Å ikke bruke barnets fornavn

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Jeg vet jo av noen som gjør det, og der er det f.eks slik at barnet er oppkalt etter sin foreldre og besteforeldre og at mellomnavnet da blir brukt slik at det ikke skal være tre med samme navn.

Vi bruker stort sett bare navn nr. 2 av de grunnene nevnt over her av Bauche. Det blir for mange "Ole" (la oss si han heter Ole Johan)og forholde seg til om vi skulle brukt det første navnet. I tillegg var det helt uaktuellt fra samboer sin side å bare kalle ham "Johan"(som var "mitt" navnevalg) all den tid de har hett Ole i mange generasjoner. Så da er å bare kalle ham Johan ett kompromiss. Han heter egentlig Ole Johan. Vi rundt ham sier Johan og de som vil kan si Ole Johan.
Men bare Ole, det heter han ikke *totalt navneforvirret*

Men at dette på noen måte skulle være sårt kan jeg ikke forstå. Han kan jo selv velge hvilke navn han vil bruke. Har aldri opplevd at folk med dobbeltnavn har syntes at det er sårt at bare det ene blir brukt. Faktisk har jeg mere inntrykk av at folk synes det er mere praktisk å bruke bare ett navn.
Poenget med å gi to navn for vår del, var for å følge en lang tradisjon i min samboers familie, samtidig som jeg fikk ha noe å si også.

[tink]

rker ikke lese de to siste sidene:

Dersom jeg (Ingrid) har ei venninne som velger å kalle seg bare Margrethe, når hun egentlig heter Ingrid Margrethe, så tenker jeg ikke noe særlig over det - uansett hvorfor hun har valgt bort det første (mitt navn). Samme om navnet hadde vært først eller sist av flere.

I ungdomstida hadde jeg ei venninne med dobbeltnavn, nr var da svært gammelmodig (Helga/Olga) mens nr 2 var ti på topp og mer vanlig for vår aldersgruppe. Da vi ble kjent som 13-åringer så ba hun oss bruke navn nr 2. Etter at vi begynte på videregående gikk hun over til navn nr 1 fordi hun da syntes det var stiligere/tøffere. Det var uvant i begynnelsen, men jeg tror verken foreldrene hennes eller andre tenkte at det skulle være noe leit.

Våre barn har bare ett fornavn, for selv synes jeg at navn skal brukes - men at jeg synes det betyr ikke at jeg orker å bli lei meg eller såret dersom navnene blir endret av kompiser eller annnet. De ligger an til å bli kalt tobben og siggen (ikke særlig pent, men altså ).

Synes faktisk det er artig å sammenlikne kallenavn rundt om i Norge - det samme navnet blir ofte uttalt forskjellig på ulike dialekter og lettvintløsninger er også preget av dialekt og sosiolekt.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hadde du vært like prinsippfast om navnet ditt hadde vært Borghild Henriette?

Tja, mulig. Jeg skjønner ikke visten med å gi noen to navn hvis det ikke skal brukes. (Altså, jeg blåser i hva andre gjør) Dette med navn er egentlig et litt ømt punkt hos meg. Jeg hater å ha to navn, ingen husker det og jeg må alltid stave navnet. Men nå heter jeg jo engang det, og jeg har aldri kommet på å bare bruke ett av navnene.

Gutta mine skulle ikke under noen omstendigheter ha to navn.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Eller Ingvald Analius, som en slektning av meg het?

Hadde jeg hett det hadde jeg fjernet navn nr to så fort det lot seg gjøre.

[Maverick]

Jeg har to navn selv, og går under en rekke kjælenavn, noen bruker også kun det første, og veldig mange bruker også bare det andre. Det gjelder stort sett ikke-norske, som lager kallenavn (nei, kjælenavn er mye koseligere!) basert på navn nr. 2.

Jeg ser lissom ikke problemet. Om noen roper opp hele navnet mitt, så er jeg fortsatt klar over hva jeg heter.

[Anne C]

Hvis noen roper Anne til meg så skjønner ikke jeg at det er meg det ropes på. Men det er jo fordi jeg alltid har brukt begge navnene.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Tja, mulig. Jeg skjønner ikke visten med å gi noen to navn hvis det ikke skal brukes. (Altså, jeg blåser i hva andre gjør) Dette med navn er egentlig et litt ømt punkt hos meg. Jeg hater å ha to navn, ingen husker det og jeg må alltid stave navnet. Men nå heter jeg jo engang det, og jeg har aldri kommet på å bare bruke ett av navnene.

Gutta mine skulle ikke under noen omstendigheter hatt to navn.

Dette skjønte jeg ikke helt. Du skjønner ikke vitsen, men bryr deg ikke om hva andre mener? Skjønner du fortsatt ikke vitsen selv om vi er mange som har kommet med eksempler på hvorfor man velger flere fornavn selv om de ikke skal brukes? At det er oppkalling, tradisjon, et navn som betyr noe for helheten, selv om det bare er på papiret? At man har kommet til enighet, foreldrene i mellom, altså. At man har gjort grandtante Ditt-og-datt glad og styrket tilhørighet til den delen av familien.
For meg er Kløver begge navnene sine, selv om vi bare sier "Kløver". Hun er også fullt klar over begge navnene, og identifiserer seg med begge. Det har med betydningen av dem å gjøre også. For meg er betydning og opphav viktig, og et navn er en gave som er en del av identiteten selv om det ikke nødvendigvis er i bruk muntlig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Hvis noen roper Anne til meg så skjønner ikke jeg at det er meg det ropes på. Men det er jo fordi jeg alltid har brukt begge navnene.

Nettopp derfor det er schmart å venne seg til alle komboer. /

Ble du aldri kalt AC, altså?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Dette skjønte jeg ikke helt. Du skjønner ikke vitsen, men bryr deg ikke om hva andre mener? Skjønner du fortsatt ikke vitsen selv om vi er mange som har kommet med eksempler på hvorfor man velger flere fornavn selv om de ikke skal brukes? At det er oppkalling, tradisjon, et navn som betyr noe for helheten, selv om det bare er på papiret? At man har kommet til enighet, foreldrene i mellom, altså. At man har gjort grandtante Ditt-og-datt glad og styrket tilhørighet til den delen av familien.
For meg er Kløver begge navnene sine, selv om vi bare sier "Kløver". Hun er også fullt klar over begge navnene, og identifiserer seg med begge. Det har med betydningen av dem å gjøre også. For meg er betydning og opphav viktig, og et navn er en gave som er en del av identiteten selv om det ikke nødvendigvis er i bruk muntlig.

Jeg skjønner jo at andre mener andre ting en meg. Og at unger blir oppkalt osv. Jeg bare liker ikke dobbletnavn fordi jeg ikke liker det selv. Og jeg ville ikke at at gutta mine skulle ha det. Og igjen, jeg blåser i hva andre gjør. Jeg kan vel likevel ha min mening?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nettopp derfor det er schmart å venne seg til alle komboer. /

Ble du aldri kalt AC, altså?

Nope, men Anca . Det likte jeg i allefall ikke. Jeg har sett i ettertid at jeg burde ha vent meg til begge navnene hver for seg, eller i allefall navn nr to. Anne synes jeg er et så "lite" og stusselig navn.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg skjønner jo at andre mener andre ting en meg. Og at unger blir oppkalt osv. Jeg bare liker ikke dobbletnavn fordi jeg ikke liker det selv. Og jeg ville ikke at at gutta mine skulle ha det. Og igjen, jeg blåser i hva andre gjør. Jeg kan vel likevel ha min mening?

Selvsagt kan du jo mene hva du vil om bruken av navn, men du har tydeligvis oppfattet hva som er vitsen med å velge flere navn uten å bruke alle. Det var det jeg ikke helt forsto.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Du sier at du ikke liker dobbeltnavn, men samtidig sier du at du synes Anne alen er et lite og stusselig navn. Hva om foreldrene dine hadde hatt sterke prinsipper mot dobbeltnavn og kalt deg bare Anne?

Da måtte jeg jo bare forholde meg til det. Jeg heter Anne C..... og det er for meg ett navn. Anne alene har jeg ikke reflektert over fordi det ikke er meg. Jeg har aldri blitt kalt bare det. Jeg har to navn og begge har alltid blitt brukt. Jeg heter det jeg heter, men det er ikke dermed sagt at jeg liker det.

[Milfrid]

Ikke lest hele tråden (enda), den var laaang.

Vi har to barn, begge med to navn. Eldstemann bruker vi begge på, yngstemann kun første fornavn. Sånn ble det fordi eldstemann har to navn med en spesiell mening for oss (og henne). Yngstemann fikk to navn fordi det navnet han hadde, og som vi ville beholde, var såpass spesielt. Vi tenkte at det kanskje kunne være greit for ham med et vanlig norsk navn også. Navnene passer fint sammen, men vi bruker bare det spesielle, første navnet hans.

Jeg har aldri tenkt at vi gjør noen noe urett ved å bare bruke det ene navnet.

Det er vel egentlig bare vi foreldre (og eldstemann selv) som bruker begge navnene hennes konsekvent. Og det gjør meg ingenting. Jeg klarer ikke en gang å bli vagt irritert når mange legger trykket på feil stavelse i navnet hennes. Jeg kjenner at jeg har et meget avslappet forhold til navn, ja

Det eneste jeg reagerer negativt på er de som har to navn på barna, bruker et navn på ungen til vanlig, så begge fornavnene når de skal kjefte, og slenger på etternavnet i tillegg når de er skikkelig forbanna. Navn nummer to som kjeftenavn liksom?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg kjenner noen som ga førstemann to fornavn, og bare bruker navn nr 2, som er ganske spesielt. De sier at navn nr 1 fikk han så han kan bruke det om han ikke liker navn nr 2 selv...

Så kom yngstemann, og han fikk bare ett fornavn. Et veldig vanlig 10-på-topp navn. Han fikk altså ingen alternativer. Hva om han ikke liker sitt navn, da?

Jeg synes det er bittelitt snodig...

Begge kunne jo hatt fem navn hver og fremdeles ikke likt noen av dem.

Når det er sagt så har jo vi valgt en variant av det for nummer to. Men det var jo fordi gutten hadde hatt det spesielle navnet i et helt år før vi fikk ham, og vi tenkte at når vi skulle ta fram ham alt som var kjent og kjær, så kunne han i det minste få beholde navnet sitt.

Navn nr to fikk han fordi vi på det tidspunktet synes at navnet var såpass fremmedartet at vi tenkte at det kanskje kunne komme tider der han heller ville hete noe vanlig norsk.

Sånn i ettertid så synes vi jo ikke lengre at navnet hans er så spesielt, og selv de som var mest da vi beholdt navnet må nå innrømme at gutten virkelig kler navnet sitt usedvanlig godt. Han er nav navnet sitt

[Magica]

Mine har bare ett fornavn (hver) så jeg må slenge på etternavnet for "kjeftenavn".

[Zip]

Eg har sjølv to dobbeltnavn og brukar begge.
Alle mine har eit fornavn.
Eg hadde ikkje gitt dei dobbeltnavn utan å bruke begge navna.

[Olympia]

For meg er det mest en kulturgreie, i mange land har de fleste to fornavn hvor bare det første blir brukt. Jeg har selv to fornavn og bruker kun det første, men etter jeg ble voksen har jeg begynt å bruke begge to i jobbsammenheng.

Vi har gitt våre barn mellomnavn (som ikke blir brukt til daglig) som gjenspeiler mitt hjemland og min kultur- de første fornavnene deres er internasjonale og lett å bruke i begge landene vi har familie. I tillegg har Champion et tredje fornavn som betyr mye for oss foreldre, en oppkalling etter en kjent person som betyr mye for oss.

Jeg er også overrasket over at man kan bli sår over noe sånt som dette, forresten.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

(...) jeg må innrømme at det er pussig at en bror jeg kjenner som H*** konsekvent blir kalt M*** av kjæresten og alle studiekompisene.

Haakon Magnus?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Haakon Magnus?

Damn, jeg som trodde jeg var så anonym...:lysfontene:

[isola]

Jeg har to navn, og bruker navn nr 2. Eller jeg bruker navn nr 2 med a-ending. Si jeg heter Kari Anne da, og så kalles jeg helst Anna. Det er visst fryktelig vanskelig for enkelte folk å forstå det, men dem om det. Navn nr 1 er bare ikke meg, skal de bruke det får de værsågod bruke hele.