ikke lese tråden, men jeg må jo si at jeg ikke begriper at denne diskusjonen kommer opp med få måneders mellomrom. Enhver idiot bør begripe at barn har ulike behov, for ikke å snakke om hele familien.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg skjønner ikke at noen kan sitte å si at alle kan få til det om de prioriterer det. Det er ikke sant.

Så jeg skjønner ikke at andre ut i fra seg selv kan si at det kun er snakk om prioritering. Det er tull. Det gjelder en del, håper jeg, men ikke alle...

Jeg sa ikke at alle kunne få det til, jeg sa de fleste. De fleste jeg prater med som sier de ikke har råd, har råd, men de er ikke villig til å gi avkall på noe. Det er helt greit, men kan de ikke bare si det istede da?

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De fleste barn har vel flere enn en forelder også, har de ikke? Jeg kan ikke skjønne at det er dumt med fagkompetanse. Når man har 12 barn som skal være sammen er det veldig greit at de som er sammen med dem kan litt om hvordan barn samhandler, når det utviklingsmessig er på tide at de gjør visse ting, faresignaler osv. Og det tror jeg ikke alle foreldre kan alt om, nei.

Jeg skjønner ikke helt hva du sikter til her, men jeg har aldri sagt det er dumt med fagkompetanse. Tror du blander meg med noen andre
Jeg lurte på om de er fler enn en person som passer på 12 små barn i barnehagen. I såfall burde det være det når de er fra 1-2 år gamle. Hjemme har barna en forelder som kun er der for dem og evtentuelle søsken.

Sitat:

Kjære vene, det er jo derfor man har tilvenning i barnehage. Man setter ikke fra seg ungen første dagen og går sin vei i 9 timer. Mine barn kjenner barnehagepersonalet veldig godt, er trygge på dem og glade i dem. I den forrige barnehagen var det ikke slik, men det var ikke barnehagerpå generelt grunnlag sin feil, det var den aktuelle barnehagen sin feil. Den var dårlig.

Jeg vet jo man har tilvenning, men synes likevel det er lenge for en 1-2 åring å være fra foreldrene i 9 timer hver eneste dag. Eldre barn, derimot, har nok godt av å være i barnehage. Jeg snakker kun om de helt små. Og selvfølgelig er det forskjell på barn og barnehage, men jevnt over tror jeg en 1-2 åring har det bedre sammen med foreldrene når det er snakk om så mange timer på dagen.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg gikk ikke i barnehage i det hele tatt. Jeg er ikke spesielt trygg på andre mennesker og har aldri vært det heller. Dessuten er jeg en idiot på sosial kompetanse. :datapunkt:

Begge ungene mine har gått i barnehage fra de var halvannet. Begge er gode sosialt og tillitsfulle og greie. Ingen av dem har ADHD eller flass eller noe som helst annet som kan skyldes barnehagen. Den ene vil jeg nesten si er en begavelse på sosial kompetanse.
:to datapunkt til:

Jeg gikk i barnehage fra jeg var to år og jeg hatet det. Jeg var et fryktelig sjenert barn og jeg likte helst å leke alene med mamma i nærheten. Jeg er ikke heeelt idiot på sosial kompetanse, men er en skikkelig enstøing den dag i dag

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg vet jo man har tilvenning, men synes likevel det er lenge for en 1-2 åring å være fra foreldrene i 9 timer hver eneste dag.

De aller færreste er i barnehagen så lenge. Når Glitterbarnet begynte i barenehagen var han der mellom 4 og 6 timer, inkludert soving og spising.

Man kan jo ikke ta utgangspunkt i de verste ytterpunktene og gå ut i fra at alle har et slik.

[Che]

For noen barn er nok barnehage heftige greier i ung alder. For lillebror her i huset, så kan det kanskje være det. Han er jo verdens daffeste barn og sitter stort sett som en buddah og chiller'n - At han har det best å være sammen med meg ett år til, er forøvrig en sannhet med visse modifikasjoner - jeg er nemlig et troll av kjedsomhet når jeg går hjemme.

*nylig begynt på jobb og har plassert poden i barnehage*

Vi håper å få han inn til han er 1,5 år.

Nå svarer jeg uten å ha lest annet enn HI. Barna mine var veldig klare for barnehagen når de begynte der, 9 måneder gamle. De har aldri vært utrygge, har ikke hatt annet enn snev av fremmedangst (og når den kom var de som jobbet i barnehagen kjente og kjære). De er sosiale og utadvendte og får lett venner.
Jeg gikk selv aldri i barnehage og er til tider både usosial og usikker i sosiale sammenhenger.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg gikk i barnehage fra jeg var to år og jeg hatet det. Jeg var et fryktelig sjenert barn og jeg likte helst å leke alene med mamma i nærheten. Jeg er ikke heeelt idiot på sosial kompetanse, men er en skikkelig enstøing den dag i dag

Jeg også. Egentlig litt rart å lese det du skriver, for det får meg til å reflektere litt rundt mine egne barneår. Når jeg tenker tilbake så var dette tydelig fra jeg var liten, og bedret seg egentlig ikke. Heldigvis er mine barn ikke så asosiale som meg selv, men trives også godt hjemme. De første årene har det derimot vært en del gråt ved levering i barnehagen for mine unger. Det synes jeg er vondt.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De aller færreste er i barnehagen så lenge. Når Glitterbarnet begynte i barenehagen var han der mellom 4 og 6 timer, inkludert soving og spising.

Man kan jo ikke ta utgangspunkt i de verste ytterpunktene og gå ut i fra at alle har et slik.

Nei, jeg vet at ikke alle er der så lenge. Jeg sa 9 timer fordi du brukte 9 timer som eksempel i innlegget ditt som jeg svarte på.

[Nessie]

Peder kommer til å være i barnehage fra ca 08.00 til max 16.00. Fort en 8-8,5 iløpet av en dag. Med en fridag i uka. Jeg tror det går helt fint.

[Tjorven]

Jeg har bare ekstremt gode minner fra mine 6 år i barnehage (gikk fra jeg var 5 måneder til jeg var 5,5 år). Ungene mine ser også ut til å stortrives. Det har aldri vært noe problem å levere, men det hender rett som det er at de ikke vil hjem.

Både jeg og ungene mine er forholdsvis utatvendte.