Folks forhold til banning i dag

[Tito]

Jeg synes IKKE man kan forlange at barna ikke skal banne når man gjør det selv. Man skal gå foran som et godt eksempel, og klarer man ikke det kan man ikke forvente at barna skal være bedre. Det samme gjelder godterispising og brusdrikking, man kan ikke sitte å dytte i seg mens barna bare må se på.

Mange, forhåpentligvis de fleste, klarer å la være å røyke foran barna. Hvorfor er det da så vanskelig å ikke banne foran barna? Og selv om de klarer å la være å banne, så lærer man allikevel barna at det er ok å banne, de må bare vente til de er voksne, eller til foreldrene ikke hører det. Slik er man med på å skape et samfunn hvor banning er ok.

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Jeg synes IKKE man kan forlange at barna ikke skal banne når man gjør det selv. Man skal gå foran som et godt eksempel, og klarer man ikke det kan man ikke forvente at barna skal være bedre. Det samme gjelder godterispising og brusdrikking, man kan ikke sitte å dytte i seg mens barna bare må se på.

Mange, forhåpentligvis de fleste, klarer å la være å røyke foran barna. Hvorfor er det da så vanskelig å ikke banne foran barna? Og selv om de klarer å la være å banne, så lærer man allikevel barna at det er ok å banne, de må bare vente til de er voksne, eller til foreldrene ikke hører det. Slik er man med på å skape et samfunn hvor banning er ok.

Da er du hjertelig velkommen til å ikke engang forsøke å få ungene dine til å styre unna enhver uvane du selv ikke klarer å legge helt av deg, så gjør jeg det annerledes hjemme hos meg.

Selvsagt oppfordrer man barna til å velge gode løsninger. Og selvsagt overfører man ikke til barna alt som man ikke er helt i mål med selv hvis man kan unngå det.

Jeg banner selvsagt ikke med hensikt foran ungene mine - eller i det hele tatt. Men etter å ha snakket breialt med banning hele livet så hender det at det glipper gjennom et og annet f-ord. Det finnes verre ting å gjøre mot ungene sine, men det er altså ikke noen grunn til at ungene skal få utvikle den samme uvanen.

Jeg synes fint det går an å oppfordre ungene til å ikke røyke om man selv røyker også jeg. Og ser ikke helt parallellen til å spise godterier foran dem uten å gi dem - det er jo ikke sånn at ungene sitter med store øyne og ønsker å få banne de også om jeg glipper på en glose?

[Libra]

Jeg banner, en god del... Men, det skal da også nevnes at jeg banner betydelig mindre enn før. Tror jeg må skrive under på at det er vanskeligere å slutte å banne enn å slutte å røyke.

Jeg registerer at mange anser banning som dårlig ordforåd, og det må jeg si at jeg mener er bare sludder og vås og tull og tøys (jeg kan ramse opp enda flere synonymer hvis det er behov for det ). Jeg tror de fryktelig mange nok har det som meg, det er en uvane man har lagt seg til, det er ord som har kommet inn i ordforådet og som har blitt en naturlig del av det. Forsøk å slutte å bruke et hvilket som helst annet ord du er vant til. La oss si, det ordet du er vant til å bruke for godteri.

Jeg har forresten samme regel som Smiljefjes. Dette er jo en mulighet til å lære ungene sine at det at andre gjør noe galt ikke gir grønt lys for å gjøre det samme gale.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg registerer at mange anser banning som dårlig ordforåd, og det må jeg si at jeg mener er bare sludder og vås og tull og tøys (jeg kan ramse opp enda flere synonymer hvis det er behov for det ). Jeg tror de fryktelig mange nok har det som meg, det er en uvane man har lagt seg til, det er ord som har kommet inn i ordforådet og som har blitt en naturlig del av det. Forsøk å slutte å bruke et hvilket som helst annet ord du er vant til. La oss si, det ordet du er vant til å bruke for godteri.

Jeg har forresten samme regel som Smiljefjes. Dette er jo en mulighet til å lære ungene sine at det at andre gjør noe galt ikke gir grønt lys for å gjøre det samme gale.

Jeg er ikke enig med deg. Mye av banning brukt i vanlig tale, vitner om dårlig ordforåd. De blir ofte brukt i stedet for adverb for å for eksempel forsterke noe man vil si. Man kan si "utrolig godt godteri", "veldig godt godteri" eller "kjempe godt godteri". Men hvis man alltid sier "j.... godt godteri" så har man dårlig ordforåd. Selv om man kan mange ord, betyr det ikke at man har godt ordforåd. Bruker man hele tiden et eller to ord i stedet for mange andre ord man kan bruke, bruker man ikke ordforådet sitt bra.

Og selvsagt kan man lære barna at man ikke får grønt lys for enhver ting selv om vi gjør det. Men når man lærer at det er ok, så lenge man venter til man flytter hjemmefra, synes jeg det ikke er så bra.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Jeg er ikke enig med deg. Mye av banning brukt i vanlig tale, vitner om dårlig ordforåd. De blir ofte brukt i stedet for adverb for å for eksempel forsterke noe man vil si. Man kan si "utrolig godt godteri", "veldig godt godteri" eller "kjempe godt godteri". Men hvis man alltid sier "j.... godt godteri" så har man dårlig ordforåd. Selv om man kan mange ord, betyr det ikke at man har godt ordforåd. Bruker man hele tiden et eller to ord i stedet for mange andre ord man kan bruke, bruker man ikke ordforådet sitt bra.

Og selvsagt kan man lære barna at man ikke får grønt lys for enhver ting selv om vi gjør det. Men når man lærer at det er ok, så lenge man venter til man flytter hjemmefra, synes jeg det ikke er så bra.

Men, hvordan kan du si at det er dårlig ordforåd? Jeg kan ordene veldig, kjempe, utrolig, fantastisk mye, i tillegg til banneordene mine. Ergo har jeg flere ord tilgjengelig. Jeg sier ikke med det at det er ok å banne. Men, jeg blir irritert av at man kaller det dårlig ordforåd, når det faktisk ikke er det. Det stor forskjelle for meg på om jeg er veldig, veldig, fryktelig forbannet, eller om jeg er fantastisk forbannet eller jæ.... forbannaet.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Men, hvordan kan du si at det er dårlig ordforåd? Jeg kan ordene veldig, kjempe, utrolig, fantastisk mye, i tillegg til banneordene mine. Ergo har jeg flere ord tilgjengelig. Jeg sier ikke med det at det er ok å banne. Men, jeg blir irritert av at man kaller det dårlig ordforåd, når det faktisk ikke er det. Det stor forskjelle for meg på om jeg er veldig, veldig, fryktelig forbannet, eller om jeg er fantastisk forbannet eller jæ.... forbannaet.

Selv om man kan alle disse ordene, spiller det ingen rolle hvis man hele tiden velger å bruke et eller to banneord i stedet for dem. Og da bruker man ordforådet dårlig ja!

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Selv om man kan alle disse ordene, spiller det ingen rolle hvis man hele tiden velger å bruke et eller to banneord i stedet for dem. Og da bruker man ordforådet dårlig ja!

Men, hvorfor tror du at jeg hele tiden velger å bruke de? Selv om man sier at man bruker å banne, så betyr det ikke nødvendigvis at man bruker banneordene hele tiden.

Så hvis jeg banner bare når jeg er ekstra sint, ikke når jeg er normalt sint. Vil det da si at jeg har et godt ordforåd?

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Da er du hjertelig velkommen til å ikke engang forsøke å få ungene dine til å styre unna enhver uvane du selv ikke klarer å legge helt av deg, så gjør jeg det annerledes hjemme hos meg.

Selvsagt oppfordrer man barna til å velge gode løsninger. Og selvsagt overfører man ikke til barna alt som man ikke er helt i mål med selv hvis man kan unngå det.

Jeg banner selvsagt ikke med hensikt foran ungene mine - eller i det hele tatt. Men etter å ha snakket breialt med banning hele livet så hender det at det glipper gjennom et og annet f-ord. Det finnes verre ting å gjøre mot ungene sine, men det er altså ikke noen grunn til at ungene skal få utvikle den samme uvanen.

Jeg synes fint det går an å oppfordre ungene til å ikke røyke om man selv røyker også jeg. Og ser ikke helt parallellen til å spise godterier foran dem uten å gi dem - det er jo ikke sånn at ungene sitter med store øyne og ønsker å få banne de også om jeg glipper på en glose?

Selv om du prøver å la være å banne foran barna, så skrev du at du sa til barna dine at de kunne banne når de flyttet hjemmefra. Og da lærer du dem at det er ok å banne, så lenge de ikke bor hjemme (og det blir nok fort også, så lenge du ikke hører det).

Poenget mitt med røyking, er at det er en større prestasjon å la være å røyke foran barna og kanskje til og med slutte, enn å banne. Og jeg tror at hvis det glipper en glose fra deg, så sitter de ikke nødvendigvis med store øyne, men de hører det og kan fort finne på å bruke det selv.

Det er flott at du prøver å venne deg av med banning, men det hadde vært ennå bedre om du ikke sa at de ikke skulle banne noen gang, ikke nå og ikke som voksne.

[Pebbles]

Jeg anser ikke herregud som et banneord.

Vi banner nesten ikke her hjemme foran barna (det er ikke umulig at det glipper ut en liten "faen" om noen sparker tåa i dørkarmen), men ellers har jeg et rimelig avslappet forhold til banning.

Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc. Det er et MYE større problem for meg enn om noen skulle glippe til å "misbruke Guds ord" (noe jeg tror han tar helt med ro).

Vi har alle våre fanesaker, og for deg er banning én av dem. Jeg ser likevel for meg at din lille håpefulle kan irritere vettet av omgivelsene om hun stadig går rundt og irettesetter.

Om jeg vil at mine håpefulle skal går rundt og spre moral, ville jeg nok blitt veldig stolt om de grep inn i mobbesituasjoner og på en aktiv måte inkluderte medelever som var utenfor og sånn.

Men jeg kommer aldri til å fortelle dem at de bør irettesette andre - enten det gjelder det ene eller det andre. (Jeg anser irettesettelser av andre i stor stil som et tegn på litt korte sosiale antenner.)

Å gå foran som et godt eksempel holder i massevis.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc.

Ja, det er stygt i mine ører

[Go\jenta]

Har skolene deres noen regler for banning?
På skolen til jentene mine er det ikke lov å banne, og blir slått hardt ned på. De vil ha et banne-fritt miljø. Dette gjelder selvsagt også nedsettende ytringer som bitch, hore osv... også.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg anser ikke herregud som et banneord.

Vi banner nesten ikke her hjemme foran barna (det er ikke umulig at det glipper ut en liten "faen" om noen sparker tåa i dørkarmen), men ellers har jeg et rimelig avslappet forhold til banning.

Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc. Det er et MYE større problem for meg enn om noen skulle glippe til å "misbruke Guds ord" (noe jeg tror han tar helt med ro).

Vi har alle våre fanesaker, og for deg er banning én av dem. Jeg ser likevel for meg at din lille håpefulle kan irritere vettet av omgivelsene om hun stadig går rundt og irettesetter.

Om jeg vil at mine håpefulle skal går rundt og spre moral, ville jeg nok blitt veldig stolt om de grep inn i mobbesituasjoner og på en aktiv måte inkluderte medelever som var utenfor og sånn.

Men jeg kommer aldri til å fortelle dem at de bør irettesette andre - enten det gjelder det ene eller det andre. (Jeg anser irettesettelser av andre i stor stil som et tegn på litt korte sosiale antenner.)

Å gå foran som et godt eksempel holder i massevis.

Så du synes det er ok hvis du overhører en samtale et av barna dine sier "din jævla dust" til en et annet barn?

Jeg er enig i at å kutte mobbing eller støtte medelever er mer viktig enn å slutte å mobbe. Datteren min gjør dette også hun. Men det går an å lære ungene sine flere ting enn en.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Så du synes det er ok hvis du overhører en samtale et av barna dine sier "din jævla dust" til en et annet barn?

Da synes jeg det er vedlig mye værre med "dust" enn "jævla".

Jfr. nedsettende betegnelser om andre.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Så du synes det er ok hvis du overhører en samtale et av barna dine sier "din jævla dust" til en et annet barn?

Du ser altså ikke forskjell på å kalle andre noe nedsettende og å bruke "jævla" i omtale av godteri eller et "herregud"? Jeg syns du har et veldig unyansert og litt naivt syn på språk. Selvfølgelig er det ikke greit å kalle noen jævla dust, men det hadde ikke vært noe bedre å kalle vedkommende noe nedsettende i mer innpakkede vendinger heller.

[Che]

Jeg banner ikke, gubben banner knapt nok - Vet ikke om storebror kan bannord engang. Vi har ingen sterke meninger om banning vi altså - vi gjør det bare ikke. Og jeg synes ikke det er noe pent å høre på folk som banner hele tiden.

Forøvrig (som en digresjon) så er det ikke nødvendigvis at barna ikke banner selv om foreldrene er strenge på dette. Her i nabolaget har vi en familie hvor barna får trekk i ukelønn om de banner - Jeg har knapt nok hørt større ordforråd på bannefronten enn disse gutta (Når foreldrene ikke er der, vel og merke) - Så jeg tror at om barna har det "riktige" lynnet, så vil sanksjoner og kommentarer på bannskap fungere som bensin på bålet for å virkelig banne masse.

[Tito]

Ok Zoe, dårlig eksempel.

Hva om barna dine sier "Bestemor, du er jævla snill!". Er det ok?

[Nora H]

Jeg kan ikke si dette engasjerer meg særlig. Jeg banner selv i situasjoner hvor jeg feks slår meg. Det er nyttige kraftuttrykk som gjør at man får ut litt aggresjon. Helt harmløst, spør du meg.

Jeg synes ikke banning er så stygt heller, jeg da Og synes ikke det vitner om dårlig ordforråd. Som sagt, noen ganger er banning nødvendig og sunt for å få ut litt frustrasjon.

Og anti-religiøs som jeg er, synes jeg religion er mye verre enn litt banning

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Dessverre virker det som om flere og flere ikke engang anser "Herre..." som et banneord og bruker det helt uten hemninger. Men det er jo et misbruk av Guds navn, så klart det er banning!

Vel, for å mene at det er misbruk av guds navn bør man nødvendigvis være kristen.

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Nei, hun har selvsagt lært det av oss, men slik er det jo med det meste barna gjør og sier. Og når hun velger å mene det samme som oss og står for det, synes jeg det er flott. Hun kunne også valgt å ikke høre på det, og heller bannet som så mange andre gjør.

Åja, så hvis hennes meninger stemmer overes med dine, så er de egne, men hvis de ikke er det så følger man strømmen? Logisk.

Jeg syns ikke jeg hører så veldig mye banning egentlig jeg, og jeg syns det er mange verre ting å si en "herregud" og et lite "jævlig" i ny og ne. Og at det vitner om dårlig ordforåd? Neppe. Det er like dårlig ordforråd om man alltid sier "utrolig godt godteri" eller "jævlig godt godteri", det er ikke selve banneordet som gjør det.

Ellers er jeg enig med Zoë, og jeg tror jeg hadde prøvd å plukke irettesettingen av min seksåring, hvis han gikk rundt og kommenterte hvordan andre snakket.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns ikke jeg hører så veldig mye banning egentlig jeg, og jeg syns det er mange verre ting å si en "herregud" og et lite "jævlig" i ny og ne. Og at det vitner om dårlig ordforåd? Neppe. Det er like dårlig ordforråd om man alltid sier "utrolig godt godteri" eller "jævlig godt godteri", det er ikke selve banneordet som gjør det.

Her står jeg også, gitt.

Selv banner jeg daglig og vel så det, men jeg vil være så ubeskjeden å påstå at jeg overhodet ikke har problemer med ordforrådet. Har heller ingen vansker med å finne virkelige kraftuttrykk når jeg trenger dem.

Sammenlignet med andre språk, synes jeg den norske banningen er nokså harmløs. Jeg skvetter veldig mye mer når nedsettende betegnelser på kvinner og kvinners kjønnsorganer forekommer i annenhver setning, enn av henvisninger til en djevel de aller færreste av oss tror på.

Alt dette sagt, dersom jeg omgikkes folk som ble støtt av min banning (noe jeg ikke gjør såvidt jeg vet), ville det ikke kostet meg en kalori å legge bånd på meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg kan ikke si dette engasjerer meg særlig. Jeg banner selv i situasjoner hvor jeg feks slår meg. Det er nyttige kraftuttrykk som gjør at man får ut litt aggresjon. Helt harmløst, spør du meg.

Jeg synes ikke banning er så stygt heller, jeg da Og synes ikke det vitner om dårlig ordforråd. Som sagt, noen ganger er banning nødvendig og sunt for å få ut litt frustrasjon.

Og anti-religiøs som jeg er, synes jeg religion er mye verre enn litt banning

Jeg burde vel kanskje ha spesifisert litt: Hvis man sier "faen" når man slår tåa i dørkarmen, har det vel ikke så mye med dårlig ordforråd å gjøre. Jeg siktet vel mer til de som har 3-4 banneord i hver eneste setning. Uavhengig hvilken sinnsstemning de er i.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Da synes jeg det er vedlig mye værre med "dust" enn "jævla".

Jfr. nedsettende betegnelser om andre.

Jeg ville heller blitt kalt Din dust, enn din jævla dust.

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Her står jeg også, gitt.

Selv banner jeg daglig og vel så det, men jeg vil være så ubeskjeden å påstå at jeg overhodet ikke har problemer med ordforrådet. Har heller ingen vansker med å finne virkelige kraftuttrykk når jeg trenger dem.

Sammenlignet med andre språk, synes jeg den norske banningen er nokså harmløs. Jeg skvetter veldig mye mer når nedsettende betegnelser på kvinner og kvinners kjønnsorganer forekommer i annenhver setning, enn av henvisninger til en djevel de aller færreste av oss tror på.

Alt dette sagt, dersom jeg omgikkes folk som ble støtt av min banning (noe jeg ikke gjør såvidt jeg vet), ville det ikke kostet meg en kalori å legge bånd på meg.

Jeg sidestiller navn på diverse kjønnsorganer, nedsettende begegnelser på både kvinner og menn med "misbruk av Guds navn," og ser ikke på det ene som verre enn det andre.