Lesesirkel: The Brooklyn Follies - diskusjonstråd

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Så tenker jeg på dette med Toms fantasi om "Hotel Existence". Blir dette et slags Paradise Lost-tema i forhold til dramatikken med 11. september? Eller hva representerte egentlig denne drømmen? Jeg ble ikke helt klok på det. Og hvorfor hadde Nathan (og Tom) så få betenkeligheter med å gå inn i samarbeidet med Harry i den bedragerisaken? Nathan forsøkte jo å advare Harry om at Gordon antakelig var ute etter hevn, men han virket heller ikke overbevist. Hvis "Hotel Existence" skulle blitt noe av, ville det jo blitt et sted bygget på bedrag og svindel?

Bygget på det beste og verste i menneskenaturen, kanskje? Litt som USA selv. En slags drøm om hvor bra det kunne ha vært?

Og mot slutten av boken går alt så bra, på fine, små måter; problemene lar seg løse, folk er glade i hverandre og hjelper hverandre, og med kjærlighet og tilgivelse og innsatsvilje får man det til. Amerika (eller forsåvidt "verden", da, men dette er jo en bok om Amerika) på sitt beste. For å gjøre det enda mer brutalt når 11. september kommer: Det var ikke bare "corporate America" som ble angrepet, det var alle disse små, vanlige, flotte, varme menneskene med sine egne, små historier og egne, små problemer og løsninger. Noe slikt. Og at de ikke lenger kunne innbille seg at de kunne leve livene sine isolert og beskyttet fra verden omkring seg.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Bygget på det beste og verste i menneskenaturen, kanskje? Litt som USA selv. En slags drøm om hvor bra det kunne ha vært? .

Tap av uskyld, selvsagt.

Så tenker jeg på tittelen, som også spiller på tittelen på den boken Nathan skriver i boken, Book of Human Folly, om alle menneskets tåpeligheter, banaliteter og pinligheter. Men så, helt på slutten av boken, får han ideen om Bios Unlimited, som jo er noe helt annet: Biografier om helt vanlige menneskers liv (der er det temaet igjen, "den lille mann"), trykket i små opplag bregnet på nære og kjære av avdøde. For å bevare de vanlige menneskene i folks bevissthet. Det kan vel kanskje kalles en transformasjon hos Nathan dette her? At han går fra å fokusere på vanlige menneskers dårskap, til å bli opptatt av å bevare deres liv for ettertiden? Denne ev. "oppvåkningen" skjer jo da også som en direkte følge av at han tror han er døden nær, når han ligger på sykehuset. Og jeg vil kanskje tro at den hendelsen som inntreffer rett etterpå - 11. september - vil ytterligere forsterke denne ideen om å huske på "det lille mennesket"? :babler:

[Skilpadda]

Enig, Claire. Nathan ser enkeltpersoner veldig tydelig, han har jo jobbet hele karrieren med "alminnelige" mennesker i forsikringssaker (og da spesielt med svindelsaker, får vi vite, så han er flink til å "gjennomskue" folk). Men det er en voldsom overgang i innstillingen hans, fra å synes at de/vi er latterlige og meningsløse, til å mene at "alminnelige mennesker" er grunnleggende viktige og verdifulle og spennende.

[Claire]

Ja, og referansene til Kafka (som er Toms favorittforfatter) underbygger kanskje temaet ytterligere; siden han vel kan betraktes som en talsmann for den lille mann. (Og historien om dukken var jo rørende.)

Når det gjelder Hotel Existence, og Toms lengsel mot et slags utopisk paradis, så er jo også tittelen på avhandlingen hans helt i starten av boken (før han gir opp sin akademiske karriere): "Imaginary Edens: ..." Kanskje ikke tilfeldig?

(Forøvrig litt morsomt når Tom snakker om hvordan Poe og Thoreau rimer; "An unfortunate rhyme, don`t you think? All those o`s filling up the mouth. I keep thinking of someone chocked into a state of eternal surprise. Oh! Oh no! Oh Poe! Oh Thoreau!" )