Er offentlig ansatte bortskjemte?

[Perhonen]

At bøndene er dårlig betalt er ingen hemmelighetl, og en yrkesgruppe det absolutt bør arbeides for at skal få bedre kår. Det gjelder selvsagt ikke alle der heller, men de jeg kjenner er på jobb 24/7 og har særledes lite fritid. Vokst opp på småbruk som jeg er kjenner jeg godt til den problematikken.
For "fotfolket" innenfor offentlig sektor er heller ikke tilværelsen spesielt lukrativ og der jeg jobber merker vi godt til "finanskrisen" med nedbemanninger, jobbe uten vikar ved sykdom osv. Er nok en grunn til at jeg tasser rundt med et blodtrykk som ikke er særlig sunt for meg for øyeblikket. Det skal spares på alt. Også utstyr til barna/barnehagen. Vi får i år 4 nye sykler fordelt på 60 barn. Fra før har vi 4 stykker som nesten ikke henger sammen. Vi har fått ny sand i sandkassen, og det er det hele av hva vi får til nytt utstyr i år. Vi har fått en pott på 1000 kroner for hver avdeling til innkjøp av materiale til bruk på avdelingen, det være seg møbler eller andre ting. Det fins ikke penger så enkelt er det. Noe som garantert er samme situasjon i det private næringsliv også.
Jeg syns ikke vi sutrer. I hvertfall ikke de jeg kjenner i det offentlige. Å jobbe for en god pensjonsavtale syns jeg ikke å være sutrete.
Jeg har heller ikke lange ferier, og vi har ikke sommertid eller kan avspaserere når vi vil. Jeg samler opp avspasering til jul og påske for å unngå å belaste mine medarbeidere. Hver gang noen av foreldrene henter barna sine for sent, som i praksis vil si hver dag, så jobber jeg gratis. Noe som egentlig er helt greit. Alt administrativt arbeid på avdelingen gjør jeg hjemme i min ubundentid, noe som vil si at jeg bruker langt mer enn det jeg er betalt for. Alle foreldresamtaler tar jeg utenfor arbeidstid for å gjøre det best mulig for mine kollegaer og for å unngå ekstra belastning på avdelingen.
Jeg elsker jobben min og de fantastiske menneskene jeg møter hver dag. Men jeg skal også leve både nå og siden og jeg har ikke tenkt å jobbe ræva av meg for en "takk" når jeg går av med pensjon som 67 åring.

[Harriet Vane]

Jeg møtte noen staute damer fra Fagforbundet i går. Tøffe hjelpleierdamer som opplever at kravene til effektivitet og "produktivitet" går over alle støvleskaft. Kommunen vil tvinge dem til å ha 13-timers skift (også vanlig i barnevernet) og det uthuler jo normalarbeidsdagen vi har kjempet for i alle år. De fjerner renholdere og kjøkkenassistenter og bruker fagpersonale til renhold, matlaging og andre oppgaver som de ikke er utdannet til. Å ha normal arbeidstid er veldig viktig, og hvordan kan feks en alenemor ha 3 13-timers vakter på rad en helg? Eller en far eller mor som har lyst til å se familien sin?

[Tjorven]

Nei, jeg synes på ingen måte de som jobber i det offentlige er bortskjemte. Men til tider har de et litt feil bilde av hvor enormt lukerativt det er i det private næringsliv.

Jeg har alltid jobbet privat, og har definitivt tatt min dose av ubetalt arbeidstid. Ikke har jeg sett noe til noen lukerativ spa-weekend på selskapets regning heller. Jeg klager ikke, men ekstremt fancy, schmancy er det heller ikke.

[Skjevo]

Nok en førskolelærer som jobber ræva av seg melder seg. Fast stilling har jeg heller ikke, får et nytt årsvikariat hver høst og kan hverken ha syke barn eller være syk selv den første måneden. Det er en slitsom og travel jobb, såvisst er den givende og interessant også, men jeg har alltid dårlig samvittighet overfor barna for alt som jeg ikke rekker. Dette året har jeg studert spesialpedagogikk ved siden av jobben (valgte å gå ned 20 % for å ha tid til alt). Studiet kostet meg drøyt 25000 kr, mye arbeid og forsakelser. Ikke en krone i lønnsøkning, selv om kunnskapene er etterspurte og relevante i jobben.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

A-HA!

Men 26 kroner timen? Really?

You should try it!
Det er faktisk slik, skremmende nok. Litt av grunnen til at bønder står opp i gryota, går i fjøset, steller seg for så å gå på sin vanlige jobb, komme hjem og atter ta fjøset, spise middag og gå i fjøset igjen. For ikke å snakke om slåtten, da jobber man døgnet rundt. Så at reallønnen er ned mot 26 kr timer er jeg ikke i tvil om. Det er ingen dårlig spøk en gang.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg føler jeg har prøvd en del av spekteret her. Det er fordeler og ulemper med alt, men julegaver og gratisfester har jeg ikke savnet et eneste sekund. Det er ikke det som gjør jobben verdt å være på, og heller ikke det som gjør at man føler at man blir satt pris på.

Samme her. Det jeg savner noen ganger er firmabilene, det å skifte bil noen ganger i året og å ha en som virker hele tiden, det var et gode som var virkelig godt å ha.
Når det er sagt er jeg der at jeg trives med at jeg blir satt pris på både for den jeg er og for jobben jeg gjør. Det er så mye bedre og ikke minst at jeg kan gå hjem og faktisk ha fri, det kunne jeg aldri før.

Jeg er i det private. Uten betalt lunsj, uten spa-weekender, sågar uten julebord - ikke engang et man betaler selv. Vi har ikke ammfri med lønn, ikke feriepenger på persmisjonspenger, ikke betalt i de to ukene med perm pappa har i forbindelse med fødselen. Vi har ferier som må omrokkeres når kundene har behov og vi må jobbe kvelden når det skjærer seg. Ikke tjener vi mer enn de tilsvarende jobbene i det offentlige heller. Vi har ikke firmabil heller - vi er pålagt å holde oss med bil selv og stille med den på jobb hver eneste dag året rundt. Mot den nette godtgjørelse av 750 kroner per måned. Minus skatt.

Om jeg synes det er noe å klage på? Nei. Jeg synes vi har det helt greit jeg. Og det synes jeg de aller, aller fleste ansatte i offentlig sektor ser ut til å ha også.

[Perhonen]

Men det er et tilfelle at det er en uthuling av normalarbeidstiden, med lange vakter, arbeid hver tredje helg, ferdig på jobb klokken 2300 og så tilbake på jobb klokken 0700. Ikke at jeg tror at det er så mye bedre i tilsvarende stillinger i det private næringslivet heller, det er nok ganske likt. Er det det vi ønsker oss da, stadig mindre fritid, stadig større krav til effektivitet og innsparing. Færre stillinger og mindre folk til å gjøre jobben. Dette gjelder jo både offentlig og privat næringsliv. Vi er så glade og takknemmelige over å ha jobb at vi takker og bukker og finner oss i alt. "Du som er så heldig å ha jobb, ja du må jammen stå på ja".
Jeg er blitt så gammel at jeg har begynt å protestere litt. Fordi jeg ser at det rævkjøret som drives på folk i dag fører en ut i en posisjon der neste skritt er uførepensjon, og den er i hvertfall ikke mye å leve av. Men for all del, en må huske å være takknemmelig for at man har jobb.

Undres om det noen gang er noen som er takknemelige for at vi jobber.... Bortsett fra den stakkaren som bor på et av landets eldrehjem og faktisk fikk opp av sengen før middag. Han skal også huske på å være takknemmelig for at det fins noen som vil ta seg av ham.

Perhonen - jeg er takknemlig for at jeg har jobb. Og jeg er tøffere enn toget på å avgrense jobben mot privatlivet mitt. Og min erfaring er at det går fint det. Man må bare tørre å sette disse grensene. Arbeidsgivere kan være kjempeflinke til å legge tilrette når de skjønner at det er enten det - eller så får de ikke det de ber om.

Det er ikke så ille å jobbe utover kvelden når man kan gjøre det fra hjemmekontoret etter at ungene er i seng for eksempel.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

A-HA!

Men 26 kroner timen? Really?

Nei, det er vel rundt 14
Ikke så rart vi er en utdøende rase.
Når det gjelder å ha ungene med på jobb, så har jeg det, hver eneste dag.
Barselpermisjon er noe andre har.
Nå da sistemann ble født var jeg heldig å fikk 12 dager.
Da førstemann kom, hadde jeg en dag (ja EN dag).

Men jeg unner selvfølgelig andre alle rettigheter alt de får altså.
Ville bare nevne det for å bringe inn litt perspektiv

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nei, det er vel rundt 14
Ikke så rart vi er en utdøende rase.
Når det gjelder å ha ungene med på jobb, så har jeg det, hver eneste dag.
Barselpermisjon er noe andre har.
Nå da sistemann ble født var jeg heldig å fikk 12 dager.
Da førstemann kom, hadde jeg en dag (ja EN dag).

Men jeg unner selvfølgelig andre alle rettigheter alt de får altså.
Ville bare nevne det for å bringe inn litt perspektiv

Kunne nok hatt en egen tråd om dette. Og må innrømme at fremtiden til landets bønder skremmer meg. Ser selv hvordan landskapet gror igjen der jeg kommer i fra, rett og slett fordi ingen orker å satse på landbruk lenger. Det går ikke an å leve av det uten å ha en inntekt eller flere i tillegg. Min svigerinne fortalte at hun fikk kr 6,50 for en vær hun leverte til slakting for to tre år siden. Det kan ikke engang kalles en vits. Og fremtiden for norske småbrukere innebærer i hvertfall en tilværelse som minstepensjonister. Så hatten av for alle dere som fører norsk landbruk videre. Det er mer enn viktig. Så vi kan godt streike for større overføringer til landbruket. I så måte føler jeg at norske bønder også er statsansatte. Med pensjonsrettigheter. Noe å jobbe for kanskje Floksa?

[Candy Darling]

Jeg har en såkalt lukrativ lederstilling i det private. Fordelene er god lønn, ja, og stor frihet på den måten at ingen teller timene mine (knapt nok dagene). Men det er fullstendig kniven på strupen på resultater. Det som skal gjøres, skal være gjort innen fristen, og med tilstrekkelig kvalitet, uansett om barna er syke eller barnehagen stengt eller det er langfredag, torsdags kveld eller sommerferie. Det finnes ingen unnskyldninger, bare uinteressante forklaringer.

Jeg får ikke overtidsbetalt, jeg har pålagt reising og helgejobbing (og jeg kan forsikre om at en 5-dagers konferanse på et høyfjellshotell to ganger i året definitivt ikke føles som et gode. Det er jobbing fra morgen til middag, og jeg ville mye heller vært hjemme med familien på kvelden enn å jabbe med kolleger over et middelmådig måltid og to glass slapp vin).

For en stund siden mistet 25 % av firmaet jobben over natten, og alle konkurrentene våre skjærer ned med sabel. Det påvirker selvsagt arbeidsmengden tilsvarende for de som er igjen. Ingen i bransjen vet om de har jobb til høsten. Og da mener jeg ingen.

Jeg har mange ganger telt på fingrene om jeg skulle gå ned noen hundre K for å ha en stilling der jeg kunne komme 8 og gå 16 (15 på sommeren), slå av mobilen når jeg går ut døren og slippe å tenke en døyt på papirbunken på pulten. Nikke sånn litt deltagende når jeg leser om finanskrisen og bla om til neste side.

Ikke at det er synd på meg, altså. Jeg har en jobb jeg (vanligvis) elsker, jeg må ha litt kanonild rundt ørene og adrenalin i årene for å funke skikkelig. Og jeg er helt sikker på at mange jobber stumpen av seg i det offentlige også. Men det er altså ikke gull, ALT som glimrer.

:nekter å begynne med pensjonsdebatten igjen:

[Obelix]

Det kommer an på hvordan man definerer bortskjemt.
Jeg har all min yrkeskarriere jobbet i off.sektor. Jeg har hatt sikker jobb, fast arb.tid, tariffavtaler, aksept for å være fagorganisert, overtis kun hvis jeg har ønsket det selv (har etter 17 år i helsevesenet aldri blitt pålagt å jobbe overtid).

Ja, i mange tilfeller er vi kanskje litt bortskjemte med all forutsigbarheten +++.

Det som det offentlige kanskje henger litt igjen med er jo det evinnelige temaet økonomi. Alt blir styrt etter pengesekken. Man ser ikke behov, men kroner og øre. Sånn sett er vi lite bortskjemte synes jeg.

En annen ting litt på siden; jeg tror de som jobber i privat sektor ofte er flinkerer til å disponerer arb.dagen sin nettopp fordi mye av jobben ofte måles i resultater.
Ikke at arb.takerer i f.eks helsevesenet ikke er det, men når herrr Hansen ikke kommer opp av sengen før middag tenker jeg at enten er sykehjemmet helt usannsynlig dårlig bemannet eller man disponerer arb.dagen sin helt feil. :brannfakkel:

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er det å være bortskjemt når man har en trygg arbeidsplass? Med fleksitid og betalt lunsj? Å stresse seg gjennom hele arbeidsdagen og likevel ikke bli ferdig? Å jobbe for en kommune som sparer og sparer og ikke har råd til noe som helst av personalaktiviteter? Ja, da er jeg visst bortskjemt.

Nei, nei på ingen måte, man er ikke bortskjemt fordi man har en god arbeidsplass. Men kanskje man burde SE de fordelene man faktisk har og sette pris på dem i stede for å bare fokusere på det negative og klage.

Jeg ser feks noen lærere her som setter pris på ferien sin, det er flott å høre. Ofte hører man at lærere "forsvare" ferien sin med at det skulle bare mangle for de har så uendelig mye overtid i løpet av året. Men for meg er bare tanken på å kunne ta ut så mye fri i løpet av et år ren luksus. Tenk å kunne samle opp all plusstid til sommeren og ta tre uker ekstra ferie!!!

Det er ganske vanlig å ha stressende arbeidsdager, jobbe mot tida, forsøke å levere urealistisk - og på toppen av det hele måtte være med på innsparinger og ikke få noe særlig igjen annet enn gode ord om man er heldig. Det er ståa for ganske mange.

For et par år siden fikk jeg en halv marsipangris i julegavet, året etter kuttet de ut den siste halvdelen også. Og det var før finanskrisa. Det er ikke bare kommuner som sparer....

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Det er ganske vanlig å ha stressende arbeidsdager, jobbe mot tida, forsøke å levere urealistisk - og på toppen av det hele måtte være med på innsparinger og ikke få noe særlig igjen annet enn gode ord om man er heldig. Det er ståa for ganske mange.

Dette var godt sagt.

Det gjelder nok veldig mange i både privat og offentlig sektor for tiden.

[Perhonen]

Og slik kommer det til å fortsette å være. Fordi vi godtar at verden er slik fordi vi er så heldige å ha en jobb.

Jeg er glad jeg har jobb. Jeg elsker jobben min. Men jeg syns ikke jeg er bortskjemt. Jeg er på jobb 40 timer hver uke. Minst. Jeg stiller opp på alt jeg blir bedt om, og har stor forståelse for at vi må spare, at vi må stille opp for hverandre, at vi må jobbe ekstra uten vikarer for å stille opp for bedriften vi jobber i. Jeg håper bare at det ikke må være slik resten av mitt yrkesaktive liv, for da har jeg lite å se frem til som pensjonist. Jeg har bare en helse, og det er bare meg som kan ta vare på den. For om den svikter er jeg ikke uunnværlig, det er tusener som trenger den jobben jeg har.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Og slik kommer det til å fortsette å være. Fordi vi godtar at verden er slik fordi vi er så heldige å ha en jobb.

Jeg er glad jeg har jobb. Jeg elsker jobben min. Men jeg syns ikke jeg er bortskjemt. Jeg er på jobb 40 timer hver uke. Minst. Jeg stiller opp på alt jeg blir bedt om, og har stor forståelse for at vi må spare, at vi må stille opp for hverandre, at vi må jobbe ekstra uten vikarer for å stille opp for bedriften vi jobber i. Jeg håper bare at det ikke må være slik resten av mitt yrkesaktive liv, for da har jeg lite å se frem til som pensjonist. Jeg har bare en helse, og det er bare meg som kan ta vare på dem. For om den svikter er jeg ikke uunnværlig, det er tusener som trenger den jobben jeg har.

Men jeg kan egentlig si nøyaktig det samme. OK, det er ikke mer enn hundreish som vil ha min jobb. Ellers kunne det vært mine ord. Same shit, different wrapping.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Bortskjemte, ja. Sutre gjør dere også.

Oh yes, jeg kunne ha fortalt noen helt fantstiske episoder fra mitt liv som bortskjemt og sutrete offentlig ansatt .

[Harriet Vane]

Bra med adrenalin og kanonild der jeg jobber også. Og det finner du jaggu i bondeyrket også. Å kjøre høy om kapp med tordenvær, når man vet at dersom man ikke får inn høyet ryker maten til dyrene gjennom vinteren og tusenvis av spenn rett ut av vinduet er mildest talt eh...hektisk.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha vokst opp på gård, man blir nemlig en jævel på å jobbe og har en arbeidskapasitet og en jobbdisiplin de færreste er forunt. Selv om mine foreldre har jobbet 16 timer i døgnet all den tid jeg kan huske, så var vi alltid sammen med dem. Men ingen penger, ingen ferier, ingen avslapning og bare kjeft i media og fra de fleste partier. Det er forferdelig sårt for folk som jobber vettet av seg og ikke tjener en dritt å bli fremstilt som late subsidieslasker som er dumme i hodet og ikke gjør noe bra eller riktig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Oh yes, jeg kunne ha fortalt noen helt fantstiske episoder fra mitt liv som bortskjemt og sutrete offentlig ansatt .

Det var en spøk.

(Jeg synes jeg må forklare det veldig ofte om dagen. )

Jeg lurer på hvordan det kan være så mange som jobber som avløsere hvis bønder aldri kan dra fra gårdene sine.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg ser feks noen lærere her som setter pris på ferien sin, det er flott å høre. Ofte hører man at lærere "forsvare" ferien sin med at det skulle bare mangle for de har så uendelig mye overtid i løpet av året. Men for meg er bare tanken på å kunne ta ut så mye fri i løpet av et år ren luksus. Tenk å kunne samle opp all plusstid til sommeren og ta tre uker ekstra ferie!!!

Jeg er lærer, og jeg er glad i den lange ferien (4 uker + avspasering), men det er ikke sånn at jeg kan ta ut avspasering når jeg selv vil. Den må jeg ta ut i sommerferien. Sånn er det bare. Det er litt vanskelig å undervise når elevene har ferie ...

Og jeg er klar over at andre ikke bare kan ta ut avspasering når de selv vil de heller. Det må passe med jobben osv, men slik jeg har forstått det så er det litt mer fleksibelt på andre arbeidsplasser enn i skolen (og da mener jeg både offentlig og private arbeidsplasser).

Jeg er egentlig ikke så veldig misunnelig på de som jobber i det private. Jeg er glad for at jeg er offentlig ansatt. Jeg er glad for at pensjonsavtalen er sikret (for denne gang). Noe av grunnene til at offentlige ansatte kan akseptere litt lavere lønninger er nettopp disse godene. Jeg tror ikke jeg ville være dem foruten.

Noe av problemene med slike diskusjoner - det offentlig vs det private - er at mange ikke vet hvordan det er på den andre siden og har derfor mange fordommer. Det oppstår en god del myter, som at lærere ikke jobber noe, at man blir rik av å jobbe i det private osv osv osv, når man ikke vet bedre.