Hva er dine tre hjertesaker?

[him]

Nå har jo diskusjonen dreid litt. Når det gjelder distrikter/sentrale strøk så er det en del selvfølgeligheter her. Ja, det er mange flere dyktige, kompetente mennekser i byene enn på landet - av samme grunn som det er flere psykotiske drapsmenn der. Og samer, og homofile. Grunnen til at det er mer av alt i de store byene er at det er flere folk der.

Jeg har selv flyttet fra et mindre sted til en by, og personlig trives jeg best her hvor jeg bor nå. Hovedgrunnen er at det er flere interessante jobber her (og grunnen til det er akkurat den samme som at det er flere voldtekter her, flere fylleslagsmål, flere teaterstykker, flere korps - det er flere folk her.)

Men jeg skjønner godt at mange vil bo i distriktene. Det er andre kvaliteter som kan trekke. Slow life, billigere, muligheten til å være "kongen på haugen", nærhet til naturen, husdyrhold (5 åringen vil vi skal få oss ponny i hagen, sånn apropo ). Og de fleste av oss blir ikke så syke at vi må til sykehuset i luftambulanse. Jeg ser at flere her er skremt over hvor lite legene i distriktet kan - jeg kan helt egenopplevd forsikre dere om at det finnes en god del idiotiske leger i byene også (faktisk flere enn på landet. Og grunnen er den samme som før)

Men så er det hvor mye vi (som i samfunnet) bør betale for ha et distriktsnorge? Der er jeg mer usikker, og hovedgrunnen til dette er egentlig at jeg vet hvor lite om hva vi betaler i dag. Jeg vet at vi har skattelette for å bo i Nord-Troms og Finnmark (og Svalbard er det jo mye særfordeler på, men det er jo ikke norsk territorium) og jeg vet at man får ettergitt noe studiegjeld. Subsidieringen av landbruket synes ikke jeg har så mye med distriktene å gjøre. Nå holder vi vel på å gjøre om subsidieringen for å få den mer lik den som er i EU, men tidligere gikk jo mesteparten av subsidieringen til storbøndenen på østlandet (fordi subsidieringen premierte produktivitet, og der er det forhold for strore gårder med stordriftsfordeler.)