Folks forhold til banning i dag

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg kan ikke si dette engasjerer meg særlig. Jeg banner selv i situasjoner hvor jeg feks slår meg. Det er nyttige kraftuttrykk som gjør at man får ut litt aggresjon. Helt harmløst, spør du meg.

Jeg synes ikke banning er så stygt heller, jeg da Og synes ikke det vitner om dårlig ordforråd. Som sagt, noen ganger er banning nødvendig og sunt for å få ut litt frustrasjon.

Og anti-religiøs som jeg er, synes jeg religion er mye verre enn litt banning

Jeg burde vel kanskje ha spesifisert litt: Hvis man sier "faen" når man slår tåa i dørkarmen, har det vel ikke så mye med dårlig ordforråd å gjøre. Jeg siktet vel mer til de som har 3-4 banneord i hver eneste setning. Uavhengig hvilken sinnsstemning de er i.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Da synes jeg det er vedlig mye værre med "dust" enn "jævla".

Jfr. nedsettende betegnelser om andre.

Jeg ville heller blitt kalt Din dust, enn din jævla dust.

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Her står jeg også, gitt.

Selv banner jeg daglig og vel så det, men jeg vil være så ubeskjeden å påstå at jeg overhodet ikke har problemer med ordforrådet. Har heller ingen vansker med å finne virkelige kraftuttrykk når jeg trenger dem.

Sammenlignet med andre språk, synes jeg den norske banningen er nokså harmløs. Jeg skvetter veldig mye mer når nedsettende betegnelser på kvinner og kvinners kjønnsorganer forekommer i annenhver setning, enn av henvisninger til en djevel de aller færreste av oss tror på.

Alt dette sagt, dersom jeg omgikkes folk som ble støtt av min banning (noe jeg ikke gjør såvidt jeg vet), ville det ikke kostet meg en kalori å legge bånd på meg.

Jeg sidestiller navn på diverse kjønnsorganer, nedsettende begegnelser på både kvinner og menn med "misbruk av Guds navn," og ser ikke på det ene som verre enn det andre.