Lar vi alder begrense oss for mye?

[Retz]

Jeg er 55, og alder er noe jeg finner svært lite interessant. I den grad at jeg ikke vet nøyaktig alder på flere gode venner, eller til og med på egne barn. Etter at de fyller 20-25 gidder jeg ikke huske på det lenger. Det er ikke viktig. Jeg husker bursdager og vet fødselsår, det får holde.

Jeg lar svært få ting begrense meg, alder inkludert. Fra jeg var 14 og dro på egen hånd rundt i Europa, - autoriteter har heller aldri hatt nevneverdig begrensende effekt - til trailerhaik i godt voksen alder. Jeg har heller aldri latt alder være bestemmende for når ungene fikk lov til ditt og datt, individuell modenhet og selvstendighet har blitt lagt tl grunn.

Noen alderskrise har jeg aldri opplevd, det har faktisk aldri slått meg at det har vært noe jeg kunne forvente. Det vil absolutt ikke si at jeg går rundt og føler meg som en 20-åring. Gud forby, det hadde vært ganske tragisk om min mentale utvikling hadde stått på stedet hvil i flere tiår. Nei, alder begrenser ikke, men ting forandrer seg underveis. Jeg drikker ikke særlig med alkohol lenger, jeg røyker ikke pot og jeg kjeder som regel vettet av meg på fester. Dette er likevel ikke begrensninger, det er resultat av preferanser og valg.