Kan de kjøre til Sverige for å shoppe så kan de jammen i meg jobbe

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Enda en måte å underbygge trygdede som svindlere. Snart er jeg trygdet, og jeg kommer til å dra på Harryturer, og jeg håper jeg klarer å jobbe litt. Legen ville uføretrygde meg 100 %, men jeg nektet.

De senere årene har det blitt mye vanskeligere å bli uføretrygdet. Restarbeidsevnen utprøves og mange får kun midlertidig uføretrygd. Ingen skal fortelle meg at det er lett å få uføretrygd nå. Jeg blir lei meg når det gang på gang blir dratt fram om ALLE som svindler. De finns og de skal systemet ta, men de fleste gjør ikke det.

Selvfølgelig skal du dra på harryturer, og gjøre alt annet du har lyst til, når formen tilsier at du kan, og det skal du gjøre med alle verdens gode samvittighet.

Jeg kjenner jeg blir forbanna over holdningene som er der ute. Snakk om å dømme folk. Og jeg lurer virkelig på hva det kommer av... Er det pga den ene av mange som svindler, eller er det et snev av misunnelse? Misunnelse fordi at her må jeg jobbe og slite, mens andre kan gå hjemme og gjøre hva de vil, uten forpliktelser...

Veldig ofte tenker jeg at det er det siste, og det er skremmende.

Min mor fikk for endel år tilbake diagnosen parkinson. Hun var i starten sta, og nektet å høre på nevrologen som ville ha henne 100% ufør. Nevrologen gikk til slutt med på 50% ufør, men da med klar beskjed om at så snart hennes tilstand ble verre, så var det 100%.

Jeg husker ikke hvor lenge hun gikk 50%, men det var en tid. Og dette var en tid hun trengte på å omstille seg psykisk. Det var utrolig tøft for henne å gå fra det å være en frisk, rask og arbeidsfør person, til det å være en kronisk syk person.

Og på toppen av alt så måtte hun også til stadighet gå og forsvare seg selv med hvorfor hun var sykemeldt og senere trygdet. Det var ikke mye som vistes på henne i de første årene, og det ble en ekstra belastning for henne, nettopp pga folks uvitenhet og fordommer.

Etterhvert som sykdommen har utviklet seg til henne, så har det blitt mer synlig, og da hun gikk over i 100% ufør, så holdt folk kjeft. For da så de at hun var svekket.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Lette arbeidsoppgaver kan vel ikke akkuratt måles, det er jo veldig individuelt fra person til person.

Altså jeg sier ikke at de som er utbrente ikke skal gjøre noe, jeg driter egentlig i hva de gjør. Sier bare at jeg synes det er litt snodig.

Så innsiktsfullt.

[Blåbær]

Men det er vel risikoen ved å drive ett velferdssamfunn. Det vil alltid være mennesker som utnytter systemet. Det er noe vi må ta med på kjøpet.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jessica: jeg linket ikke til artikkelen for å være slem, men for å vise at det FAKTISK svindles med trygd, noe som igjen gjør at tilliten til systemet og dermed de trygdede blir mindre.

Nei, jeg tror ikke du gjorde det for å være slem. Vi vet alle at det er noen få som svindler.

Det er bare det at alltid når det snakkes om trygd så dras det fram de som svindler. Jeg tror mange av oss, som dessverre, har måttet være på trygd en periode eller for alltid, altfor ofte kjenner på mistenkeliggjøring og fordømmelse fra andre medborgere. Dette er sårt og vondt.

Vi ser jo også i denne tråden at man sammenligner utifra sine egne opplevelser av å være syk og dermed tror man vet noe om utbrenthet og annet. Noen ganger må man gå lenger enn som så. Man må prøve å sette seg inn i andres perspektiv og opplevelse for å prøve å forstå. Det er ikke lett. Derfor skulle jeg ønske at flere kunne være litt mer ydmyke og takknemlige for at de faktisk slipper å bekymre seg for å miste inntekt og få dårlig helse.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Lette arbeidsoppgaver kan vel ikke akkuratt måles, det er jo veldig individuelt fra person til person.

Altså jeg sier ikke at de som er utbrente ikke skal gjøre noe, jeg driter egentlig i hva de gjør. Sier bare at jeg synes det er litt snodig.

Jeg skjønner ikke hva du synes er så snodig. Men det viser jo at du ikke evner å sette deg inn i problemstillingen.

[Nessie]

Min erfaring er i grunn (iallefall fra barnehage) at folk "kreker" seg opp av senga og kommer på jobb når de ikke bør. Nettopp pga at de vet hvor vanskelig det feks er å få i (gode) vikarer og slike ting. Det er forskjell å kunne sitte for seg selv med snufsende nese og forkjølelse, og det å jobbe med 20 barn (eller flere) i høyt tempo og hektisk hverdag. Og ikke minst. Hvor mange man smitter på sin vei. Jeg har flere ganger bedt folk dra hjem fra jobb, rett og slett fordi mange ikke har samvittighet til å være hjemme når de er syke.

[Nessie]

Og ja, jeg får klump i magen av denne tråden. Jeg er en person som bruker alt for mye tid til å tenke på hva andre tenker. Og jeg er overbevist om at mange lurer VELDIG på hvorfor jeg er sykmeldt. Hvorfor jeg ikke kan gjøre noe iallefall, annet enn å være hjemme. Og det er ganske belastende. Selv om noen svindler, bør ikke folk flest mistros.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Men, hvem kan være sykmeldt i årevis, da? Man kan jo ikke være sykmeldt mer enn et år, og når du har brukt opp det året, har du 6 mnd karantene før du kan bli sykmeldt igjen.

Joda, jeg overdrev nok litt der. Jeg synes uansett at 6-12 mnd er sløsing av penger hvis de brukes til å "finne seg sjæl." Man bør klare å lete uten statsstøtte.

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Må du slutte å være hårsår, rine. Jeg har hverken direkte eller indirekte sagt det. Det jeg imidlertid hevder er at det er rimelig fordomsfullt å tro at noen går sykemeldt i "årevis" som du sier fordi de skal "finne seg selv" elle "trenger tid for å pleie seg selv", det er da ingen som får sykemelding for sånt, foruten i de tilfeller legen er på bærtur. Det jeg videre sier er at folk gjerne kan si slikt fordi de ikke vil utbrodere hva det er som feiler dem. Kanskje fordi de til og med lider av noe som er stigmatisert i samfunnet.

Det å slenge syke under "betal den sjøl fordi det er folk som sulter i Afrika kammen" blir for drøyt altså. Litt av tingen med en velferdsstat som vår er at borgere har rett på sykemelding om legen først mener at de er så syke at de ikke bær være i arbeid. Nå er det heller ingen som kan gå i årevis slik du skisserer, men det er et helt annet spor. Selv gikk jeg en periode over nesten to år hjemme og slang etter dine begreper. Dette var etter kreftsykdom og deretter fordi jeg var totalt utslitt av prosessen med å bli frisk. Så når jeg var bare utslitt og trengte tid for meg selv så skulle jeg betalt dette selv, eller?

Jeg tror vel neppe jeg er den mest hårsåre i denne tråden. Du skrev uansett dette, som jeg ikke uten videre klarer å tolke på en positiv måte:

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Kanskje det er fordi du er såpass fordomsfull at de sier at de må tenke litt på seg selv?

Jeg vet om flere (jeg vil si mange) som sier at de trenger tid til å slappe av, tenke, finne ut hva de vil her i livet, osv osv. Selvfølgelig vet man aldri hva som virkelig feiler folk, men hvis vi nå, for moro skyld, skal ta utgangspunkt i at folk faktisk snakker sant og at det ikke alltid er en eller annen skummel diagnose som ligger bak "tid til seg selv"- utsagnet, ja, da synes jeg ikke det er samfunnet sin oppgave å finansiere dette. Klart det er søkt å dra "fattige i Afrika" inn i diskusjonen, men jeg mener faktisk det er sløsing med ressurser å gå sykemeldt for luksusproblemer. At du var utslitt etter en kreftsykdom og var hjemme i to år har vel ingenting med saken å gjøre? Så vidt jeg vet, er det en diagnose som heter fatigue (eller noe slikt) og det skulle vel bare mangle at du ikke fikk være hjemme til du var helt frisk igjen. (Nå synes jeg du var litt hårsår.)

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Klart det går an å diskutere trygdemisbruk. Men må det gjøres hver gang en uføretrygdet nevner situasjonen sin?

Jeg oppfattet det som om vi diskuterte litt av hvert. Det finnes vel uansett ingen mal som sier hvilken retning diskusjonen skal ta etter HI? (Da må man i så fall si fra i HI hvilke svar man vil ha.) Jeg tror forresten ingen her inne synes det er galt at Jesscia og/eller mannen er uføretrygdede, jeg oppfatter ikke noen av innleggene som skjulte spark til HI.

[amo]

Jeg synes dette er vansklig.Svindlere finnes det blant alle, og det må være utrolig vondt å bli mistenkligjort og at folk har meninger om en.
Feks. så er det ganske mange som bruker egenmeldingsdag når skoler og barnehager har planleggingsdag, men det er liksom akseptert.
Unge uføre og langtidssykemeldte er voksende gruppe, og mange med psykiske diagnoser .
IA fungerer ikke alltid like greit, spesiellt ikke i små private bedrifter og foretak. Man bør sette inn ressurser og tiltak for å få unge ut i arbeidslivet igjen.
Jeg tror, (presiserer at jeg tror) at de sykemeldte som ikke får hjelp kan utvikle psykiske lidelser under sykemeldingsperioden, og man kommer inn i en tiltakløs sirkel. Summa sumarum så tror jeg samfunnet hadde tent på det i lengden ved å bruke mer ressurser og kjappere behandling så vi hadde fått ned sykemeldingsperiodene.

[Pusurkine]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Feks. så er det ganske mange som bruker egenmeldingsdag når skoler og barnehager har planleggingsdag, men det er liksom akseptert.

Er det akseptert? Har aldri vært ute for at noen har gjort det eller snakket om det (har hatt personalansvar for mange småbarnsforeldre opp igjennom)

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Altså jeg sier ikke at de som er utbrente ikke skal gjøre noe, jeg driter egentlig i hva de gjør. Sier bare at jeg synes det er litt snodig.

Du driter i hva de gjør, men du finner det for godt å undre deg veldig over at en kollega av mannen din klarer å gjøre annet enn å ligge inne når han er syk. Det kaller jeg slarving. Og liten innsikt.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Jeg synes dette er vansklig.Svindlere finnes det blant alle, og det må være utrolig vondt å bli mistenkligjort og at folk har meninger om en.

Her har du oppsummert hele dilemmaet, synes jeg.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Derfor skulle jeg ønske at flere kunne være litt mer ydmyke og takknemlige for at de faktisk slipper å bekymre seg for å miste inntekt og få dårlig helse.

Synes dette er så klokt jeg. For de aller fleste av oss er priviligerte nok til å vite at vi mest sansynlig går et langt liv i møte. Ikke bare gjør vi det, men vi realiserer drømmer og karrieremål undervegs og er forholdsvis friske. Det er ikke alle forunt og det er en ekstra belastning med skjeive blikk og ufølsome ord om svindel og latskap.

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Selv om noen svindler, bør ikke folk flest mistros.

Nemlig!
Jeg er rimelig overbevist om at folk flest faktisk har lyst på et liv i arbeidslivet. Har lyst til å ta del i samfunnet aktivt ved å være i jobb og at det er en sorg og et savn om man ikke kan det på grunn av sykdom.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror vel neppe jeg er den mest hårsåre i denne tråden.

Jeg oppfattet det som om vi diskuterte litt av hvert. Det finnes vel uansett ingen mal som sier hvilken retning diskusjonen skal ta etter HI? (Da må man i så fall si fra i HI hvilke svar man vil ha.) Jeg tror forresten ingen her inne synes det er galt at Jesscia og/eller mannen er uføretrygdede, jeg oppfatter ikke noen av innleggene som skjulte spark til HI.

Takk og lov så tåler du en hel del, rine, det er noe av det fine med deg. Selv ble jeg heller ikke hårsår, heller forundret over at slikt bør finansieres av den syke selv og med paralell til de "sultne i Afrika".

Fp er heldigvis sånn at det sporer av og det sporer inn. Hadde noen prøvd seg på sleivspark i Jessicas vei i form av skjulte spark tror jeg denne tråden hadde sett veldig annerledes ut. Det er vel ingen her som hadde sittet på fingrene da for å si det sånn, vi er da tross alt så priviligerte at Jessica deler både det ene og det andre med oss.

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Jeg tror, (presiserer at jeg tror) at de sykemeldte som ikke får hjelp kan utvikle psykiske lidelser under sykemeldingsperioden, og man kommer inn i en tiltakløs sirkel. Summa sumarum så tror jeg samfunnet hadde tent på det i lengden ved å bruke mer ressurser og kjappere behandling så vi hadde fått ned sykemeldingsperiodene.

Jeg tror også litt av nøkkelen til løsningen ligger her jeg, selv om det nok blir alt for generaliserende og enkelt til å lansere som en komplet løsning på komplekse problemer.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Fp er heldigvis sånn at det sporer av og det sporer inn. Hadde noen prøvd seg på sleivspark i Jessicas vei i form av skjulte spark tror jeg denne tråden hadde sett veldig annerledes ut. Det er vel ingen her som hadde sittet på fingrene da for å si det sånn, vi er da tross alt så priviligerte at Jessica deler både det ene og det andre med oss.

Jeg har ikke tatt noe her inne som skjulte spark mot meg, bare så det er sagt. Jeg tar sjansen og deler ang meg og mitt. Vi har snakket generelt om holdninger til uføretrygdede, og så kom også de sykemeldt inn her. Innsporing og avsporing er slik det er i diskusjoner både her og i en debatt i enhver sammenheng. Samtidig må vi innse at enkelte ting er vi hårsåre på, fordi det berører oss på ulikt vis. Men summasummarum så lærer vi av hverandre og får utvidet våre perspektiver, og da er målet med en diskusjon oppnådd.

[mkj]

Det er fort gjort å dømme andre, men om en tenker seg litt om så kan det være mange årsaker til at en ikke kan jobbe. Og mange av dem så absolutt forenlig med å reise på harryhandel en dag. Selv om man er uføretrygdet så kan man ikke forlange at folk skal slutte å leve.

Og naboen min han er rørlegger og på attføring eller noe sånt. I løpet av et år har han klart å pusse opp badet sitt, og det bruker NAV mot han for alt hva det er verdt. Men det er da forskjell på å pusse opp ETT bad helt i eget tempo enn å fly rundt å pusse opp en hel masse bad under tidspress.

Jeg tror også at det er en del som utnytter systemet, men jeg kjenner faktisk ingen som ut fra min definisjon gjør det. At man har behov for å leve et så vanlig liv som mulig, enten for å prøve å finne tilbake til en hverdag og deretter kanskje ut i jobb, eller rett å slett for å bevare forstanden.

[Magica]

Kanskje må man ha vært syk eller kjenne noen i den situasjonen før man får nok innsikt til å tenke seg til dette her?

Jeg VET at syke/uføre kan ha godt av å komme seg ut, og at de må enkelte ting, som å handle. Møter jeg noen jeg vet er sykemeldt blir jeg bare glad for at de faktisk er friske nok til å være der jeg møter de, og spør hvordan det står til. Det er jo noe man bør tåle egentlig, at andre spør hvordan det står til uten å føle at det er kritikk hvis man er syk.

Åpenhet rundt dette er vel det eneste som hjelper.

Jeg kjenner med meg selv at når vi har sykemeldte på jobb, så er det veldig greit når de forteller litt. Det tar vekk mye av spekulasjonene om hvor lenge personen blir borte, hvordan arbeidsplassen blir fremover etc. Man jobber jo ofte tett. Jeg mener ikke at de skal si når de kommer tilbake (noe man ofte ikke vet) men at man særlig kan sende ut litt signaler når man tror man faktisk blir borte en stund.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Takk og lov så tåler du en hel del, rine, det er noe av det fine med deg. Selv ble jeg heller ikke hårsår, heller forundret over at slikt bør finansieres av den syke selv og med paralell til de "sultne i Afrika".

Litt av poenget var vel at jeg ikke så på diagnosene jeg beskrev som sykdom.

Apropos; Det står en kronikk i BT i dag, s. 23 som tar opp dagens sykelønnsordning: Men sykelønnen min får du aldri. (Skrevet av Eivind Meland, fastlege i Bergen og professor ved UiB.) Hovedsynspunktene er vel at ordningen er en hellig ku i valgkampen- Jeg synes det sto mye klokt der, jeg er i alle fall hjertens enig med kronikkforfatteren i at det er på høy tid å ta en ny kikk på dagens ordning. Dessverre finnes ikke kronikken på nettet, men dere som har tilgang på BT kan jo lese.

Noen sitater kan jeg jo komme med:

Sykdom blir sett på som et objektivt fenomen som rammer mennesker på en uforskyldt måte, eller på en måte som ingen kan holdes ansvarlig for. Det er i hovedsak positivt at vi har velferdsordninger som ikke straffer den syke. Men er det samfunnsmessig bærekraftig at det ikke finnes insitamenter for å ta vare på en samfunnsnorm der arbeid sees på som ønskeverdig og en del av vår felles samfunnsplikt. Sykdomssynet i vår syke- og trygdelovgivning er nemlig en arv fra tuberkolosens og poliomyelittens tid.


...Mye av den sykelighet som rammer oss i dag, dreier seg om subjektive symptomer som vantrivsel og manglende anerkjennelse blant kollegaer og fra overordnede på arbeidsplassen. Det er "sykdommer" som har diffuse karakteristika og som ikke passer inn i vanlig sykdomsklasifikasjon....
Det dreier seg ofte om "identiteter" hvor den syke opplever at krav ikke står i forhold til personlige forutsetninger, eller hvor de personlige forutsetningene ikke får utvikle seg på grunn av et undertrykkende og lite ivaretagende arbeidsmiljø. Eller det kan være et misforhold mellom personlige ambisjoner på den ene siden og egen selvfortolkning på den andre siden, som fører til utbrenning og motivasjonsproblemer. Er det da rimelig at den syke henvises til syketrygden uten konsekvenser verken for individet eller for arbeidsgiver?

Hvis svaret er ja på dette spørsmålet, må det være tillatt å antyde at vi står overfor en form for falsk solidaritet, pesudosolidaritet.

Litt mer: Det blir da forståelig at LO og NHO står skulder ved skulder i et forsvar for en sykelønnsordning som fratar alle parter (økonomisk) ansvar for den krevende og smertefulle prosessen det er å se kritisk på sin egen praksis, eget arbeidsmiljø og egen selvfortolkning.



Interessante tanker, synes jeg da.

[Jessica]

Det er alltid viktig å se på de ordningene man har og vurdere om de burde endres. Det som er viktig da er at man skille "klinten fra hveten". Politikerne sier stadig at det skal lønne seg å jobbe. Selvfølgelig skal det lønne seg å jobbe. Samtidig må man ta vare på de som faller utenfor arbeidslivet. Vi kan ikke få forhold der man havner i fattigdom, fordi en blir syk.

Arbeidsgiverne må også gå seg selv i sømmene. I dagens arbeidsliv er det lite plass for folk med redusert arbeidsevne. Man skal prestere og stå på for sin arbeidsgiver. Inkluderende arbeidsliv har vist seg å være vanskelig å gjennomføre. Det offentlige kan vedta og vedta, men det hjelper ikke så lenge det ikke er rom for mennesker med redusert arbeidsevne i arbeidslivet. Vi som kollegaer må også tenke på hvordan vi møter de som er syke på vår arbeidsplass.

[ullmor]

Hvis folk vil demonstrere sin dumhet, så vær så god. Vis meg gjerne den jobb som tilsvarer et par "Harryturer" i året, har ikke hørt om en slik jobb til nå...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Hvis folk vil demonstrere sin dumhet, så vær så god. Vis meg gjerne den jobb som tilsvarer et par "Harryturer" i året, har ikke hørt om en slik jobb til nå...

Kathrine Moholt og Tommy Steine i "Allsang på Grensen." :hjelpsom: