Om oppramsing og bruk av "og"

[LittLemen]

Datteren min fikk "Barna i Bakkebygrenda" (samlebok med tre av bøkene i en) til fireårsdagen sin og den ble raskt en favorittbok som leses ofte. Nå er det sånn at boka er gjennomsyret av oppramsinger og det brukes konsekvent "og" i stedet for komma.

Første setning i boka lyder: "Dette er Lars og Bosse og jeg og Berit og Anna og Ole." Og dermed er standarden satt. Hvor ble det forreste av at "jeg" skal stå til sist?

Andre eksempler fra boka:
"Vi har mange dyr her i Bakkebygrenda. Hester og kuer og griser og sauer og høns og katter."
"Om våren kommer det fullt av kalver og grisunger og lam og kyllinger i Bakkebygrenda."

Ja, og sånn fortsetter det gjennom hele boka. Dette gjør teksten forferdelig tung å lese. Jeg kan ikke fatte at dette har gått gjennom korrekturlesing hos et stort forlag som Aschehoug. Eller er dette et et eller annet merkelig virkemiddel jeg bare ikke har forstått her?

[Maverick]

Selvfølgelig er det et virkemiddel, en barnlig måte å fremstille noe på, og selvfølgelig må Lisa stå sammen med Lars og Bosse, de er jo søsken!

:skingrestemme:


(Jeg elsker de bøkene. )

[pippimamma]

Jeg har aldri reagert noe spesielt på det. Kanskje fordi jeg har lest det som at det er Lisa 7 år som forteller. At hun skriver jeg midt i og ikke tilslutt, er vel fordi hun ramser opp etter rekkefølgen på bildet?

[Honda]

Opprinnelig lagt inn av pippimamma, her.

Jeg har aldri reagert noe spesielt på det. Kanskje fordi jeg har lest det som at det er Lisa 7 år som forteller. At hun skriver jeg midt i og ikke tilslutt, er vel fordi hun ramser opp etter rekkefølgen på bildet?

Og i sverige har de vel andre regler for "og" og sånt
Så de har vel skrevet det sånn som det står orginalt?

[Katta]

Jeg har aldri reagert på det, fordi den som forteller er et barn og fordi det er oversatt rimelig direkte fra svensk. Av en eller annen grunn synes jeg det høres mer riktig ut når det leses på svensk.

[Obelix]

Jeg har heller aldri lagt merke til det.
Det er vel en muntlig og barnslig skrivemåte.
Akkurat som de bøkene skal ha.

[LittLemen]

Mulig jeg er rar, men jeg synes ikke det er særlig naturlig å bruke "og" mellom hvert ledd når jeg snakker heller. Barnslig språk er helt ok - det er jo Lisa som forteller, men akkurat alle disse oppramsingene med "og" mellom synes jeg er ganske malplasserte. Etter å ha lest denne boka høyt sikkert hundre ganger synes jeg fortsatt det er like vanskelig å vite hvor jeg skal puste når jeg leser

Om det er direkte oversatt fra svensk synes jeg er et dårlig argument. Når man oversetter fra et språk til et annet oversetter man jo ikke ord for ord - det blir det ikke særlig godt språk av.

[LittLemen]

Det med at "jeg" stod midt i var forøvrig en litt uviktig digresjon - la bare merke til det da jeg skrev setningen

[Claire]

Et virkemiddel, og helt perfekt i den sammenhengen. Synes jeg.
("Lars og Bosse og jeg" er jo på en måte en enhet, i og med at de tre er søsken.)

Tror ikke kommareglene er spesielt annerledes på svensk enn på norsk.

[LittLemen]

Men hvorfor i all verden skal det være greit å bruke kommareglene feil, og det helt gjennomført, i en barnebok? Dette er jo en bok som egner seg godt for barn som har begynt å lese selv. Jeg synes det er viktig at barn eksponeres for mest mulig korrekt språk når de skal lære skriftspråket.

Skal det være greit å skrive "sjøttkake" i en barnebok også, da? Det er jo mange barn som sier det uten at det blir særlig heldig å bruke det skriftlig av den grunn.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av LittLemen, her.

Men hvorfor i all verden skal det være greit å bruke kommareglene feil, og det helt gjennomført, i en barnebok? Dette er jo en bok som egner seg godt for barn som har begynt å lese selv. Jeg synes det er viktig at barn eksponeres for mest mulig korrekt språk når de skal lære skriftspråket.

Skal det være greit å skrive "sjøttkake" i en barnebok også, da? Det er jo mange barn som sier det uten at det blir særlig heldig å bruke det skriftlig av den grunn.

Skjønnlitteratur kan jo fint balansere på grensen til lyrikk, hvor grensene for korrekt språkbruk er mer flytende. Jeg synes bare det bidrar til å gjøre språket mer levende. Jeg synes lese-/lytteopplevelsen er viktigere for barn enn korrekt grammatikk når vi snakker om skjønnlitteratur. Dessuten er det ikke direkte feil å bruke og på den måten, det er bare ikke normen. (Trur eg ...)

[LittLemen]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Skjønnlitteratur kan jo fint balansere på grensen til lyrikk, hvor grensene for korrekt språkbruk er mer flytende. Jeg synes bare det bidrar til å gjøre språket mer levende. Jeg synes lese-/lytteopplevelsen er viktigere for barn enn korrekt grammatikk når vi snakker om skjønnlitteratur. Dessuten er det ikke direkte feil å bruke og på den måten, det er bare ikke normen. (Trur eg ...)

Det tror jeg faktisk at det er. I følge de grunnleggende kommareglene skal man bruke komma mellom leddene i en oppramsing dersom det ikke er noen konjunksjon.

Enig i at lese/lytteopplevelsen er viktig, men grunnen til at jeg reagerer på akkurat denne boka er jo nettopp at jeg føler den blir dårligere av at teksten pepres med "og" - det blir lite flyt på den måten, synes jeg. Mulig det er meningen at teksten skal leses veeeldig langsomt.

[Claire]

Kanskje det.

[Candy Darling]

Jeg ser helt klart på dette som bevisste virkemidler som skal få frem en stemning. Det er da en nokså vanlig måte for barn å snakke på?

[Candy Darling]

Når jeg leser denne for Sneipen, bruker jeg det for øvrig bevisst. Jeg leser som en 6-7-åring ville snakket - altså ikke med barnestemme, men med den typen diksjon. Når et barn ramser opp, er det jo ofte laangsomt og litt ettertenksomt, og som om setningen aldri slutter, og oooopp på slutten av hvert ord, og ...

[Toffskij]

Det er stilistikk, ikke feil. Det skal være komma i oppramsinger om det ikke står noen konjunksjon, men det gjør det jo her. Jeg synes det funker som bare det (og jeg er kresen).

[Claire]

[Maverick]

[Nenne]

Jeg bruker det der noen ganger og da er det helt bevisst. Som regel bruker jeg det for å understreke at jeg har gjort forferdelig mye og er skikkelig stolt av alt jeg har rukket over. Det blir liksom enda tydeligere da når hver oppgave står for seg selv.

Jeg er sikker på at dette er gjort bevisst og ikke er et utslag av at hun ikke visste bedre eller av at oversetterne ikke visste om evt. forskjeller på svensk og norsk.

[Toffskij]